Målet om mye enklere klarering av musikk til film, tv og reklame, sliter i møte med virkeligheten. Det å forhandle fram best mulig avtale fra synk til synk står i veien.

Ary ble mye strømmet etter synk i TV-serien Nobel, © Olav

– Det er aldri ferdigklarert.

Det sier Johan Husvik i The Orchard-eide Phonofile. Han er en av de få her til lands som bærer tittelen music supervisor, som i Phonofile-sammenheng innebærer at han hjelper plateselskapene i Phonofile-stallen med å få plassert låter i filmer. I tillegg ser han opplæring av filmbransjen i synk og rettigheter som en viktig oppgave.

(La gå at en music supervisor, eller musikkrådgiver, strengt tatt jobber for filmprodusentsiden og ikke for musikksiden.)

Behovet for godkjenning av musikkbruken i hvert enkelt prosjekt er en av grunnene til at Husvik mener at forenklingsambisjonene ikke er så lette å gjennomføre i praksis.

– Rettighetshaverne må jo ha mulighet til godkjenne bruken, og være enige i at dette er en kontekst de har lyst til å være med i, sier han.

Johan Husvik Foto: Gunhild Mathea Olaussen

Mest for det private
Han tror at forenklet klarering vil fungere best i det han kaller privatmarkedet.

– Det vil si folk som trenger musikk til bryllupsvideoer og lignende. For større produksjoner fungerer det ikke så bra.

– Jeg tror også at de som klareres gjennom såkalt enkle løsninger går glipp av mye penger.

Ikkesålett.no
For fire år siden ble web-tjenesten EnkelKlarering etablert med musikk fra selskaper som er medlemmer av FONO og norske musikkforlag. Målet var å kunne forhåndsklarere en stor mengde norsk musikk, for å gjøre veien kortere til bruk av norsk musikk i film.

Tjenesten eksisterer fortsatt, men veien fram mot den forenklingen som mange ønsket seg har ikke vært så lett. Initiativtaker Jan Paulsen, som stadig driver EnkelKlarering, innrømmer at for få selskaper har lagt inn musikk, og forteller at henvendelser om bruk ofte ender i at han gjør jobben med å gjennomføre avtaler med rettighetshaverne.

Paulsen peker imidlertid på at manglende vilje til å betale for musikk er det store problemet for synk-markedet i Norge.

– Problemet i dag er ikke at det mangler musikk på en tjeneste som EnkelKlarering, men at markedet for synk-avtaler er syltynt, og både film og reklame ønsker å bruke minst mulig penger på musikk, sier han.

Enkelt svar på vanskelig spørsmål?
Musikkforleggerne, hvor forlegger Kai Robøle (til daglig Arctic Rights Management, og Waterfall Music) er styreleder, eier 30 prosent av EnkelKlarering. Robøle har imidlertid konkludert med at det slett ikke er så helt enkelt å forenkle klarering.

– Det er ikke alltid det fungerer med et enkelt svar på et komplisert spørsmål. EnkelKlarering er litt der. Det er faste tariffer. Men det er ingen kilopris for hva det skal koste å bruke musikk i en sammenheng, sier han.

Han viser til at standardprising kan være et problematisk konsept for eksempel i synk-sammenheng.

– Det kan ikke koste det samme å bruke A-ha som det koster å bruke et ukjent indieband.

Kai Robøle Foto: Willy Martinsen/TONO

Robøle peker videre på at en del av materialet som er lagt inn til EnkelKlarering ikke kan klareres enklere enn annen musikk. Selv vil han heller ikke legge inn musikk i tjenesten, av flere årsaker.

– Vi har co-publishingavtaler på alt. (Her er de to viktigste forlagsavtalene i denne sammenheng: Co-publishing – et forlag som Waterfall bygger katalog for co-publishers penger. Partene eier rettighetene 50/50. Som del av dette får Waterfall også tilgang til avtalepartnerens tjenester utenfor Norge/Norden. Sub-publishing – Waterfall kjøper tjenester internasjonalt i bytte mot en andel av inntektene (ikke rettighetene). Waterfalls mål er å gå fra co-publishing- til sub-publishingavtaler. Red.anm)

– Jeg har ingen sjans til å få et internasjonalt selskap, som for eksempel eier 50 prosent av rettighetene, til å godta at musikken skal legges i et system der den prises flatt. Vi snakker om selskap med store kjente artister og kataloger, med tyngde til å presse prisene opp. De vil aldri la noen andre bestemme prisnivået for sin musikk, de vil bestemme dette selv.

Han viser dessuten til at det vil ødelegge for EnkelKlarering om det ligger musikk der som ikke kan klareres enkelt.

– Da vil kundene bli borte, sier Robøle.

Jan Paulsen i EnkelKlarering har likevel funnet en slags løsning på dette. Den går ut på at han ofte tilbyr seg å gjøre klareringsjobben selv når han får forespørsler om bruk av musikk som ikke ligger ferdigklarert inne i basen.

– Jeg er pensjonist og trives med å gjøre klareringsjobben, sier Paulsen, som legger til at EnkelKlarering omsetter for ca. en million kroner årlig.

Stor jobb for små bedrifter
I tillegg til det nevnte behovet for å forhandle om pris fra synkavtale til synkavtale, peker Paulsen på at mange selskaper rett og slett ikke har tid og ressurser til å gjøre jobben med å legge låter inn i tjenesten.

Med Paulsens hjelp gjorde Ballade, for anledningen i rollen som reklamefilmprodusent, en liten test av tjenesten. For 32 400 kroner pluss moms fikk vi raskt rettighetene til å bruke 30 sekunder av en forhåndsklarert, norsk poplåt i Norden i en periode på tre måneder.

I tillegg måtte en eventuell kringkaster ha betalt TONO-vederlag for visninger av reklamefilmen.

Nordisk lettelse
NCB (Nordic Copyright Bureau) har en avtale med rettighetshaverne om hvem som klarerer musikk til hvilke typer produksjoner.

– Rettighetshaverne håndterer selv de mest kommersielt verdifulle synkroniseringer, som for eksempel i spillefilm og reklame. NCB håndterer generell musikkbruk på TV-området og andre mindre produksjoner (for eksempel kortfilm og dokumentarer som ikke får kinovisning). For produksjonene NCB kan klarere, gjelder at vi kan gi lisens til all musikk (både nordisk og internasjonal musikk) når en produksjon blir vist i Norden og Baltikum. Skal en produksjon derimot vises utenfor Norden og Baltikum, kan NCB gi lisens til all nordisk/baltisk musikk, skriver Gina Rosland Eide i NCB til Ballade.

Les også: Slik synker du ”musikk for jente 16 år”

For ikke-nordisk og baltisk musikk forteller hun at NCB kan hjelpe produsentene med å finne frem til riktig rettighetshaver.

Denne virksomheten i NCB hentet i 2016 inn 8.5 millioner lisenskroner.

Lang sjekkliste
Robøle, som har fått på plass flere synkavtaler med amerikanske produsenter, beskriver en jungel av avtalepunkter.

– Det handler om territorier, sendeflate, nasjonal og lokal tv, kabeltvnettet, og tidsbegrensning, og kanskje ulike tidsbegrensninger for forskjellige plattformer.

Han sier at profesjonaliseringen i USA har kommet mye lenger når det gjelder synk. I Norge er bransjen nesten ikke-eksisterende, i følge Robøle. Husvik, som altså er en av få som jobber med dette, er jo heller ikke lenger frilans musikkrådgiver..

– Selv om synkmarkedet i Norge er lite, og det er kort vei mellom et begrenset antall aktører, så er det ofte tungt å få gode avtaler på plass. En av grunnene til dette er at de norske film- og musikkbransjene ikke har etablert noe godt system for å håndtere synkroniseringssaker, sier Robøle.

Verdifull eksponering?
Både Husvik og Robøle bekrefter at rettighetshavere ofte blir møtt med løfter om stor eksponering når prisen skal diskuteres. Og begge advarer musikksiden mot å ha for stor tro på markedsføringseffekten av synkroniseringsavtaler.

– Det er mange som snakker om god eksponering. Men det er avhengig av så mange ting. Det er avhengig av om den låten du har tenkt å bruke er aktuell for denne artisten på dette tidspunktet, om artisten trenger eksponering på det tidspunktet da tv-serien kommer, om tv-serien eller reklamen henvender seg til en målgruppe som betyr noe for artisten, og om det er en tv-serie eller et produkt som artisten ønsker å forbindes med. Er du artist i Norge skal du ha kredibilitet på et eller annet nivå. Det er ikke alle produkter, tv-serier eller tv-program som vil gagne deg i forhold til å opprettholde kredibiliteten mot din målgruppe. Det er masse forbehold hvorvidt noe er god eksponering, forklarer Robøle.

Les også: Drømmer du om global suksess i neste SKAM? Glem det!

Husvik oppfordrer artister til å tenke seg godt om. En låt plassert i en reklamefilm risikerer å bli brukt opp. Den kan ikke brukes i flere filmer, og når betalingen for eksempel er 15 000 kroner, kan det være lurt å vurdere om det er verdt det i det lange løp.

På den andre siden kan det jo være at produsenten kan gå inn i et større samarbeid om marketing, sier han, og viser til eksempelet Ary og tv-serien Nobel, der en ny Ary-låt ble brukt.

– Den ble sluppet som singel samtidig som Nobel på kom på TV. Da gikk også produksjonsselskapet ut og frontet låten, så vi fikk ekstra marketing. Vi så på strømmetallene at den låta toppet hver søndag og mandag, større og større hver uke.

Nå er Nobel solgt til en rekke land, og Husvik kan registrere den samme trenden i alle landene.

– Ary har blitt en av våre mest strømmede artister. Vi kan helt klart si at den synken var viktig for Ary, sier Husvik.

Publisert:

Del: