NRK-produsent Tore Fossbakken forteller hvordan Skam-redaksjonen jobbet med musikk, og hva han ønsker seg av artister og plateselskap for kommende produksjoner.

Skam Foto: NRK

Egentlig skulle vi lage en enkeltstående, større sak om P3-serien Skam. Saken skulle handle om den ambisiøse musikkbruken i serien, om betydningen bruken av musikk har hatt for de aktuelle artistenes videre karrierer, og ikke minst om NRKs muligheter for å kunne gjenta sin største, internasjonale suksess kanskje noen sinne, uten at det ender med geoblokking på grunn av manglende musikkrettigheter.

Hva skal forleggere ha på plass for å gi tillatelse til musikkbruken i en slik serie? Hva med plateselskapene? Artistene? Komponistene? Låtskriverne? Og hva må NRK eventuelt gjøre i forkant, etter lansering, eller så fort de kan?

Nye spørsmål kom også til: Hvor og hvor lenge kan musikken brukes? På hvilken medieplattform? Hvilken musikk? For hvilken målgruppe? Hva sier hvilke avtaler, og hva skal til for at noe er en avtale?

Forvirret? Det ble vi også.

Derfor har vi delt dette opp i flere saker, og i denne tredje saken tar vi for oss hvordan redaksjonen i NRK P3 jobbet med musikk og klarering, hvilke utfordringer de møtte, og hva som skal til for å få plassert musikk i kommende NRK-produksjoner.

Først: Hvordan ble musikken i Skam valgt ut?

– Låtene var veldig sjelden tilfeldig valgt ut. Det var veldig mye som måtte klaffe med en låt for at den kunne brukes i en scene. Det handlet selvfølgelig om tekstens innhold, men det måtte også passe til karakteren, sier musikkansvarlig for Skam og postprodusent i P3, Tore Fossbakken.

Musikkvalget ble ofte gjort av serieskaper og regissør Julie Andem før den respektive scenen ble skrevet, andre ganger underveis i skrivingen. Skjedde ikke det måtte enten Fossbakken eller andre i teamet trå til.

– Det ble en del brannslukkingsrunder av typen føkk it, vi må finne noe musikk.

– Hva gjorde dere da?

– Det var mye forskjellig. Vi søkte. Da vi for eksempel skulle ha en låt om bromance gjorde vi noe så primitivt som å gå på Spotify og google nettopp ”bromance”. Det ble en norsk låt, Egil Ellevill, og den funket kjempefint. Der var også klareringsjobben ganske grei, ettersom den var automatisk klarert gjennom NRK P3 Urørt.

– Men det holdt jo ofte ikke å finne en låt med riktig tema. Det måtte også passe med melodi og stemning i scenen.

Det finnes mange digitale løsninger og databaser for musikk på nettet. Noen forsøker å vise fram forhåndsklarert musikk til video- og filmprodusenter, andre skal representere låtskrivere overfor film og TV. Til og med i Norge finnes en slik løsning, tjenesten Enkel Klarering, som ble etablert for noen år siden.

Fossbakken stoler imidlertid ikke på den informasjonen som er lagt inn i de digitale databasene, og bruker heller kontaktene han har i platebransjen, eller internt på NRK-huset.

– Når vi jobbet med Skam så satt vi jo vegg i vegg med musikkredaksjonen i P3, og der var det mange musikkyndige folk til å hjelpe oss. Vi ble selvsagt fora med mye inspirasjon bare av å sitte der. Så det var en klar fordel, sier han.

Tore Fossbakken Foto: Aslaug Olette Klausen

Målgruppen bestemmer
Han mener at Skam-redaksjonen kanskje til og med kunne ha jobbet enda tettere med de musikkyndige i naborommet. Samtidig understreker Fossbakken at de ikke ville være en del av det han kaller P3-flyten når det kom til musikk.

– Vi ville også ha annen inspirasjon enn den fra segmentet P3 retter seg mot. Vi ville ikke sitte fast i radiolistene, ettersom vi skulle speile en annen virkelighet enn den de speiler. Vi har vår egen filosofi, uten at man skal legge for mye i dette. Men når vi har valgt musikk, så skal det ikke være fordi den er listet på P3.

– Hva hører du etter når du skal finne musikk?

– I Skam handlet det om å forstå hvem som skal høre på musikken. I dette tilfellet var målgruppen altså jente 16 år. Da må man gjøre research og finne ut hva de liker, og hva de ikke vet at de kan like. I tillegg var det noe musikk vi elsket selv, som vi mente de fortjente å få høre. Og som vi trodde de ville like.

– Generelt er det snakk om tydelig musikk. Tydelig i lydbildet, og tydelig i tekstlinjene. Om teksten er viktig for scenen er det viktig at det er lett å få med seg det som synges. Stemningen, uavhengig av i hvilken retning, bør også være lett å forstå, sånn at den snakker tydelig til mottakeren.

Fossbakken understreker at musikk alltid vil krige mot eller snakke med et bilde. En låt som tar mye plass kan fort føre til for mye støy til at det fungerer i sammenhengen.

– Mye av musikken i SKAM var norsk. Var det med vilje?

– Det var en kombinasjon av to ting, og jeg er ikke sikker på hva som kom først. En kjempestor fordel ved å synkronisere inn norsk musikk var at produksjonen føltes enda nærmere norske 16-åringer, som var målet i dette tilfellet. Hadde vi bare brukt utenlandsk musikk hadde vi distansert oss.

– Samtidig tvinges norskbruken frem fordi reglene til IFPI og FONO er ulike i forhold til antall sekunder, sier Fossbakken.

Når NRK bruker musikk i tråd med rammeavtalene (se under) kan kringkasteren bare spille 60 sekunder av musikk fra internasjonale artister som har lisensiert musikk gjennom IFPI-selskap for bruk i Norge. For musikk gitt ut av norske artister på norske selskap tilknyttet IFPI eller FONO er det derimot ingen tidsbegrensninger. Alt annet må det forhandles enkeltvis om.

Innenfor og utenfor avtale
NRK har rammeavtaler med IFPI, FONO og TONO som innebærer at NRK betaler en fastsatt sum til rettighetsorganisasjonene, som så fordeler pengene videre. En del av materialet som ble brukt i Skam var ikke dekket av disse avtalene. Her ble det gjort individuelle avtaler med rettighetshavere. NRK går ikke ut med verdiene av disse avtalene. Men Fossbakken erkjenner at det nok ikke var noen av rettighetshaverne bak musikken i Skam som ”virkelig har fått kose seg med de summene NRK har gitt dem, dessverre”.

På grunn av merarbeidet med forhandlinger for redaksjonen er det også mindre sannsynlig at en rettighetshaver som ikke er medlem i FONO eller IFPI vil bli brukt i NRK-produksjoner generelt. Når det gjelder internasjonale artister og selskap vil det knapt skje, med visse unntak. For norske aktører vil det avhenge av hvor gjerne NRK vil ha akkurat denne låten.

I arbeidet med Skam ble det gjort flere feil ved klarering av enkeltlåter. Dette gjaldt særlig låter som ikke var tilgjengelige gjennom rammeavtalene, enten fordi de ikke var lisensiert for bruk i Norge, eller fordi rettighetshaveren var uavhengig av organisasjonene. Noen av disse feilene kan ifølge Fossbakken tilskrives en misforståelse om det han kaller hullet, altså låter som faller utenfor rammeavtalene. For noen år tilbake ble disse dekket opp av de andre organisasjonene, og noen trodde at situasjonen fortsatt var slik.

Fossbakken mener at det er vanskelig å helt unngå feil ettersom det er krevende å få oversikt over alle rettighetshavere til et stykke musikk. Det kan også være uklart om alle rettighetene i et musikkstykke er innenfor og utenfor rammeavtalen, og bransjen selv har heller ikke alltid de riktige svarene. For å lette sin egen arbeidshverdag skulle han gjerne sett at flere uavhengige artister organiserte rettighetene sine under en av paraplyorganisasjonene, ettersom det tar kortere tid å få avklart om noen er dekket av avtalen, enn å gå inn i forhandlinger.

Velvilje men ikke salg
NRK skal nå ha gjort opp for seg overfor nær alle de berørte rettighetshavere. Men fortsatt står enkeltsaker uløste. Flere scener har også blitt klippet om, og fått ny musikk etter tvister. Dette må imidlertid ikke forveksles med bakgrunnen for at serien ble geoblokket.

Les også: Drømmer du om global suksess i neste SKAM? Glem det!

– Endret geoblokkingen noe på jobben din?

– Ja. Det gjorde det. Vi satte i gang en gigantisk prosess for å forsøke å kjøpe ut all musikken for å selge Skam.

Geoblokkingen førte nemlig til stor interesse fra utenlandske tv-selskap for å kjøpe den ferdiglagde serien, ettersom det allerede eksisterte et stort engasjert publikum i de respektive landene.

– Vi begynte å kartlegge pris og om det var mulig. Det er jo snakk om rundt 200 låter. Og vi var på ganske god vei til å få en rammeavtale med IFPI og FONO, og flere forlag. Vi møtte masse velvilje der ute. Men vi så etter hvert at det ble både vanskelig og dyrt.

– Etter hvert som tallene begynte å komme inn for hva vi måtte regne med å betale, ble det klart at selv etter å ha solgt til store markeder som USA, Canada, England og andre, så kom vi til å gå i minus. Kostnadene med å kjøpe ut musikken internasjonalt ville bli for dyrt. NRK som lisensfinansiert kanal kunne ikke bruke penger på at en amerikaner skulle få se Skam, så vi måtte legge hele greia død.

– Var det etterklareringen som ble for dyr?

– Nei. Jeg tror at i en del andre tilfeller vil etterklarering være dyrere. Men i vårt tilfelle møtte vi veldig mye velvilje. Litt fordi Skam-fenomenet var blitt så kredibelt møtte vi sjelden urimelige summer. Det var stort sett lett å argumentere for at folk skulle være med på dette prosjektet.

– Men skulle vi ha klarert for internasjonal bruk i forkant, hadde det ikke vært den samme musikkbruken i Skam. Så enkelt er det. Vi hadde ikke hatt sjans, med de ressursene vi hadde, hvor det egentlig bare var jeg som satt med rettighetsarbeidet.

Løsningen for NRK har dermed vært å selge konseptet Skam til ganske mange land. Musikkrettigheter er ikke en del av dette, salget medfører at det lages nyproduksjoner.

Les også: NRK har lov til å dele musikk i sosiale medier – men sier de ikke kan rapportere ennå

Noe annet enn drama
Fossbakken jobber i dag med andre, og kommende prosjekt i NRK. Arbeidsformen og metodene er omtrent de samme som under Skam. Det vil si at de også er ganske annerledes enn hvordan NRK Drama eller andre produksjonsselskaper jobber.

– NRK Drama har et helt annet mandat. De lager i utgangspunktet noe som skal selges. Det betyr at når de skal klarere en låt så må de klarere den herfra til evigheten i alle mulige former. De kan derfor ikke bruke IFPI og FONO-avtalen, slik vi gjør.

– Økonomien blir en annen. Prosessen blir en annen. Og det betyr at de ikke kan bruke den samme massen av musikk.

Skulle det blitt laget en serie av samme type som Skam igjen, ville Fossbakken derfor ha sagt nei til å jobbe utfra en idé om videresalg.

– Det handler om målgruppen. Vi hadde ikke kunnet lage den best mulige serien for «jente 16» om vi skulle gjøre det annerledes. Vi hadde ikke speilet hennes liv om vi ikke hadde kunnet bruke akkurat denne musikken. Produksjonsmusikk vil ikke speile det på samme måten som kommersiell musikk.

– Hva bør artister som vil synkes i fremtidige P3-produksjoner gjøre?

– Artister må gjerne kontakte meg direkte, så jeg kan bli bevisst på dem. Generelt sagt til hele bransjen: Gjør dere tilgjengelige!

– Det er ofte umulig å finne kontaktinformasjon til artister og opphavere, ofte også til managementet. Ganske ofte finner jeg ikke kontaktinformasjonen til artister jeg har lyst til å bruke, eller hvem som sitter på rettighetene. Det holder ikke med info @ en eller annen epostadresse. Dette er en stor frustrasjon i min jobb.

Alle må bli bedre
For fremtiden håper han at NRK også kan få på plass en selvstendig music supervisor for hele mediehuset, utover rettighetsavdelingen. Dette handler også om å forstå den kreative siden av musikkbruken, og gi bransjen et tydelig kontaktpunkt for flere redaksjoner.

– Vi må skjerpe oss også. Det er lett å klage på bransjen. Den er noe av det mer uoversiktlige jeg har vært borti når det gjelder å finne ut både rettigheter og annet. Men vi er ikke så mye bedre selv. Kommunikasjonen bør organiseres bedre, begge veier.

Så langt kom vi altså i vår historie om Skam. Hva en music supervisor eventuelt gjør for å gjøre synk og klarering enklere, og om det faktisk finnes noen enkel løsning for klarering av musikk. Se det vil vi gi flere svar på i neste sak.

Publisert:

Del: