Skoler blir kulturhus

I august 2015 innførte Oslo kommune nye funksjonskrav for skolebygg. Endringen medfører også krav til utforming som gjør at skolene kan fungere som kulturhus.
Norsk musikkråd har jobbet med å få på plass minstekrav for skolen som kulturarena i over 30 år. De har også presset på for å få utformet en Norsk standard: Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkøvelse (NS 8178), som kom i fra 2014.
– Allrommene ble ikke utformet på en måte som gjorde dem egnet til kulturformål. Idretten har helt klare kravspesifikasjoner til hvordan et idrettsrom skal bygges, men slik har det ikke vært på kulturfeltet før nå, sier anleggskonsulent Iver Waage i Oslo Musikkråd.
– De nye funksjonskravene i august medførte et viktig steg i riktig retning. I praksis betyr det at det nå er stilt minstekrav til utformingen som er etterprøvbare. Slik var det ikke tidligere.
Kravene til bygg følges nå opp av Frivillighetsmeldingen som ble vedtatt i byrådet 17. mars. Mens funksjonskravene ser på bygg, sier denne meldingen hvordan byggene bør brukes. Waage mener det med det nå har åpnet seg muligheter for en helt ny måte å tenke skole på.

Fra aula til atrium
Det bygges i snitt 10 skoler i året i Oslo kommune. I eldre bygg var det normalt en aula. I nybygg og rehabiliterte bygg har aulaen blitt erstatt med atrium eller andre former for trafikkareal. Det vil si at inngangspartiet eller atriumet har en allromsfunksjon.
– Dette har nok vært gjort i god tro. Men trafikkarealene har vist seg vanskelig å bruke til andre formål enn skolens fellessamlinger. Trafikk til og fra andre aktiviteter medfører bakgrunnsstøy som gjør allrommet dårlig egnet til og vanskelig tilgjengelig for andre aktiviteter.
– Standarden fra 2014 gir noen objektive krav som Oslo kommune nå har bestemt at utbyggerne må følge for allrom og musikkrom.

I Standarden heter det:
«Et roms akustiske egenskaper er av avgjørende betydning for hvordan samspillet mellom rommet og musikkinstrumentet fungerer. Når rommets akustiske respons fungerer godt sammen med instrumentet, oppnås det gode forhold for både tilhører og musikkutøver.
Det er en klar sammenheng mellom bruksformålet til et musikkrom, musikkformen, ensembletype og rommets størrelse. Det er ikke mulig å få tilfredsstillende lydforhold for alle musikkformer og taleformidling i ett og samme rom, fordi de romakustiske behovene er forskjellige.»

– Folk blir dårlig til å spille av å øve i dårlige lokaler. I dag er det ikke vanlig å øve i lokaler med god akustikk, og det betyr at ungdommen mister motivasjonen. Det er ikke noe morsomt å spille i lokaler med dårlig lyd.

At et allrom ikke vil kunne tilfredsstille alle brukere, betyr at de nye funksjonskravene heller ikke sikrer at nye allrom vil ha gunstige akustiske egenskaper for alle slags musikkaktiviteter. Waage er likevel klar på at kravene vil gi en stor forbedring.
– Det viktigste er at allrommene nå skilles ut slik at de ikke lenger vil være trafikkareal. Det er nå steder som kan brukes parallelt, slik at det kan være øvelser i rommet uten at det er til hinder for ferdsel, eller motsatt. Det stilles nå tydelige forventninger til utformingen av allrommet, og kravene er etterprøvbare. Det er en betydelig forbedring.
Uten kulturhus
Flere av bydelene i Oslo har i praksis stått uten fungerende kulturarenaer etter hvert som gamle aulaer og gymsaler har forsvunnet med rehabiliteringer av skoler. Dette har ifølge Waage særlig gått utover korpsbevegelsen som får færre og færre egnede lokaler for øving, men også andre musikk- og kulturuttrykk, for alle aldersgrupper har vært rammet av mangelen på både øvingsarenaer og rom for oppsetninger.
– Dette er et veldig løft. Vi vil få store rom som vil være godt egnet for hele den lokale kulturen fra amatørteater til kor og ensembler. For korpsene vil dette være redningen. Det vil også være en stor fordel for skolene selv når det f.eks. skal holdes avslutninger eller revyer.

Dårlige av lokalene
Akustiker og daglig leder i Lydhør AS, Kristian Meisingset, berømmer Waage for arbeidet han og Oslo Musikkråd har gjort for å gjøre skoler tilgjengelige som kulturhus. Han har selv, som styremedlem i Nordre Aker musikk og kulturutvalg; NAMK, kartlagt Nordre Aker bydel. Han kaller forholdene begredelige.
– Folk blir dårlig til å spille av å øve i dårlige lokaler. I dag er det ikke vanlig å øve i lokaler med god akustikk, og det betyr at ungdommen mister motivasjonen. Det er ikke noe morsomt å spille i lokaler med dårlig lyd.

– Det er veldig vesentlig at en hører hverandre på øving. Det gjør man ikke når akustikken er feil. Det er også viktig at musikken når frem til de som hører på, uavhengig av hvor i rommet de sitter. Lyden sprer seg i forskjellige deler av frekvensspekteret.

– Det er veldig vesentlig at en hører hverandre på øving. Det gjør man ikke når akustikken er feil. Det er også viktig at musikken når frem til de som hører på, uavhengig av hvor i rommet de sitter. Lyden sprer seg i forskjellige deler av frekvensspekteret.
Morsomt mener han det heller ikke har vært for akustikere å være involvert i skoleutbygginger under regimet med «Kunnskapstrapper».
– Det har selvsagt vært satt av midler til små øvingsrom. Men mange av disse er i begredelig standard, og ved en skole ba jeg dem stenge rommet. Det var i et bomberom med lav takhøyde, og da ødelegger man hørselen.
– I praksis betyr de nye forskriftene at en må bygge skoler med litt høyere takhøyde. Det bryter med å skulle bygge billig. Men skolene er viktige, det handler om barna våre, og da må vi sørge for at det er skikkelig akustikk.
Fokus på forsterket musikk
Når en akustiker måler akustikken i et rom skiller denne mellom tre uttrykk; lydsvak, lydsterk og forsterket musikk. Kor er typisk lydsvake, korps er lydsterke mens forsterket musikk er all musikk som går gjennom anlegg, eksempelvis rock. Både Waage og Meisingset peker på at det i dag ikke er mangel på rom for forsterket musikk.
– I dag er det så ekstremt fokus på forsterket musikk, og det gjør at rommene skal være dempet. Men er rommet dempet er det håpløst å synge eller spille fiolin eller være med i korps egentlig. Da kan du nesten la være å spille, sier Meisingset og forklarer:
– Et dempet rom gir det vi typisk kaller død akustikk.
I klasserom vil gode lydforhold innebære demping. Det handler om at et rom med lang etterklang er fint for musikkinstrumenter, men gjør det vanskelig å høre hva som blir sagt. Klasserom bør derfor ha kort etterklang. Dette vil dermed gjøre dem egnede for undervisning, men uegnet for musikk.
– Det er kjedelig at mange steder brukes klasserom til øvingsrom. Det er ikke noe særlig moro. Samtidig handler jo ikke alt om akustikken. Det sosiale er også viktig, men de bør jo få bedre muligheter til å utvikle seg musikalsk om de har lyst.

Gymsal for korps
Meisingset peker også på det problematiske i at gymsaler har forsvunnet fra en rekke nye og rehabiliterte skoler. Disse har blitt erstattet med flerbrukshaller. Den tradisjonelle gymsalen har imidlertid noen akustiske fordeler.
– Gymsalakustikk og korpsakustikk er forenlige. Det er stort sett lik akustikk. Og det er jo fint. Det er bare så synd at man ikke har hørt det.
Dette gjelder som nevnt heller ikke bare skolebarna. Meisingset spiller selv i et kammerorkester, som øver på en skole. I tillegg har man storband og janitsjarkorps og liknende ensembler som også trenger øvingslokaler.
– Det er mange som ønsker å spille etter at de er ferdige på skolen. Andre steder i landet har de kulturhus. Det har vi ikke i Oslo. Jeg håper at kommunen klarer å etterleve standarden. Det er helt nødvendig.
Han har selv opplevd at utbygging av rom velegnet til kulturhusformål har forsvunnet i prosessen fra intensjoner, bystyrevedtak, anbudsrunder og faktisk utbygging.