Ballade.no møter lederen for Bodø 2024 i Stormen, konserthuset ved kaia i Bodø:
– Å bli europeisk kulturhovedstad er prestisje. Hvordan forvalter dere denne gjeve statusen?
– Dét er det, og nå er det innspurt. Dette var et prosjekt som starta i 2014 med å begynne å jobbe med søknaden. Det involverte hele Nordland fylke. Og så er det nå min oppgave å realisere det, sier André Wallan Larsen.
– Et kjempestort prosjekt som handler om samfunnsutvikling i nord. Hva publikum sitter igjen med etter Bodø 2024, med over tusen arrangementer, tror jeg kommer til å være veldig forskjellig. Det er et mål at flest mulig skal få med seg noe. Men det viktigste er hva vi får til for årene etter. Da tenker jeg på nettverk og samarbeid som skal bygges opp.
Wallan Larsen mener det er her det unike, og det som skal løfte kulturlivet også etter 2024, ligger.
– Pengene er midlertidige, de varer så vidt litt ut i 2025. Da skal vi sitte igjen med nettverk, samarbeid, relasjoner, sier direktøren for Bodø 2024.
– Det viktigste er hva vi får til for årene etter. André Wallan Larsen vil at nettverkene de bygger skal fortsette å «synge» når Bodø2024-arrangementene er over. (Foto: Bodø 2024)
Les mer om hvordan det gikk til at Bodø fikk tittelen nederst i saken.
Bodø 2024s ettereffekter på samfunnet skal evalueres av ei forskergruppe ved Nord Universitet.
Fellesstart med samisk og jazz
Siden det skal vare et helt år, og samle en rekke utøvere, arrangører, samarbeid mellom flere, og dessuten skape noe nytt, i flere kunstarter, er det vanskelig å enkelt si hva som betegner tilbudet fra en europeisk kulturhovedstad. På programmet er blant annet et spesialverk bestilt gjennom Norges Korforbund på gang. Åpningsseremonien sammenfaller med Bodø Jazz Open, og tre nordnorske artister er invitert for å framføre på åpningen; Liv Andrea Hauge fra Mosjøen, Alexander Aarøen fra Balsfjord og Joakim Rainer Petersen fra Bodø. Fra åpningen 3. februar går kulturhovedstadsåret også inn i Samisk kulturuke i Bodø. Der er blant annet Bïegke Beahteme, en teatertriologi om naturressurser og rettigheter av Åarjelhsamien Teatere/Sørsamisk teater annonsert. Samt ÁRRAN 360°, en ti meter høy lavvo med filmlerret langs innerveggen. Der skal seks nye samiske kunstnere vise filmer.
Her kan du lese om musikkprogrammet til Bodø 2024.
– Nordland fylke er stort, det er første gang det arrangeres europeisk kulturhovedstad nord for polarsirkelen, og den største i utstrekning i geografi: Det er 800 kilometer fra Binndal til Andenes. Det er veldig mange folk som sitter og jobber med det samme over hele fylket, som ikke kjenner hverandre.
– Men det finnes jo allerede nettverk, som blant arrangører, og de kjenner til hverandre, både private nettverk og i offentlig regi. Så hva mener du med at de ikke kjenner hverandre godt nok?
– Noen plasser har man lokale kultursamarbeid. Men Lofoten, Helgeland, har ikke hatt det. Vi har oppretta frivillignettverk, og ungdomsnettverk.
Wallan Larsen vil løfte kompetanse i kulturen på søknadsskriving – på en kulturrådskonferanse i vår kom det fram at 1 % av midlene fra Kulturrådet tilkommer Nordland, trekker han fram.
– Det er også veldig få internasjonale prosjekter som søkes fra Nordland.
– Kulturlivet må kunne skrive søknader
Wallan Larsen mener det ikke bare handler om å få tilslag, men at det i seg sjøl å ha vært igjennom et søknadsforsøk med partnere, opp mot en tung pengeinstans – som EU og instanser som sitter på midler internasjonalt – er en kompetanse han vil ha til Nordland.
– Vi har en egen søknadskonsulent hos oss, og det er flere søknadsprosjekter på gang knytta til denne.
– Ser dere det som utelukkende positivt at arrangører og kulturaktører blir mer spissa mot offentlige søknadsprosesser?
– Dét er et evig dilemma. Men det er litt sånn det har blitt; at deler av kulturlivet må læres å skrive søknader. Og man kan ha noen prosjekter hvor det er enkle søknadsprosesser, og der mener vi i Bodø 2024 at vi er flinke, sier Wallan Larsen. Og trekker fram 4 millioner kroner de sjøl skal dele ut til ungdomsprosjekter.
– Det vi ser etter er at det er ungdom som lager prosjektene. At det er ungdom sjøl som lager dem er viktigere enn akkurat hva prosjektet er. Og søknadene skal være veldig enkle.
– Akkurat Bodø mener jeg å ha observert at er gode på nettverk, har gode musikkmiljøer som løfter hverandre, og med fokus på det ungdom spiller og skaper.
– Ja, det stemmer nok. Særlig på musikkfeltet. Men det er andre områder som ikke er like godt utvikla, mener Wallan Larsen.
Sjøl kom han fra Nordland Musikkfestuke før han fikk jobben med å lede den «årslange festivalen».
Samarbeidene de internasjonale organisasjonene i mellom er eksempel på hvordan de vil bygge, beskriver han videre.
– Et enkelt arrangement som er for barna ble stort siden det er så mange som deltar, når de er med. Som en somalisk forening, for eksempel. De er med på alle Bodø 2024-prosjektene etter denne. Det handler om deres ukentlige svømmekurs for kvinner, like mye som at de har en foreningsøkonomi på plass – og de inviterer inn andre foreninger. Vi snakker ofte om frivilligheten, og veit at den er viktig, og veit at den er inkluderende.
Også Avisa Nordlands kommentator har pekt på at flere deler av kulturen kan bygges slik musikklivet allerede er.
– I hvor stor grad kommer programmet man opplever neste år til å oppleves som nyskapende, folkelig, noe man ikke visste om fra før, eller hva ..?
– Det skal være alt! Prosjektet er veldig stort. Mye er nyskapende, det må vi jo for å ha denne statusen. Men vi må ha med oss hele kulturlivet, så da er det ikke nødvendig at de gjør noe nytt. Vi vil ha med alle med det de allerede gjør. Vi vil bruke kulturbystatusen til å løfte opp de som allerede driver kulturlivet.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
