Astrid Nora Ressem Foto: Senter for folkemusikk og folkedans

Fagpublikasjonsprisen 2015 til Astrid Nora Ressem

Hun får prisen for sitt arbeide som redaktør for Norske middelalderballader. Melodier. Bind 2.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Rådet for folkemusikk og folkedans opprettet i 2013 en pris for fagpublikasjoner. Prisen deles ut annethvert år på Årskonferansen for folkemusikk og folkedans. Den har som mål å styrke interessen for fagpublikasjoner med relevans for folkemusikk og folkedans og gi fagarbeidet større oppmerksomhet.
Fagpublikasjonsprisen 2015 går til Astrid Nora Ressem for hennes arbeid som redaktør av Norske middelalderballader. Melodier. Bind 2. Publikasjonen utgis i samarbeid med Norsk Folkeminnelag og det tidligere Norsk visearkiv, som nå er en del av Nasjonalbiblioteket.
Astrid Nora Ressem (f.1961) er musikkviter fra Universitetet i Oslo og har jobbet som musikkfaglig ansvarlig i Norsk Visearkiv siden 1996. Arkivet ble i 2014 en del av Nasjonalbiblioteket, hvor Ressem i dag er forskningsbibliotekar. Hun har vært redaktør for flere bokutgivelser, skrevet artikler om Hawaiislagere, kreativitet i tradisjonell sang og om 1800-tallets innsamlere. Hun har jobbet med balladene, og spesielt melodiene, i mange år
Firebindsverk
Verket Norske middelalderballader skal bestå av fire bind, der de to siste ennå ikke er utgitt. Første bind har innledning og forklaringer, og siste bind blir et registerbind. Rådet anser tilgjengeliggjøring av de norske ballademelodiene som svært viktig innenfor sitt fagfelt.
I rådet spris-begrunnelse heter det at arbeidet holder høy faglig kvalitet, og verket er en god og viktig samling av de norske ballademelodiene, framstilt på en grundig og vitenskapelig måte. Hver melodi blir presentert med de variantene som er funnet i skriftlig materiale, inkludert kildehenvisninger. Mange av originalmanuskriptene er gjort tilgjengelige på nettet, og kildehenvisningene i balladeverket kan bidra til at det er lettere å orientere seg i et enormt stort og uoversiktlig kildetilfang.
.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.