For 10 år siden gikk Mariss Jansons av som Oslo Filharmoniske Orkesters kunsteriske leder. Mange vil huske at han brukte avgangen til et siste engasjerte innlegg i en debatt som blant annet handlet om akustikk.
Janons hadde tjent orkesteret i 21 år.
Sist helg la Guardian ut et større intervju med den verdenskjente dirigenten, som ble født i Riga i 1943.
Oppholdet i Oslo blir beskrevet som avgjørende for Jansons karriere.
«Han fikk rykte som orkesterbygger i Oslo i 1980-årene, da han bidro til Oslo Filharmoniske Orkesters internasjonale stjernestatus. Han flyttet til Pittsburgh og ble en ledende internasjonal figur førhan returnerte i triumf til europeisk musikk i Amsterdam og Munchen»
Jansons legger imidlertid ikke skjul på at hans kritikk mot den norske mentaliteten forstsatt er gyldig når han sier at han i Norge, i motsetning til for eksempel i Sovjetunionen, måtte kjempe for å oppnå respekt for kunst.
–I Sovjetunionen var musikk respektert, men det var mange andre problemer. I Oslo måtte jeg kjempe for kunsten selv, for bedre musikere og bedre lønnsforhold og så for et nytt konserthus. Det var rart. Norge er et veldig demokratisk sted hvor alle må være like. Det er jo åpenbart en god ting. Men når det innebærer at det er politisk umulig å si at et orkester er bedre enn et annet, selv om det er opplagt, så blir det veldig vanskelig for kunsten, sier Jansons til Guardian.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
