Flere lokallag i Musikk i Skolen er i harnisk etter at Norsk musikkråd har strammet inn retningslinjene for Frifond Musikk. Dette gjør det vanskelig for lokallagene å fortsette sine aktiviteter.

Barna i Eide Kulturarena lærer seg mange nye ferdigheter. Både sang og skuespill ble øvd iherdig inn til denne Mozart-forestilling av sanggruppen Birimbau i 2015.

Norsk musikkråd (NMR) forvalter Frifond Musikk på vegne av Kulturdepartementet, og utarbeidet i 2015 nye retningslinjer for ordningen.

– Det er en rasering av et kulturmiljø som er bygd opp over flere år, og er velfungerende. Dette har store ringvirkninger i regionen vår, sukker koordinator Sølvi Kleiva Ugland i Eide Kulturarena i Grimstad.

Les også: Frivillige musikkgrupper og lokallag må legge ned

Færre tilbud til unge i lokalmiljøet
Lokallagene frykter at de nye retningslinjene vil gå på bekostning av frivillig aktivitet i lokalmiljøene. Så langt er bekymringen blitt virkelighet, og flere lokallag som tidligere mottok støtte fra Frifond Musikk, har nå stengt dørene.

– Vårt tilbud som er bygd opp over 13 år, blir rasert. Fem av våre 19 grupper er allerede blitt lagt ned, sier Kleiva Ugland.
Siden oppstarten i 2001 har Eide Kulturarena gått fra å rekruttere 7-8 prosent av barn i skolealder i det lille lokalmiljøet til å nå 60-85 prosent. Kleiva frykter nå for at barna står uten et aktivitetstilbud etter skoletid.

– Kulturskolens aktiviteter i Grimstad er 1,5 mil unna. Hvis barna tar buss, bruker de tre timer fram og tilbake. I tillegg kan ikke de minste barna ta buss, og foreldre kan ikke alltid kjøre til og fra fritidsaktiviteter i en travel hverdag. Vi har derimot aktiviteter i lokalmiljøet. Det er de mest sårbare, og det generelle kulturtilbudet rundt nærmiljøet, som nå blir rammet, mener Kleiva Ugland.

Dorota Robotycka Mentzoni i Gjelleras Skoles Kulturforum
Dorota Robotycka Mentzoni i Gjelleras Skoles Kulturforum

Dorota Robotycka Mentzoni er musikklærer på Skjetten skole i Nittedal og jobber i tillegg frivillig som leder i Gjellerås Skoles Kulturforum.

Både Gjellerås Skoles Kulturforum og Eide kulturarena har fått Frifondstøtte i 2016 gjennom Norsk kulturråd, red. anm).

– Vi er en liten gruppe i styret som jobber hardt for å holde det gående. Det har stadig kommet økende krav på det administrative, om mer dokumentasjon. For oss som er i full jobb, betyr det at vi med dette vervet har en 200 prosent stilling.

Retningslinjer til besvær
I prosessen med å utarbeide nye retningslinjer, problematiserte flere medlemsorganisasjoner krav til medlemsrapportering og definisjonen av hva et lokallag er overfor NMR.

Musikk i Skolen er én av organisasjonene som pekte på dette da de fremdeles hadde forvaltningsoppgaver for frifondmidler i fjor høst. Norsk musikkråd krevde på dette tidspunktet individuelle medlemslister og medlemskontingent MiS ikke kunne vise til.

Paradoksalt nok, argumenterer nå Norsk musikkråd for den samme forenklingen i et høringsinnspill til Kulturdepartementet skrevet i samarbeid med Musikkens studieforbund, Norges Musikkorps Forbund, Norges Korforbund og MakeMusic. I innspillet, som ble sendt i mars, problematiserer de at organisasjonene har betydelige større kostnader og arbeidsbyrde knyttet til søknadsskriving, rapportering og revisorrapporter.

Norsk musikkråd mener derimot ikke at de har snudd i saken:

Én ting er vår rolle som forvalter, men en annen er den jobben vi gjør som interessepolitisk aktør.

– Nei. Én ting er vår rolle som forvalter, men en annen er den jobben vi gjør som interessepolitisk aktør. Vi får krav fra Kulturdepartementet som vi må følge i vår forvaltning. Dét er ikke strid med at vi mener at for noen kan disse rapporteringskravene være problematiske, og derfor har bedt Kulturdepartementet se på det, svarer Sund.

– Dere mener ikke at disse to rollene er i konflikt med hverandre?

– Nei.

– Stikk i strid med politiske signaler
Regjeringspartiene Høyre og FrP har satt forenkling og mindre byråkrati på den politiske agendaen for frivillig sektor. Sammen gjorde de forenkling til en felles kampsak i Sundvollen-plattformen.

– Jeg synes det er trist at man mistenkeliggjør folk som gjør dugnadsjobb.

Kleiva Ugland mener det derfor er paradoksalt at regjeringen på den ene side kommer med lovnader om mindre byråkratisering, samtidig som det nå stilles større rapporteringskrav til lokallagene.

– Regjeringen snakker varmt om mindre byråkrati i frivilligheten, men vi opplever det motsatte. Det er stikk i strid med de politiske signalene. Om vi må levere søknad om støtte for hver enkelt gruppe og aktivitet, blir det for mye byråkrati til at vi kan fortsette, avslutter Kleiva Ugland.

På Frifonds egne hjemmesider beskrives ordningen som «Norges enkleste og minst byråkratiske støtteordning». Mentzoni og Kleiva Ugland er opprørte og mener kravene til rapportering sender feil signaler til frivilligheten;

– Jeg synes det er trist at man mistenkeliggjør folk som gjør dugnadsjobb. Det er mange foreldre og ildsjeler der ute som gjør en viktig jobb, sier Mentzoni.

 Fra forestillingen "Sambateria" hos Gjellerås Kulturforum
Fra forestillingen “Sambateria” hos Gjellerås Kulturforum

Vanskeligere å rekruttere frivillige
Den frivillige innsatsen i Norge var verdt 77 milliarder kroner i 2013, anslår Statistisk sentralbyrå. Hele 61 prosent av Norges befolkning over 16 år gjør frivillig arbeid i løpet av året. Den særegne norske dugnadsånden kan derimot svekkes nå som det stilles større krav til de frivillige.

– En konsekvens av økte rapporteringskrav er at det er vanskeligere å få folk til å engasjere seg, forteller Mentzoni.

Lokallagene har store deler av den norske befolkningen med seg i spørsmålet, viser Frivillighetsbarometeret 2015 (TNS Gallup). Der sier 43 prosent av oss at vi vil at det offentlige i minst mulig grad skal pålegge frivillige organisasjoner byråkrati i form av kontroll og rapportering.

– En konsekvens av økte rapporteringskrav er at det er vanskeligere å få folk til å engasjere seg

Ingen frivillighet uten midler
Mentzoni stiller opp på fritiden både som koreograf og sangpedagog for flere av de 17 gruppene i Gjelleråsen Skoles Kulturforum.

– Jeg holdt på døgnet rundt i noen år, og til slutt gikk ikke det lenger. Kulturforum gikk ned i antall grupper. Jeg sitter fortsatt med mine elever og øver med dem i friminuttene. Ikke alle har mulighet til det. Vi er helt avhengig av denne støtten for å kunne fortsette å rekruttere instruktører, forteller Mentzoni.

Gjellerås Skoles Kulturforum tilbyr aktiviteter innenfor dans, kor, teater, musikk og band. Mentzoni har høye ambisjoner på barnas vegne og er opptatt av at de unge skal kunne få vise fram ferdighetene de lærer seg. I år satte de opp forestillingen «Beat it», en hyllest til Michael Jacksons solide musikkatalog. Mentzoni leier inn profesjonelle musikere og andre kunstnere for å lære barna å spille instrumenter og og teater. Lyd og og lysarrangement er viktig for rammen i slike oppsetninger.

– Det går ikke an å rekruttere uten midler. Ideologien er å bruke mest mulige frivillige foreldre, men det begrenser seg hvor mye foreldre kan stille opp og hvilken kompetanse de har, sier Mentzoni.

De to lokallagene utgjør ingen unntak, skal man tro Musikk i Skolen, som tidligere forvaltet frifondmidlene:

– Vi har frivillige som gråter i telefonen og har brukt fra sine egne lommer. Alt som er bygget opp over lang tid er nå lagt i grus, avslutter daglig leder i MiS Ulrika Bergroth-Plur.

Publisert:

Del: