
Amund Valde er opphaver, musiker, produsent og grunnlegger av plateselskapet Penthus Music.(Foto: Simen Elgsås, Penthus Music)
– TONO må mobilisere blant yngre medlemmer
– Burde ikke TONO bruke ressursene sine på å mobilisere og appellere til folk som meg og vennene mine, som forhåpentligvis skal motta vederlag fra TONO i mange år fremover? Opphaver og produsent Amund Valde var for første gang på TONOs årsmøte sist uke.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. En versjon av innlegget ble først publisert som en post i en gruppe på sosiale medier.
Av Amund Valde, opphaver, musiker, produsent og grunnlegger av plateselskapet Penthus Music

Amund Valde ved miksebordet. (Foto: Privat)
I forrige uke var jeg for første gang på TONOs årsmøte, og jeg er ganske sjokkert over opplevelsen.
For det første var jeg en av de yngste i rommet. Jeg satt sammen med to jevnaldrende kompiser – én med stemmerett og én uten. Vi kom først og fremst for å lære mer om TONO; om politikken, strukturen og sakene det kjempes for. Det vi møtte overrasket oss.
Det var et lite sjokk hvor få unge låtskrivere og produsenter som var til stede. Enda mer sjokkerende var det hvor sterkt vi følte at vi ikke hørte hjemme der. Det var også skuffende hvor negativ stemningen opplevdes. Flere saker kom opp hvor vi tenkte: «Dette er jo en no-brainer! Kult og innovativt!» Likevel ble de stemt ned umiddelbart. Det skjedde flere ganger.
Det må mobiliseres blant yngre medlemmer. Ikke bare av folk som meg, som heller ønsker å delta og bidra til å utvikle TONO enn å melde overgang til STIM, men også av TONO selv.
Om jeg husker riktig, er det over 45 000 medlemmer, rundt 6 000 med stemmerett, og cirka 300 som faktisk valgte å bruke den. Det høres ikke ut som et demokrati for meg. Det høres mer ut som et skalkeskjul. Stormen TONO står i nå, skyldes kanskje de samme problemene jeg la merke til forrige uke, men som andre har vært lei av i mange år.
Det jeg sitter igjen med, er inntrykket av at en gruppe eldre medlemmer – én generasjon over meg, og en mindre andel fra generasjonen før dem – i stor grad stemmer for seg selv og ikke for fremtiden.
Det virker som om de mobiliserer, planlegger og legger mye tid og energi i å sørge for at TONO ikke endres, fordi dagens system gagner dem. Jeg vet ikke, det er bare inntrykket mitt.
Burde ikke TONO bruke ressursene sine på å mobilisere og appellere til folk som meg og vennene mine, som forhåpentligvis skal motta vederlag fra TONO i mange år fremover, i stedet for å falle rett i fella til det jeg – med fare for å bruke et litt slitt uttrykk – vil kalle en boomer-mentalitet? Det virker nesten som om den konservative bølgen også har nådd TONO.
Ledige stillinger
Jeg har snakket med mange venner som ikke var til stede om opplevelsen min. Jeg tenkte at irritasjonen jeg satt igjen med, kom til å gi slipp etter hvert. Det har den ikke gjort.
Jeg kommer naturligvis til å jobbe aktivt for å mobilisere unge medlemmer før neste års møte, men jeg forventer det samme av både generasjonen over meg og TONO selv.
Fremtidens medlemmer og bidragsytere er det viktigste TONO har, og det kan ikke undergraves.












