Meningene var mange om Kulturrådets publiseringsstøtte da rådet inviterte til innspillsmøte om ordningen.

© Wikimedia Commons

Tirsdag inviterte Kulturrådet til innspillsmøte om publiseringsstøtten. Ordningen har som formål å øke kjennskapen til og formidlingen av musikk fra Norge, og skal bidra til å opprettholde en bred produksjon av kvalitetsutgivelser.

Støtten gis til utgiver av album på en varighet av minst 25 minutter, etter utgivelse og er på 90 000 kroner. Rundt 40 prosent av søknadene innvilges.

Bakgrunnen for møtet er en ifølge rådet udramatisk evaluering av en ordning som kun har hatt mindre justeringer etter at den ble etablert i 2012, som erstatning for innkjøpsordningen for musikk, som da ble lagt ned.

Foreslår differensiering
Christer Falck og Larry Bringsjord var invitert for å holde de første to innspillene. Falck åpnet med å betegne støtten som både parodisk, vakker og en respirator for plateselskap. Han foreslo flere tiltak for å endre støtten, deriblant en differensiering utfra format. Dette blant annet for at støtten bedre kan reflektere innspillingskostnadene som artistene ofte står for.

– Jeg mener at om man trykker opp vinylplater i lekkert design, eller en boks, så burde man kanskje få mer enn om man bare slipper en utgivelse på Spotify. Det er en stor forskjell på hvordan man distribuerer plater, og det kommer alltid artister til gode om musikken utgis i fysisk format, sa Falck til Ballade etter møtet.

Fra Falcks ståsted har plateselskap blitt dinosauren i rommet. Han ønsker seg derfor en ordning som bedre reflekterer at stadig flere artister står for innspillingskostnader, eier sine utgivelser og dermed også er sitt eget plateselskap.

– Generelt tenker jeg at selskapene er mer avhengig av artistene, enn motsatt. Kanskje med unntak av Universal og liknende. Men i den kunstverden der det jeg driver med befinner seg er artistene langt viktigere, og da fortjener de en større del av kaka enn det jeg gjør.

– Da blir også publiseringsstøtten viktigere. Jo mer tid og penger du bruker på en utgivelse, jo bedre skal den helst bli.

Mye får mer
Han er særlig kritisk til at noen få selskaper får veldig mye i støtte. Tallene for 2016 viser at de tre selskapene som fikk mest støtte i 2016 er Grappa med 2,57 millioner kroner, Lindberg Lyd med 1,1 million kroner og Warner Music med 1 million kroner. Han mener at dette vitner om en skjevfordeling.

– Men denne støtten gis i etterkant. Kan man beregne inn støtte?

– Nei, man kan jo ikke det. Det kom inn et godt innspill her om å få forhåndsstøtte. Det er veldig lite å søke på for plateselskap som har lyst til å gjøre en skikkelig jobb. Og det hadde vært veldig fint å vite på forhånd at det du gjør er liv laga. Det er utrolig mange ganger jeg har jobbet et halvt år og tapt tretti tusen.

– Synes du retningslinjene virker vilkårlige slik de er i dag?

– Vel. Kulturrådet vil jo ikke mene så mye om hvordan utgiver fordeler pengene. Skulle de gjort det ville det blitt et skjemavelde de luxe. Men det kan jo det hende mine forslag vil føre til også. Alle mine forslag bidrar jo bare til merarbeid for Kulturrådet, men det er heldigvis ikke min jobb å styre med rapportering.

Det vil for eksempel kunne bli et spørsmål om hvor mange plater, i ulike format og innpakning, som må trykkes opp for at det skal gi tilslag på større støttesummer dersom det innføres en differensiert modell for støtte. Falck mener at det imidlertid bør kunne la seg løse enkelt ettersom det er mulig å tallfeste salg av CDer og andre fysiske produkter.

– Men jo flere vurderinger rådet må gjennom for utdelingen av de 90 000, jo mer jobb blir det, jo mindre penger blir det igjen til artisten. Det er en vanskelig, vond spiral dette støtteopplegget.

Han legger til at noe av hans kritikk dessverre også kan ramme selskap som faktisk gjør en god jobb for sine artister. Men nettopp derfor mener han at det er viktig å målrette ordningen for den skal komme de som lager musikken mer til gode.

Synlige utgivelser
Bringsjord som representer FONO med 163 plateselskap under sine vinger var ikke enig i Falcks fokus på artister, eller ordningens krav til kvalitet i utgivelsene. Han ville derimot at ordningen skulle tydeligere spisses mot plateselskap, og deres arbeid for å gjøre utgivelsene synlige.

– Plateselskap er viktigere enn noen gang, sa Bringsjord fra scenen, og understreket at produktenes synlighet er det viktigste målet for støtten.

Christian Wallumrød Foto: Tellef Øgrim

Annet enn promo
Dette siste møtte motstand i salen. Musiker Christian Wallumrød mente blant annet at man er ”ute og kjøre” om synlighet skal bli det førende prinsippet for støtten.

– Det vil i praksis gjøre støtten til en indirekte støtte til reklamebransjen, og det er en trist bruk av kulturpenger. Jeg mener vi må tenke i andre retninger enn promo, sa Wallumrød.

Han pekte videre på at det er rom for endringer, særlig når støtten blir tildelt utenlandske selskap. Søknader til selskap utenfor Norge, sendes inn av en norsk distributør på vegne av plateselskapet. Det finnes per i dag ingen krav om å gi artister informasjon om at selskapene søker eller mottar støtte, og Wallumrød etterlyser derfor tydeligere retningslinjer for søkere. Selv har han opplevd å ikke se snurten til støtte som plateselskapet hadde mottatt.

– Jeg vil ikke gå i detalj, men det jeg har opplevd er at publiseringsstøttepenger sluses direkte til utenlandsk selskap. Det handler dels om kontrakt mellom utøver og selskap, og dels om den norske distributørens forhold til selskapet. Men når hverken de som deler ut støtten, eller distributøren tar noe ansvar for at dette skal bakes inn i avtalen mellom utøver og selskap, blir dette mulig sier Wallumrød til Ballade.

Les også: – Trodde regjeringen mente alvor da de ville ha en ny, jevnere festivalordning

Det er ikke så lenge siden han selv ble oppmerksom på disse utfordringene. I salen gjorde han for øvrig et poeng av at det er lett å si at artister må skaffe seg en bedre platekontrakt, men at ”verden nok ikke fungerer ikke sånn”.

– Som artist er du utsatt både økonomisk og rettighetsmessig. Du ønsker ofte at musikken skal komme ut, og da strekker du deg for å få det til.

Vegard Landaas Foto: Lawo

Støtten åpner utenlandsmarkedet
En som derimot ikke ønsket noen endringer fra dagens ordning var produsent Vegard Landaas i Lawo Classics. Selskapet fikk i fjor 720 000 i publiseringsstøtte fra Kulturrådet. Det vil si at rundt 45 prosent av alle Lawo-utgivelser får støtte. Dette er for øvrig samme snitt som antall søkere som får støtte fra Kulturrådet, og Landaas har derfor hva han kaller ekstremt god samvittighet for at de får så mye i støtte.

– Vi gir ut 28 plater i år, og det koster veldig mye å gjøre den jobben vi gjør. Vi bruker god tid på å spille inn, på miksing og på markedsføring. Det koster arbeidskraft, og det koster penger. Og alt kommer artistene til gode.

– Publiseringsstøtten betyr veldig mye. Før denne ordning kom var satsing på utlandet vår store akilleshel, mens med denne ordningen får vi en mulighet. Støtten har åpnet et vanvittig marked for oss.

For Lawo utgjør USA per i dag 25 prosent av det digitale markedet, mens salg i Norge står under 10 prosent av inntektene.

– Dette er kjempeviktig for artistene. De kommer ut, og de blir sett. Vi får også mye redaksjonell omtale rundt i verden. I snitt blir det 10 anmeldelser per plate, mens i Norge er det jo knapt anmeldere som skriver om klassisk musikk lenger. Derfor er det så viktig at vi får ut platene, og at de får denne omtalen ute.

– Men redaksjonell omtale betaler dere vel ikke for?

– Jo, det koster penger. Vi trenger oversettere for å lage presseskriv på skikkelig engelsk. Vi må sende platene, og det er jo ikke billig med posten. I tillegg må vi bruke penger på promo, vi betaler for eksempel noen i London for å pushe platene til Guardian eller BBC music magazine.

Les også: Kulturrådet lager støtteordning for kompetansesentrene

Landaas frykter at dersom det for eksempel skulle bli en differensiering av støtte, så vil det slå uheldig ut.

– Det vil bety mer byråkratisering. Det at det er såpass enkelt som nå er et gode. Reglene er så soleklare per i dag at de ikke kan misforstås.

For profesjonalisering av bransjen
Han tror at noe av årsaken til at flere tok til orde for at ordningen trenger kursendring handler om at en del artister kanskje føler seg lurt. Dette mener han kan løses gjennom mer åpenhet mellom artister og selskap, utenfor selve ordningen.

– Det er plateselskapet som står som søker, det er selskapene som får pengene inn, mens det i Fond for utøvende kunstnere er artistene som får støtte. Det samme gjelder i alle de andre støtteordningene. Dette er den eneste ordningen som er laget for å gjøre platebransjen i Norge mer profesjonell. Det har den også fått full måloppnåelse på.

– Ser du ikke utfordringen i at det kan være selskap som spekulerer i å hente ut støtte?

– Det finnes alltid, på begge sider, folk som ikke er seriøse. Men vi kan ikke la de få useriøse selskapene felle en ordning som er så god for de aller fleste. Spesielt for de seriøse selskapene.

Helle Karoline Korsboen Foto: Kulturrådet

Må prioritere
Seniorrådgiver Helle Karoline Korsboen i Kulturrådets musikkseksjon, er en av to i administrasjonen som jobber dedikert med denne ordningen. Hun er fornøyd med både oppmøtet, og at det kom konkrete innspill til mulige endringer.

– Vi har med små skritt jobbet med ordningen i år. Vi har hatt flere dybdesamtaler med plateselskap og andre aktører, vi har sett på innspill fra tidligere og vi har hatt et utvidet møtet med utvalget for publiseringsstøtte.

– Møtet viste jo en rekke ulike syn, hvordan vil dere ivareta det?

– Det blir en utfordring, men vi vil sammenfatte innspillene fra dette møtet og andre hold, og se på hvordan vi kan prøve å balansere tilbakemeldingene. Det vil måtte bli gjort noen prioriteringer, det vil også utvalg og råd være med på å ta stilling til.

Tydeligere retningslinjer
Hun kan ikke forskuttere utfall, men mener det vil være behov for tydeliggjøring.

– Vi ser at det er elementer ved ordningen som ikke er tydelig nok i dag. Utvalget har også et mål om at prioriteringene de gjør skal bli mer synlige i nye retningslinjer. Samtidig jobber vi utfra at ordningens formål skal beholdes, det vil sannsynligvis ikke bli snakk om store endringer fra slik ordningen fungerer i dag.

Gjennomgangen har for øvrig kommet på internt initiativ, og gjøres primært av musikkseksjonen. Målet er at forslag til nye retningslinjer skal være klart til å legges frem for fagutvalget i begynnelsen av januar 2018.

– Dette er selvsagt med forbehold om at vi kommer i havn med arbeidet til da.

Publisert:

Del: