Iridescence, eller irisering på norsk, er refleks eller lysbrytning i en overflate, der det oppstår et spill av farger, opplyser Wikipedia. Verket Iridescent spiller på denne brytningseffekten.
– Iridescent er et spennende prosjekt vi har jobbet med en god stund og heldigvis fikk gjennomført på tross av korona, forteller Svein Terje Torvik, musikk-kurator ved Henie Onstad Kunstsenter (HOK), til Ballade.
– Forrige søndag huset Henie Onstad urfremføringen av det nye verket, laget av komponist og kunstner Ignas Krunglevicius, og bestilt og fremført av Oslo Sinfonietta. Og med 20 publikummere i salen… Mandag 14. juni er det premiere på videoversjonen av verket – en 3-kamera videoproduksjon med multitrack-lydopptak og miks av lydguru Asle Karstad, forteller Torvik, som legger til:
– Dette er ganske kult, med vibrerende stål-konstruksjoner i møte med Oslo Sinfoniettas akustiske instrumenter.
Oslo Sinfonietta. Bilde fra urframføring og filmopptak på Henie Onstad Kunstsenter. (Foto: Svein Terje Torvik)
I en video på HOKs kanal Art Channel forteller Torvik videre om verket og prosjektet:
«Dette blir et vilt laboratorium der man skal forsøke å forene akustiske instrumenter med stålskulpturer. Ting som egentlig rett og slett er inkompatible. Hvor knekker alt? Hvor går alt i oppløsning og bare blir bråk? Som gammel rocker synes jeg også det er gøy å høre på hvordan, inn i samtidsmusikken, disse stålskulpturene skal fungere som en mellomting mellom en høyttaler og en fuzzpedal.»
Ignas Krunglevicius. Bilde fra urframføring og filmopptak på Henie Onstad Kunstsenter. (Foto: Kaja Thilesen)
Ignas Krunglevičius er en billedkunstner og komponist fra Kaunas i Litauen, som lever og virker i Norge. Han er utdannet komponist ved Norges musikkhøgskole og har utstrakt erfaring med både komposisjon, billedkunst og installasjoner, opplyser HOK. Krunglevičius forteller selv dette om Iridescent:
Det publikum vil få se i Henie Onstad Kunstsenters Studio, er en rekke industrilignende stålstrukturer. Metallgjenstander er koblet opp til spesialisert lydutstyr som forbinder dem med instrumentene til Oslo Sinfoniettas musikere. Siden verket for det meste er komponert i 2020 og 2021, vil det reflektere mine erfaringer med denne særegne overgangsperioden. Angst, sinne og apati tas med inn i musikken. Komposisjonen er strukturert som en reaksjon på et traume: gjennom stadier av sjokk, fornektelse, sinne og aksept ledes vi til bedring. Stålskulpturene vil fungere som objekter som absorberer alle disse utmattende følelsene og kanskje til og med helbreder oss. Fremføringen blir som et fordums ritual, der sorg og smerte plasseres inn i livløse gjenstander, slik at vi kan bli satt fri.
I dag ble altså opptaket av urfremføringen av Iridescent lagt ut på Henie Onstad Kunstsenters egen nettkanal, Art Channel. Det vil være tilgjengelig for alle, til gratis strømming i én uke.
Medvirkende:
Oslo Sinfonietta:
Jessica Kabirat, fløyte
Jørgen Fasting, obo
Catherine Berg, klarinett
Julius Pranevicius, horn
Sverre Riise, trombone
Kjell Tore Innervik, slagverk
Sara Övinge, fiolin
Ingvild Nesdal Sandnes, cello
Håkon Thelin, kontrabass
Christian Eggen, dirigent
Livelyd, opptak og miks: Asle Karstad
Video, foto og klipp: Carsten Aniksdal
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
