Eller legg det i hvert fall langt ned i planen. Å kjøpe internasjonale rettigheter for tilsvarende mengde innkopiert musikk er både for dyrt og tidkrevende for NRK.

Fra SKAM sesong 4, © NRK

Egentlig skulle vi lage en enkeltstående, større sak om P3-serien SKAM. Saken skulle handle om den ambisiøse musikkbruken i serien, om betydningen bruken av musikk har hatt for de aktuelle artistene, men aller mest om mulighetene for å kunne gjenta NRKs største, internasjonale suksess kanskje noen sinne, uten at det ender med geoblokking på grunn av manglende musikkrettigheter.

Hva skal forleggere ha på plass for å gi tillatelse til musikkbruken i en slik serie? Hva med plateselskapene? Artistene? Komponistene? Låtskriverne? Og hva må NRK eventuelt gjøre i forkant, etter lansering, eller så fort de kan?

Vi fikk mange forskjellige forklaringer, og satt igjen med flere spørsmål, ikke minst om hvilke utfordringer den nye medievirkeligheten skaper for ulike rettighetshavere på ulike plattformer, i ulike territorier, med varierende tariffer og avtaler av ymse varighet.

Forvirret? Det ble vi også.

Derfor har vi delt dette opp i flere saker, og i denne andre saken tar vi for oss hva som skjedde med SKAM.

Lars Hustoft i studio. Foto: Privat

Uventet døråpner
– Jeg må innrømme at jeg ikke helt tenkte at den lille onlineserien på p3.no skulle få sånne enorme ringvirkninger. SKAM vil for alltid være et veldig godt eksempel på hvordan en synk kan åpne dører, sier Gabrielles manager Lars Hustoft til Ballade.

”Synk” er kort for synkronisering, som innebærer bruk av musikk til levende bilder. (”Innkopiering” er et annet ord for det samme.) I debatten om hvordan norsk musikkbransje kan vokse seg sterkere pekes det ofte på at synk er en inntektskilde som utnyttes for dårlig av artister, plateselskaper og forlag.

Gabrielles Fem fine frøkner kan i skrivende stund notere 36,9 millioner strømminger på Spotify, mye takket være SKAM, i tillegg til et større publikum i Sverige, noe som er mildt sagt uvanlig for artister som synger på norsk.

– Vi hadde laget en plan for 2017, som jeg måtte kaste i søpla de første dagene i januar da vi så hva som skjedde med låten i SKAM. Det ble noen ekstremt hektiske uker og måneder, sier Hustoft.

Mye mer musikk
Hustoft var imidlertid ikke den eneste som ble overrasket over nettseriens suksess. Det ble også NRK. Serien, som er skrevet og regissert av Julie Andem, hadde premiere 25. september 2015, og strakk seg over fire sesonger til den ble avsluttet 24. juni 2017.

Serieskaper Andem brukte musikk bevisst som dramaturgisk grep i serien, og en rekke scener hadde spesifikke låter som utgangspunkt, eller som sentrale elementer. Det ble spilt av rundt 175 ulike utgitte låter i serien, mye mer enn det som er vanlig i dramaserier.

IFPI stoppet spredningen
Serien lå åpen for hele verden i NRKs nettspiller frem til 13. januar 2017, da NRK innførte geoblokking av både NRKs spiller og NRK P3s «SKAM»-side.

– NRK har mottatt et krav fra IFPI Norge om umiddelbar geoblokkering av serien slik at den bare kan ses i Norge, fortalte NRKs advokat Kari Anne Lang-Ree om bakgrunnen for blokkeringen, til P3.no i januar 2017.

På P3.no sto det også at ”avtalene NRK har inngått for bruk av musikk i NRKs produksjoner dekker publisering til nordmenn i utlandet”. Lang- Ree understreket dessuten at NRK hadde ”rett til å publisere innholdet til nordmenn i Norge og i utlandet”. Mens platebransjen altså reagerte på at for mange andre enn nordmenn i utlandet så på SKAM, uten at NRK hadde betalt for internasjonale visningsrettigheter.

Marte Thorsby Foto: IFPI, © IFPI

Direktør Marte Thorsby i IFPI Norge forklarer til Ballade at utfordringene som oppsto med Skam kom som følge av at IFPI Norge kun dekker det norsk markedet.

– Vi har inngått avtale med NRK hvor vi lisensierer innkopiering og fremføring som skjer i Norge til norske brukere. Problemet med Skam var at serien også ble publisert til utlandet fra NRKs nettspiller, sier Thorsby.

– Kunne ikke NRK vite dette på forhånd?

– Jo, og avtalen dekker bare Norge. Det er NRKs ansvar å sørge for at dette blir fulgt. Det ble sånn sett ingen konflikt mellom oss og NRK. NRK skjønte at de måtte begrense tilgangen til norske brukere (geoblokke, red.anm.).

Les også: NRK har lov til å dele musikk i sosiale medier – men sier de ikke kan rapportere ennå

Ingen, inkludert NRK, kunne forutse den gjennomslagskraften serien fikk i utlandet.

– NRK er forpliktet til å klarere bruken for sin tilgjengeliggjøring. I denne saken er de (NRK, red.anm.) forpliktet til å ta de nødvendige skritt for å sørge for at det som sendes bare er fra Norge til norske brukere, sier sjefen for IFPI i Norge.

Lovlig ulovlig?
Men sto det ikke på P3s nettsider at de hadde lov til å sende Skam også til utlandet?

Rett nok understreket P3-saken at innholdet ble sendt til nordmenn i utlandet, men nasjonalitet er jo strengt tatt ikke noe som sjekkes ved pålogging. Og uansett: Hvordan henger dette sammen med Thorsbys påstand om at IFPI Norge kun kan dekke Norge?

Per Ole Hagen Foto: Bente K. Aarskog

Universitetslektor (og konsertfotograf) Per Ole Hagen var musikkrettighetssjef i NRK fra 2009 og ut 2016. Han sier til Ballade at det stemmer at NRK den gang hadde lov til å bruke musikken. Avtalen NRK hadde med IFPI stilte ikke krav til geoblokking av NRKs nettspiller, og ga tillatelse til å sende til nordmenn i utlandet. Han hevder til og med at IFPI selv hadde definert det norske språket som god nok geoblokker.

– Vi diskuterte med IFPI da vi inngikk avtaler om synk, og vi i NRK sa at NRK-spilleren i utgangspunktet er åpen, men at NRK geoblokker enkelte program, som for eksempel BBC-serier, som NRK får rett til å legge ut en uke, men da bare for Norge. Dette handler om TV-markedet. Musikkbransjen er også opptatt av territorier, men IFPIs forhandlingsdelegasjon mente norsk var kryptering nok i seg selv. Og det forholdt NRK seg til.

Slik Hagen husker det var det derfor slett ikke så enkelt som at IFPI Norge gikk til NRK, og NRK bøyde av. Det var heller ikke IFPI som var den utløsende faktoren til at geoblokkingen ble innført.

– Utfordringen var ikke avtalene vi hadde med IFPI eller FONO. De avtalene er ganske like, med unntak av at det for norske artister ikke er tidsbegrensninger for bruken, mens det ligger tidsbegrensninger for bruk av utenlandske.

Glemte TONO
Hagen mener også at NRK var på trygg grunn med hensyn til musikkrettighetene når det kom til distribusjon i Norden. Dette kom av at alle parter var kjent med samarbeidet mellom de nordiske statlige kringkasterne, som har utvekslingsavtale om tv-innhold.

– Fordi vi hadde et så sterkt fokus på IFPI-avtalens innhold, og fordi TONO-avtalen alltid har vært en fleksibel og lett håndterlig avtale for NRK glemte vi at TONO-avtalen hadde en begrensning til norsk territorium. Derfor ble SKAM geoblokket. Ikke på grunn av IFPI, og ikke på grunn av at IFPI plutselig oppdaget at musikk var tilgjengelig i andre land i nettspilleren, og at den skulle vært geoblokket tidligere, selv om de fremstiller det slik, sier Hagen.

Han er tydelig på at ingen av partene helt overskuet problemstillingene som oppsto i kjølvannet av SKAM-suksessen da de ulike avtalene ble forhandlet frem, hverken IFPI-avtalen som ikke hadde territoriebegrensning eller TONO-avtalen som altså hadde det for visning utenfor Norge. Hagen presiserer også at NCB-rettighetene for egenproduksjoner hele tiden har vært inkludert i avtalen mellom NRK og TONO.

– SKAM problematiserte den digitale virkeligheten hvor territorieorienterte avtaler blir utfordret, uten at noen har noe “skyld” i det, mener Hagen.

Willy Martinsen Foto: Caroline Roka, © Caroline Roka

Fordeler etter visning
Kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO sier på sin side at TONO ikke har noen rolle i synkronisering. Dette gjøres av henholdsvis NCB, musikkforlag eller opphaver, avhengig av type produksjon. NCB – Nordic Copyright Bureau, eies av TONO og de øvrige nordiske forvaltningsselskapene.

– Synkroniseringen er jo det som gjøres når en produsent av film eller TV vil legge musikk på det bevegelige bildet. Dette skjer før filmen eller programmet vises. TONO, derimot – med våre fremføringsrettigheter – får inn og fordeler penger for selve visningene ut mot publikum, sier Martinsen.

– Vi har fått oppgitt at avtalen mellom TONO og NRK var årsaken til at SKAM i sin tid ble geoblokket, og at grunnen var at avtalen kun dekket bruk i Norge, stemmer dette?

– NRK kjøper inn rettigheter i det omfang de ønsker. For TV-produksjoner må de inngå avtaler med enten NCB, musikkforlag eller opphavere selv, avhengig av type produksjon, for synkronisering. Her inngås det typisk enkeltavtaler for hvert enkelt verk, og hva NRK har kjøpt av rettigheter her har ikke TONO oversikt over, da det ikke er en del av vår forvaltning. Men man vil typisk kjøpe rett til å vise en produksjon i ulike territorier, sier Martinsen, og forklarer videre:
 
– Den avtalen NRK har med TONO er utformet med tanke på det norske publikummet, som er utgangspunktet både for NRKs samfunnsoppdrag og TONOs forvaltningsoppdrag. Det er jo også det norske folk som betaler lisensen for NRKs virksomhet.

– Har dere noen rolle når/hvis de samme produktene skal videre ut i Europa og verden?

– TONO forvalter rettigheter i Norge, og vår jurisdiksjon er begrenset til dette.

Martinsen presiserer at NCB er kontaktvinduet ut mot det nordiske markedet. Det betyr at hvis en norsk filmskaper vil ha en TONO-forvaltet sang i filmen sin, så tar de ikke kontakt med TONO, men med NCB. Filmskaperen betaler enten for innkopiering (synk) til dem – eller de blir henvist videre til musikkforlag, eventuelt direkte til opphaveren, avhengig av type produksjon.

(Om noen er i ferd med å bli forvirret nå, så minner vi om at TONO forvalter komponister og tekstforfatteres rettigheter, mens IFPI og FONO forvalter artist- og plateselskapsrettighetene.)

Kari Anne Lang-Ree Foto: NRK

Trekke norsk ungdom til NRK
NRK-advokat Kari Anne Lang-Ree påpeker at vi må huske på utgangspunktet for SKAM når vi snakker om rettigheter. SKAM var laget for jenter på 16, for å trekke ungdommen tilbake til rikskringkasteren. Serien ble laget på det hun kaller minimalt budsjett, utrolig fort. Rammene var vesensforskjellige fra produksjoner i NRK Drama, og tradisjonelle dramaserier fra eksterne produksjonsselskap.

– Når du lager større dramaserier tenker du gjerne ambisiøst. Du ønsker at dette skal kunne selges og da lager du avtaler med alle rettighetshavere med tanke på salg av visningsrettigheter. Du gjør en avtale som dekker bruken til NRK, og kanskje bruken i Norden, og inkluderer en opsjon for salg til Europa, USA eller andre deler av verden med fastsatt pris. Dette gjøres når du velger musikken, i produksjonen og det er sånn du må lage internasjonalt drama, sier Lang-Ree, og utdyper:

– Skam ble laget for norske seere. Og årsaken til at SKAM ikke kan selges er at det ble brukt så mye musikk.

For mye musikk?
Lang-Ree mener at man i så måte heller ikke kan sammenlikne SKAM med en internasjonal dramaproduksjon. Og at det da heller aldri kunne ha blitt noe av serien.

– Skulle man ha laget SKAM for et internasjonalt marked så kunne man ikke hatt med så mange låter. NRK måtte ha ansatt flere folk for å sørge for klareringen, og hatt et helt annet budsjett for å gjøre forhandlinger for hver enkelt låt med både utøver og fremføringssiden og komponist/tekstforfatter og forlagssiden sier Lang-Ree.

Spørsmålet er om dette overhodet hadde vært mulig, selv med større budsjetter for klareringsarbeidet, fordi ”alt ble gjort så fort”, som Lang-Ree beskriver det.

Tidsaspektet er viktig ikke bare for pengene. I forhandlingene om innkopiering av musikk stilles det også krav til beskrivelse av scenen, hvor mange sekunder låten skal spilles og kutt inn og ut av låta. Og så må alle rettighetshavere si ja til bruken og avtale hva de skal ha betalt. SKAM ble ifølge Lang-Ree klippet helt frem publisering, noe som ikke er vanlig praksis for dramaproduksjoner.

– SKAM ble først forsøkt klarert for salg etter at serien var blitt en megasuksess. Det ble en øvelse i en ny arbeidsmåte, sier Lang-Ree.

– Klarering i etterkant ble for komplisert og veldig ressurskrevende. Det er greit når du lager Monster eller Mammon fordi det kun er noen få kommersielt utgitte låter i hver episode. Da kan du gjøre den øvelsen, du kan kontakte plateselskapet, managere, og forlag osv. I SKAM var det cirka 175 låter hvor 2-4 rettighetshavere og/eller selskap skulle kontaktes per låt om salg var aktuelt. SKAM hadde ikke blitt SKAM om P3 skulle ha klarert musikken i forkant, da ville musikkbruken vært helt annerledes.

– Det du sier er at det ikke er mulig å lage den type nett-tv, ved å følge rettighetslovgivningen?

– Med de ressursene som var til rådighet for SKAM så kan du ikke lage innhold for internasjonal publisering. Du kan lage det for det norske publikummet. Og det er det som er oppdraget til NRK. Det er faktisk å lage innhold til lisensbetalerne.

– Men du kan ikke forvente internasjonalt suksess?

– Da må det lages på en annen måte. Da må du ha ressurser og tid, når du lager det, til å klarere musikkbruken.

Og kjøp av internasjonale rettigheter i forkant fra NRKs side, det er i følge advokaten uaktuelt. Da er opsjonsavtaler et bedre alternativ:

– Vi snakker om våre lisenspenger, de er til norsk innhold. Vi kan ikke bruke masse penger på å kjøpe musikkrettigheter, hvis vi ikke tror på at det blir dekket inn med salg. Derfor er det vanskelig prinsipielt å forhåndsbetale, sier Lang-Ree.

Måtte betale flere
Etter det Ballade kjenner til måtte NRK gjøre flere etterbetalinger etter SKAMs første og andre sesong. Dette er snakk om i hovedsak internasjonale artister som ikke var dekket av noen rammeavtaler.

Ifølge Hagen var artister som er utgitt på plateselskap som ikke er medlemmer i hverken FONO eller IFPI kanskje den største utfordringen når det kom til SKAM, og også all annen bruk av innspilt musikk i TV, disse må uansett avklares enkeltvis. Men det er en annen historie, som vi vil komme tilbake til.

Publisert:

Del: