Nye operaer: Nåløyets besvær
Operadirektør Tom Remlov var ikke helt fornøyd med utviklingen av nye verker fra norske komponister. I vinter innledet han en dialog med Komponistforeningen, ”for ikke å gjøre nåløyet for nye verker mindre”.
Av Hugo Lauritz Jenssen
På et operaseminar – der også daværende kulturminister Trond Giske deltok – bare to uker før den nye operaen i Bjørvika åpnet i 2008, administrerende direktør for Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) Tom Remlov at det ikke er han som skal være kunstnerisk leder for Den Norske Opera & Ballett, ”men sørge for å øremerke midler til nyskaping”.
— Har du øremerket midler til nyskaping fra begynnelsen av ditt regime på Operaen?
— Ja, til de grader. Jeg sørget for en avtale med aktørene i Operatoriet, der DNO&B jo bare var en av flere parter. Midlene som til da hadde vært kanalisert fra KUD over vårt budsjett til frembringelse av nye operaer ble flyttet over til Den Nye Opera i Bergen og det såkalte AdOperanettverket. Alle var enige om at det var et gode når det på denne måten ble flere steder å gå for komponister og librettister med nye verker. For DNO&Bs egen del så vi for oss et mer forpliktende program for nyskaping. Etter søknad fikk vi et generøst bidrag fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse på til sammen 2,5 millioner kroner (1,5 millioner i 2009, og en halv million kroner i 2010 og 2011). Beløpene skulle matches av oss, og dermed var Verker underveis et faktum. Helt konkret finansierte dette bl.a. utarbeidelsen av Cecilie Ores verk ”Adam & Eve”.
Dette verket er – etter de siste dagenes opphetede debatt rundt operasjef Paul Curran og hans påstått manglende interesse for nyskrevne operaer – kanskje noe av stridens kjerne. Komponeringen og utarbeidelsen av dette verket ble finansiert av DNO&B, men det ble tilslutt besluttet ikke oppført ved Operaen i Oslo. Tom Remlov vil ikke uttale seg om dette verket, men antyder en mild forbauselse over at det ikke er søkt vurdert i landets andre
operamiljøer – for eksempel i Bergen (der det gamle Operatoriet nå er basert).
— Kunne du tatt større ansvar for satsningen på nyskapte operaer?
— Nei, repertoarprofil og kunstneriske spørsmål er ikke min myndighet. Men jeg følger selvsagt med. Og i likhet med mine kunstneriske sjefer syntes jeg ikke at vår tidligere nyskapningsordning fungerte så godt som den skulle. Derfor tok jeg ved inngangen til 2010 initiativ til en ny ordning for å sikre en bredere forankring for utprøvningen av nye verker. Dersom dette initiativet lykkes, som altså vil innebære et tett og forpliktende samarbeid med Norsk Komponistforening, skal ikke verkene som gis plass måtte forutsettes innlemmet i vårt ordinære repertoar. Grunnen er at vi har sett at et slikt hensyn faktisk kan komme til å gjøre nåløyet for utprøving av nye verker mindre, og det var ikke meningen. Enkelt sagt: Hvis Operaen må ta kunstneriske repertoarhensyn, så blir også inngangen trangere. Dette gjelder ikke bare opera, men også for ballett og orkestermusikk.
— Er det at det tar så lang tid å få frem et nytt verk en unnskyldning for å slippe å presentere alle slags moderne verker?
— Nei, så langt jeg forstår dette feltet er det ikke slik. I neste sesong presterer Nasjonaloperaen to verker i en «verkstedsversjon»: Marcus Paus og Ole Paus har skrevet en barneopera, på bestilling, og Olav Anton Thommessens «Haugtussa»-materiale vil bli prøvd ut i en scenisk versjon. Så vil operasjefen og hans rådgivere kunne avgjøre om disse kan og bør ferdigstilles. Dette er en måte å korte ned den lange tiden det tar å få et operaverk fullt ferdig på.
Ledige stillinger
Remlov peker samtidig på at særlig innen den komplekse kunstarten som opera er, kan det være en bjørnetjeneste for et nytt verk å bli presentert i uferdig eller ufullstendig utgave. Dette er et hensyn en kunstnerisk leder alltid må ha for øyet.
Remlov sier at dialogen med Komponistforeningen har blitt ført i løpet av våren, og at den er sammensatt. Mye tyder likevel på at enighet om en ny modell for utvikling av nye, norske musikkverker for opera og ballett nærmer seg.
