Illustrasjonsbilde. Sopran Lise Davidsen i et stillbilde fra konsertfilmen "LISE", i rollen som Marsjalinnen fra Richard Strauss' opera "Rosenkavaleren" i Den Norske Opera & Ballett. (Foto: Eivind Holmboe)
«Kunstarkår», regjeringens kunstnermelding, er ferdigbehandlet av Stortinget. Står vi igjen med mer enn raskt glemt prat?
Etter årevis med arbeid og utredninger i vekslende regjeringer, og 27 år etter forrige kunstnermelding, la Ap/Sp-regjeringen fram «Kunstnarkår» i juni i fjor. Applausen fra kunstnerorganisasjonene uteble. En alternativ kunstnermelding ble lagt fram av 15 organisasjoner i januar i år (lenke til denne finner du nederst i saken).
Da Norsk teater- og orkesterforening like etter gikk ut med sin «korrektur» av den alternative kunstnermeldingen, med kritikk mot kravet om at teatrene skal produsere minst én danseforestilling per sesong, ble det klart at den alternative meldingen ikke samlet hele kunstnerfeltet. Heller ikke Creo sluttet opp om den alternative meldingen.
I april ble «Kunstnarkår» behandlet i Stortinget, som sluttet seg til regjeringens kunstvisjoner, bortsett fra på ett punkt: Regjeringen får beskjed om ikke å gjennomføre foreslåtte endringer i ordningen for Statens kunstnerstipend, slik at endelig fordeling av kvoter fortsatt skal tas av Kultur- og likestillingsdepartementet. (Kvotene bestemmer hvor mange stipender som deles ut til de forskjellige kunstnergruppene.)
Håper på konkretiseringer
Til tross for at «Kunstnarkår» skuffet mange, fordi den manglet konkrete tiltak og løsninger, håper flere stemmer i norsk musikkliv at resultatet blir mer enn løst snakk om kulturens betydning. En av dem er Norsk Komponistforenings arbeidende (og avtroppende) styreleder, Jørgen Karlstrøm.
Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening og TONO, oppfordrer alle komponister til å støtte opp om de som arbeider for det man mener er best. (Foto: Renate Madsen)
– Vi synes ikke kunstnermeldingen «Kunstnarkår» er god nok, og det er derfor vi bidro til å lage den alternative kunstnermeldingen som var langt mer konkret knyttet til det vi anser som det viktigste: Å styrke komponistenes kår gjennom målrettede kulturpolitiske tiltak for musikkskapere, økt bruk av norsk musikk, styrkede sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og en styrket åndsverklov, som kan demme opp for de negative konsekvensene av kunstig intelligens. Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for alt, men vi arbeider videre og har tro på at det fører til positiv endring og et styrket norsk musikkliv.
– Jeg vil oppfordre alle komponister til å sette seg inn i hva de ulike organisasjonene og politikerne står for, og å støtte opp om de som arbeider for det man mener er best, sier Karlstrøm.
Utredninger og utvalg
Leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr, har ikke de største forventninger til konkrete resultater av kunstnermeldingen, men kaller den likevel en «viktig tilstandsrapport, som stadfester grunnleggende prinsipper, og ulike eksisterende ordninger og virkemidler for kunstnere i Norge».
– Meldinga bidrar sånn sett til kunnskap om kunstnernes virke og kår hos politikerne, og jeg tror og håper den vil spille en rolle sammen med NOU-en som er i gang på musikkfeltet, sier hun.
Det Bråtømyr sikter til er musikkutredningen regjeringen bestilte i juni 2023. I mandatet ber Kultur- og likestillingsdepartementet om «en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng». Utredningen skal dessuten kartlegge roller og aktiviteter samt sammenhengen mellom aktører, virksomheter, institusjoner og det frie feltet.
Gry-Bråtømyr, daglig leder i Norsk jazzforum, har ikke store forventninger til konkrete resultater fra «Kunstnarkår», men mener meldingen er en viktig tilstandsrapport fra feltet. (Foto: Niklas Lello/Norsk jazzforum)
Bråtømyr peker også på et «lønnsutvalg som skal se på lønnsdannelse og lønnsfordeling», og håper at den alternative kunstnermeldingen vil ha betydning for arbeidet med den nevnte musikkutredningen.
Ledige stillinger
Noen vil kanskje hevde at regjeringen etterlever det gamle ordtaket om at da fanden ville at intet skulle skje, satte han ned en komité, men Bråtømyr og flere andre er likevel eksempler på at håpet lever.
Befestet finansiering
Sammensetningen av utvalget som skal lage utredningen, har for øvrig blitt kritisert for å mangle stemmer som representerer musikkfeltet utenfor institusjoner og faste ansatte.
Statssekretær Even Aleksander Hagen vil ikke være med på Ballades antydning om at «Kunstnarkår» er mest uforpliktende prat om hvor viktig kunstnere er.
– Vi gjør absolutt mer enn bare å prate! Med kunstnermeldingen befester vi at det skal være en sterk statlig finansiering av både produksjon og formidling av kunst, og solide kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet. I meldingen foreslår vi flere tiltak som retter seg konkret mot kunstnere, sier statssekretæren, og peker blant annet på arbeidet med en strategi for hvordan kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt.
Også Hagen peker på den nevnte gjennomgangen av musikkfeltet, som han sammenfatter slik:
– Regjeringens mål med arbeidet er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser, og et fortsatt levende musikkliv i hele landet.
Even Aleksander Hagen, statssekretær (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet. (Foto: Ilja C. Hendel)
Det er Kulturdirektoratet som har fått oppdraget med å lage strategien for rimelig betaling av kunstnere. Selve oppdraget er pt. ikke formulert fra regjeringen.
– Ja, dette er ett av tiltakene i meldingen, som er vedtatt av Stortinget. Kultur- og likestillingsdepartementet jobber nå med plan for oppfølging av de ulike tiltakene i meldingen. Det er foreløpig ikke sendt noe oppdragsbrev til Kulturdirektoratet om dette tiltaket, sier statssekretær Hagen.
ENKer og sikkerhet
Etter at Stortinget sluttet seg til innholdet i kunstnermeldingen, forventer forbundsleder Hans Ole Rian i Creo at «den får konkrete konsekvenser og at de kommer til Stortinget som lovforslag, og/eller budsjettforslag».
Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo. (Foto: Ihne Pedersen)
Han mener det er «et sosialt sikkerhetsnett for selvstendig nøringsdrivende og frilansere» som må prioriteres framover.
– Dette må regjeringen, og da spesielt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, prioritere høyt, sier Rian.
– Kommer «Kunstnarkår» til å bli stående som et viktig dokument på noen måte?
– Bare om de tiltakene den peker på ikke bare blir utredet og undersøkt, men også prioritert og bevilget midler til, eventuelt gjort lovendringer på.
Rian er såpass offensiv at han går langt i å anbefale at Kunstnarkår, og tilliggende dokumenter, får plass på norske kunstneres nattbord.
– Den er absolutt lesverdig, og den beskriver store deler av norsk kulturliv på en ryddig og oversiktlig måte. Og den kan gjerne leses i kombinasjon med komiteens innstilling, og da spesielt kapittel to; «Komiteens innstillinger», sier Creo-lederen.
I så fall, her er fortellingene:
Kunstnarkår, Stortingsbehandlingen – og Alternativ kunstnermelding. En kommentarutgave til «Kunstnarkår».
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
