Jeg etterlyser en tydelig satsing fra Kulturdepartementet på flere stillinger til profesjonelle musikere og ensembler innen rytmisk musikk (jeg bruker det omstridte begrepet rytmisk musikk i mangel på bedre alternativer). Stillingene jeg etterlyser kan virke i småsteder, byer og kommuner over hele landet.
Hvorfor: I 26 år har Norge hatt, og har fortsatt mange suksesshistorier med utøvere innenfor jazz, joik og folkemusikk som hver dag bekrefter betydningen det har å virke som utøver med et slikt utgangspunkt. Stillingene er forankret i et nærmiljø og betyr noe for de som bor der. Stillingene har gitt inspirasjon og grobunn til å utvikle mangfold og særpreg. De har resultert i kreative samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og har derfor vært et viktig og positivt tilskudd til kultursatsinga regjeringen står for.
Disse suksesshistoriene er, så vidt jeg kan se, ikke nevnt noen steder i Kulturutredningen 2014.
Her er noen av satsningene jeg mener er suksesshistorier:
1987-89: NOOR: Ordning hvor fire jazzmusikere ble ansatt i Finnmark i 100%. Musikerne var utdannet fra jazzlinja og spilte bl.a. med Mari Boine og Bodil Niska. De turnerte, hadde seminarer og konserter i hele landsdelen.
1989-91: Trio Nord. Tre jazzmusikere var ansatt i Bodø i 100%. Av disse har Jan Gunnar Hoff blitt boende der siden. Trioen gjennomførte samme type aktiviteter som NOOR. Hoff er etter hvert blitt en musiker av betydelig nasjonalt og internasjonalt format, og er en stor ressurs i Bodø og resten av landsdelen.
1991- : Inderøy i Nord-Trøndelag opprettet stillinger til tre jazzmusikere. Dette har tilført miljøet i fylket svært mye, og har vært med å legge grunnlag for at man nå har jazzlinje på Sund Folkehøgskole på Inderøy som eneste i landet.
1991-1994: Jazz i Nord. Fire musikerstillinger, i Tromsø, 100%. Trond Sverre Hansen, Konrad Kaspersen og undertegnede fra Jazz i Nord bor fortsatt i Tromsø.
1994-97: LINK. Fire jazzmusikere ansatt i Finnmark. Samme type aktivitet og produksjon som de foregående.
Et direkte resultat av stillingene er at flere musikere er blitt boende i landsdelen. Musikerne har også bidratt til utviklingen av klubber, festivaler, undervisning og utøvende virksomhet.
Løfter lokalmiljøet
Senere har Finnmark opprettet egne rytmiske stillinger og Troms har stillinger i Målselv og Harstad. Håvard Lund, LINK, Ragnhild Furebotten og Inga Juuso er noen av de som fortsatt arbeider innen landsdelsmusikerordningen. Bodø har i mer enn ti år hatt en egen Bodø Rythm Group, med tre ansatte i 50% stilling.
Kultursjef i Bodø, Arne Vinje, påpeker at stillingene har vært med på å løfte produksjoner kvalitetsmessig, enten det er samarbeid med amatører som Bodø Big Band eller profesjonelle ensembler som Bodø Sinfonietta. Musikerne har en viktig funksjon som instruktører og arrangører. De representerer en viktig kontinuitet i musikklivet og har levert en sterk egenproduksjon. I samarbeid med musikere som Arild Andersen, Bugge Wesseltoft, John Surman med flere fungerer de som forbilder for en rekke unge musikere. Vinje mener at satsningen er av stor ungdomspolitisk betydning, spesielt i en tid der unge musikere mer og mer produserer, komponerer og fremfører musikk innenfor det rytmiske feltet. Bodø Jazz Open er startet som et direkte resultat av at disse musikerne og Jan Gunnar Hoff bor i byen, og har vært en suksess fra dag en.
Svante Henryson har vært ansatt på åremål i små lokalsamfunn som Kåfjord og Sortland. Ifølge kulturskolelærer i Gaivuotna/Kåfjord, Liv Lundberg, har det å få en slik kapasitet til en liten kommune vært både spennende og utfordrende. Det er meningsfullt at en verdenskjent cellist, som musiserer og komponerer både i klassisk og rytmisk sammenheng, aktivt arbeider med elever på samme sted gjennom et helt år. Dette gir lokalmiljøet et løft.
Utdanning forplikter
Det finnes også gode eksempler andre steder i landet, men det er stadig bare en begynnelse. Norsk Jazzforum har på flere landsmøter vedtatt å arbeide med å opprette flere stillinger etter disse modellene. Bugge Wesseltoft og andre høyt profilerte musikere har engasjert seg sterkt i saken, men lite har skjedd så langt.
Det utdannes i dag svært mange musikere innen det rytmiske feltet. Det forplikter, og også staten har en forpliktelse til å sørge for at musikerne har muligheter til arbeid og at ikke all kompetansen sentreres til landets største byer. Skaper man lokalt baserte stillinger, bidrar man til å få geografisk spredning av musikere, noe som i seg selv er et mål.
Det kan opprettes faste stillinger i 50 eller 100%, det kan være åremål eller ettårige stillinger. Det kan være en eller flere stillinger. Alle variantene har vært prøvd, er i bruk, og virker der de er.
Musikerløftet, fra 2005 til i dag og Kulturutredningen 2014 påpeker flere stedet at det rytmiske feltet har fått et betraktelig løft. Det stemmer at det er bygd nasjonale scener (primært i Oslo) og at man har styrket, utvidet og opprettet flere administrative organer innen feltet. Men det er ikke opprettet noen stillinger til musikere innen det rytmiske feltet.
Klassisk musikk har en svært godt utbygd infrastruktur når det gjelder administrasjoner og scener og ikke minst når det gjelder antall utøvende stillinger. Et større antall stillinger er et naturlig og nødvendig mål også innen det rytmiske feltet. Det ville være et betraktelig løft, og det er på høy tid.
Øystein Blix er jazzmusiker, daglig leder for Tromsø jazzklubb og lektor ved musikkonservatoriet i Tromsø, UiT.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
