– Svarer på et behov i kunstfeltet

Torsdag ble det klart hvem som har fått støtte gjennom de nye støtteordningene for kulturell og kreativ næring fra Norsk kulturråds kontor Kreativt Norge.

Målet med ordningene er å styrke næringsgrunnlaget for norske kunst- og kulturutøvere, både enkeltutøvere og institusjoner. De skal bidra til regional bransjeutvikling og til at det som skapes når et større publikum.

– Hovedinntrykket etter den første utlysningen er gjennomgående positiv, med mange solide og gjennomtenkte prosjekter som treffer godt på ordningens intensjon, sier leder i Kulturrådet Kristin Danielsen i en pressemelding.

Svarer på et behov
Det kom inn 237 søknader. 62 fikk tilsagn; 30 innen næringsutviklingsordningen og 32 på den regionale bransjeutviklingsordningen.

– Det er åpenbart at dette er en ordning som svarer på et behov i kunstfeltet. Det er jo ikke overraskende at 25 prosent av søknadene kommer fra musikkfeltet. Men vi har mottatt søkere fra alle kunstbransjer, sier seksjonsleder for kreativ næring, Bodil Børset til Ballade.

Hva ordningen vil ha å si for musikkfeltet som helhet mener hun det er for tidlig å si noe om ettersom dette er første gang Kulturrådet gir tilskudd under Kreativt Norge.

– Men vi ser at selv om musikkfeltet har et bedre utviklet mellomledd i form av agenter og managere enn for eksempel visuell kunst, så er det store regionale forskjeller, og nødvendig å hente kompetanse utenfor landets grenser. Alle som har søkt hos oss ønsker å heve kompetansen i Norge, også for å kunne nå ut internasjonalt i neste steg.

Flere ordninger
Flere regionale kompetansesentre har fått støtte fra Kreativt Norge. SØRF har for eksempel fått 1,5 millioner til et Tverrkunstnerisk regionalt bransjeutviklingsprosjekt i Agder.

Senterne fikk imidlertid tidligere i år en egen støtteordning for arbeid med kompetanseheving i sine respektive regioner.

– Var det ikke andre søkere som kvalifiserte under denne nye ordning – eller har sentrene rett og slett så stort støttebehov at de også trenger dere?

– Det er jo ikke alle bransjer som har utviklet egne kompetansesentre. For eksempel har det innenfor dansefeltet vært søkt om å utvikle dette.

– Men hvis vi holder oss til musikkfeltet…

– Mange av dem som søker hos oss har vært innom Kulturrådet på andre ordninger, for andre type tiltak. I denne ordningen søker man ikke støtte til opprettelse eller drift, men til bransjebyggende tiltak for kompetanse og kunnskap, som for eksempel talentutvikling eller mentorprogram som går utenfor den daglige driften.

– Det vi støtter er tiltak som kan gi kunstnere en mer profesjonell verktøykasse. Det er for eksempel gledelig å se at Brak i Bergen samarbeider med Vestnorsk filmsenter. Å styrke musikkbransjen ved å samarbeide med andre bransjer har et spennende potensial.

Skulle gjerne gitt mer
Børset er tydelig på at selv om en rekke av søkerne har ønsket å få midler til markedsføring av enkeltutgivelser, verk eller oppføringer, er det ikke gitt støtte til slike tiltak. Det samme gjelder støtte til turneer, innkjøp av utstyr og annet Kulturrådets tradisjonelle ordninger fanger opp.

Les også: – En respirator for plateselskap

– Vi skulle gjerne ha støttet flere. Men det er viktig at den støtten vi tildeler er av en slik størrelse at mottakerne faktisk får realisert sine prosjekter. I tillegg kommer det krav om at vi skal fordele over hele landet, samt oppfylle andre kriterier som ligger til grunn for ordningen.

– Flere søkere har fått signaler om at de har et prosjekt som vi absolutt mener har potensiale, og at de gjerne må komme tilbake med ny søknad neste år. Vi tilbyr også rådgivning.

Flere utfordringer
Hun holder frem som en gjennomgående utfordring for søkerne å skille ut prosjektbudsjett fra ordinært driftsbudsjett. I tillegg har Børset møtt flere tilfeller der søkerne har – eller heller burde få – støtte fra andre ordninger i Kulturrådet. Noen har også finansiering fra Innovasjon Norge eller Norwegian Arts Abroad (NAA) som også er en del av den nasjonale satsingen på kreativ næring.

– Vi tilbyr ulike virkemidler. Noen få søkere har fått støtte fra flere ordninger til ulike faser i sine prosjekt, og det er jo fint. Men det er krevende å avgjøre hva som er best bruk av våre midler for best mulig effekt. Vi har jo også fått en økning til neste år, så vi må vurdere hvordan vi skal bruke de midlene slik at vi svarer best mulig på intensjonene i ordningene.

Pilot på kundereise
Blant støttemottakerne finner vi manager, booking og labeldrift-selskapet ACT Entertainment som har fått 300 00 til prosjektet Den kulturelle Kundereisen. Dette er et pilotprosjekt der ACT ”gjennom analyse av alle interaksjoner mellom artist og publikum, ønsker (…) å utvikle en modell for salg av artistens produkter, det være seg konsertbilletter, innspilt musikk eller merchandise. ”

– Vi mener at en av de største utfordringene er at musikkbransjen er for dårlige på salg. I den næringsrettede delen av musikkbransjen tjenes det rett og slett for lite penger. Et enkelt søk blant norske musikkselskaper viser at med unntak av majorselskapene og de aller største bookingselskapene, så finnes det ikke egenkapital til å investere i noe som helst. Skal vi skape en kommersielt bærekraftig norsk musikkbransje, så må vi øke den digitale salgskompetansen, skriver selskapet i søknaden til Kulturrådet.

Les også: Kulturrådsleiaren er forbanna på Siv Jensen

Pilotprosjektet er tenkt som et samarbeidsprosjekt mellom ACT og et digitaliseringsbyrå, der piloten skal ta for seg tre band eller artister med ulik følgebase. Dette for å se hvordan målrettet satsing på kundereisen slår ulikt ut basert på størrelsen på basen.

– Er tilskuddet tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet?

– Ja, det er det. Vi er veldig fornøyd med å få tildelt 75 prosent av det vi søkte om, og så får vi gå i dialog med Kulturrådet om det er anledning til å senke kostnadssiden noe. Men vi har akseptert vilkåret om at prosjektet skal gjennomføres på tross av en viss avkortning fra søknadsbeløpet, sier daglig leder Simen Herning til Ballade.

– Ville prosjektet blitt gjennomført uten denne støtten?

– Kjernen i prosjektet handler om å forbedre kundereisen, og klare å optimalisere artistens inntjening i hvert enkelt møtepunkt med sitt publikum. Dette er noe vi jobber med hele tiden til daglig, men støtten fra Kulturrådet gjør at vi får anledning til å hente inn ekstern kompetanse som forhåpentligvis vil løfte kvaliteten på det vi gjør mange hakk. Det ville ikke latt seg gjøre uten denne støtten.

– Hovedargumentet i søknaden er jo nettopp dette – at med unntak av de aller største byråene og majorplateselskapene, så er inntjeningsgraden hos norske selskaper for lav, noe som fører til at vi ikke får tilgang til og nyttegjort oss av kompetansen som finnes der ute innen salg og marketing.

Vil dele med fler
Herning er tydelig på at kunnskapen de tilegner seg også vil komme andre i bransjen til gode. Byrået har allerede vært i kontakt med andre, mindre selskap og åpnet for å dele resultatene.

– Når det er sagt, er det selvfølgelig også et mål at dette prosjektet skal hjelpe oss å brygge ACTs secret sauce – noe som gjør oss akkurat litt flinkere enn konkurrentene.

Oversikt over alle tildelinger i støtteordningene finner du her (kreativ næring) og her (regional bransjeutvikling).