digitalisering

DEBATTINNLEGG: Slik jeg ser det er det en fare for at langsiktige vurderinger blir tatt basert på en digital unntakstilstand. Mitt håp er at Den kulturelle skolesekken vil overleve de nye nasjonale føringene og fortsatt bestå av kunstopplevelser. Ikke for kunstens skyld – men for elevenes, skriver Johannes Hafnor i DKS Viken.

– Eg trur ikkje problemet ligg i skepsis mot nye, digitale medium, men at mange av dei digitale produksjonane som blir tilbodne til Den kulturelle skulesekken er gamle, analoge medium rulla i digitalt glitter. Det skriv stipendiat Egil Ovesen i eit tilsvar til Marit Bakken og Ketil Hustads kronikk om mediepanikk i DKS.

KRONIKK: Under koronapandemien ble det meste av fysiske møter mellom elever og Den kulturelle skolesekken avlyst. Mange var skeptiske til å erstatte de fysiske produksjonene med digitale tilbud. Var det god gammeldags «mediepanikk» som slo inn?

Lydinstituttet får hjelp fra Nasjonalbiblioteket til å sikre og tilgjengeliggjøre enestående norsk materiale i lydbåndsamlingen – som teller 10.000 spolebånd og 5.000 video- og musikkassetter.

På få dager har korsangerne sikret nær 100 nasjonale sangskatter for fremtiden.

Musikkbransjen er digitalisert, men hva betyr det i praksis? Og hvordan oppleves det i folks arbeidshverdag? Her gir musikkviter Audun Molde oss et innblikk.

Torsdag 31. januar vart rapporten “Hva nå – digitialiseringens innvirkning på norsk musikkbransje” lagt fram. Omsetninga aukar både på strømmemarknaden og konsertmarknaden – men utøvarar og opphavarar får mindre.

Men musikkbransjen nærmer seg en form for balanse, hevder NTNU-forsker og forfatter av ny bok om musikkdistribusjon; Hendrik Storstein Spilker.

For å forstå musikkbransjens digitale endringer, må vi forstå rammene disse endringene skjer innenfor og hvilke faktorer som er utslagsgivende for prosessen, skriver Daniel Nordgård

Den nye, norskproduserte boken om digitaliseringen av moderne popmusikk er potensiell folkelesning i forskningsformat.