Ballader i bokform
– Det er noe med ballader som gjør at sangere, tilhørere, innsamlere og forskere gjennom generasjoner har latt seg fascinere, sier Astrid Nora Ressem. I bind to i serien med norske middelalderballader står riddere, kjemper og troll i søkelyset.
Tirsdag 29. april ble den andre boken i serien «Norske middelalderballader. Melodier» publisert, en samling på over 500 melodier som har vært brukt ved fremføringer av norske middelalderballader gjennom tidene.
i det som skal bli en serie på fire bøker kom i 2011, og tok for seg naturmytiske ballader, legendeballader og historiske ballader. I bind to ser redaktør Astrid Nora Ressem nærmere på ridderballader og kjempe- og trollballader.
– Det er noe med ballader som gjør at sangere, tilhørere, innsamlere og forskere gjennom generasjoner har latt seg fascinere. Balladene formidler sterke historier på en dramatisk, men samtidig nøktern måte, og både «leg og lærd» har kunnet leve seg inn i fortellinger som berører både hjerte, hode og lattermuskelen, forteller redaktøren.
Mens ridderballadene handler om konger, prinsesser, kjærlighetshistorier og drap (med «Bendik og Årolilja» som kroneksemepl), tar kjempe- og trollballadene for seg storslåtte historier om små menneskehelter som slåss mot større makter (som den i «Roland og Magnuskongen»). Bind tre vil sette søkelyset på den siste og største gruppen, skjemteballadene.
Nasjonal identitet
Innsamlingen av middelalderballadene startet i Norge på 1800-tallet, og store deler ble skrevet ned fra 1840-tallet. På lik linje med eventyr og sagn var balladene viktige for byggingen av vår nasjonale bevissthet på 1800-tallet, forteller Ressem.
– Innsamlere som Olea Crøger, Magnus Brostrupt Landstad, Ludvig Mathias Lindeman og Sophus Bugge gjorde et enormt arbeid ved å skrive ned tekster og melodier. En del hadde nok overlevd uten dem, den muntlige overføringen var og er fortsatt levende, men det er ikke tvil om at mye hadde blitt borte uten entusiastene som reiste rundt. De bidro nok også til å styrke stoltheten og selvbevisstheten til de som fortsatt kunne de gamle visene.
Brukervennlig fokus
Boken som nå er publisert er først og fremst en oversikt over ballademelodiene, men innholdet er strukturert etter tekst. Dette skyldes først og fremst brukervennlighet, ifølge redaktøren.
– Dette er en melodiutgave, og da ville det kanskje vært naturlig å dele opp etter melodityper. Det kunne ha fungert, men her er det mange ulike typer melodier – noen med alderdommelige strukturer, og andre med mer moderne strukturer – og folk har hatt ulike måter å variere på. Ved å strukturere etter tekst, tror jeg det er lettere for brukere å finne fram, sier Ressem.
– Det kamuflerer imidlertid det faktum at noen sangere brukte mer eller mindre samme melodi til helt forskjellige tekster, og mer generelt at melodivarianter er spredt over hele bokverket. Det fjerde bindet vil bøte litt på dette. Der vil det blant annet være innganger til materialet via sangere og geografi.
– Er det tendenser eller temaer man var særlig opptatt av i ulike deler av landet?
Ledige stillinger
– De fleste innsamlerne dro til Telemark, derfor har vi også den største bredden av temaer der. Men det er ellers ganske god spredning når det gjelder innhold. Den aller mest populære gruppen er skjemteballadene. De finner vi over alt, og de har overlevd i utrolige mange varianter. Hvem har ikke hørt «Tordivelen og flua» og «Kråkevisa»? Egentlig er dette litt overraskende. Det sies at humor er svært preget av tid og sted, og at det skal noe til for å få humor til å fungere over lang tid og i ulike miljøer, men skjemteballadene har overlevd i mange hundre år og har blitt sunget av gammel og ung, «høy og lav».
– Et stort løft
Bokserien er en del av .
– Vi synes det har vært for galt at både Sverige, Danmark og Færøyene for lengst har gitt ut sine ballader, spesielt med tanke på at det var trolig via Norge balladesjangeren kom til Norden. Nå er vi er glade for at vi har full støtte fra vår nye arbeidsgiver Nasjonalbiblioteket for å fullføre dette arbeidet.
«Norske Middelalderballader: Melodier» er utgitt av Norsk Folkeminnelag i samarbeid med Spartacus forlag.
