Kan du synge deg frisk?

– Vi har etterhvert fått mye kunnskap om at det å komme seg fra psykiske helseplager handler om mye mer enn piller og samtaler. Vi vet også at det å komme seg, og klare seg, handler om mer enn symptomlette, sier forsker og prosjektleder for «Syng deg frisker», Arve Almvik ved Nord universitet.
Han har selv sunget i kor i mange år, og opplevd at det har hatt betydning for opplevelsen av velvære. Almvik ville derfor undersøke om det kunne gi helsegevinst å opprette et kor som var spesialtilpasset mennesker med psykiske plager.
Fire forskere var involvert i «Syng deg friskere», som ble støttet av Extrastiftelsen og Rådet for psykisk helse. Deltakerne ble rekruttert via helsetjenestene, DPS i Stjørdal og annonsering i avisen. Et utvalg dem ble så dybdeintervjuet i masteroppgaven Korsang og psykisk helse av Anna Bjøru, i samarbeid med Almvik.

Opplever at korsang hjalp
Det kom 25 stykker på første øvelse. 19 var med da prosjektet ble avsluttet. 11 stilte opp i fokusgruppeintervjuer for å evaluere korprosjektet.
– Ble deltakerne friskere?
– Det avhenger av premisset for spørsmålet. Jeg tenker at å definere psykiske lidelser som sykdom gir en begrenset forståelse av psykiske helseplager. Slike plager handler mye om den sosial selvforståelsen og opplevelsen av å mestre livet. Med en slik forståelse kan en heller ikke snakke om å kurere. Kurere handler om å minske symptomer. Om vi isteden snakker om bedring har vi en utvidet forståelse av hva det vil si å leve med psykiske helseutfordringer.
– Vi har litt for lite dokumentasjon til å kunne si at deltakerne faktisk fikk en bedre hverdag, eller på hvilken måte. Noen av deltakerne formidlet at gleden ble en del av hverdagen, andre sa at de oppdaget musikken i livet sitt. Flere sa at selvtilliten økte og at de fikk mer energi. Vi har mest data om hvordan selve korsangtilbudet bidro til at de fikk en bedre hverdag. Deltakerne sier at de opplever at korsangtilbudet har hjulpet dem. Og da har jeg forstått det som at kordeltakelsen har bidratt til at de har endret selvforståelse og redefinert identiteten sin.
– Er det selve korsangen som gjør dette, eller kunne en annen form for samling gi samme mulighet for bedring, for eksempel korps?
– Det er et godt spørsmål. Å delta i korps, friluftsaktivitet og kulturelle aktiviteter generelt, kan nok gi den samme virkningen. Det som er spesielt med sang er jo at en ikke har noe å skjule seg bak. Stemmen vår, og vår oppfattelse av stemmen er betydningsfull, men samtidig sårbar. Det er forskjellen.
Instruktørens betydning
Almvik mener at det viktigste funnet i prosjektet er hvilken betydning instruktøren har for at prosjektet skal lykkes. Den handler om medmenneskelig kompetanse på flere felt.
– Instruktøren er vesentlig. Både i form av personlig kompetanse; vedkommende må være inkluderende og se deltakerne, ha fokus på muligheter og vektlegge det friske fremfor sykdom. Det deltakerne selv ikke trekker frem, men som også er vesentlig , er instruktørens pedagogiske og musikkfaglige kompetanse, sier Almvik.

Positiv læringsarena
Høgskolelektor og sangpedagog Grete Daling har vært samarbeidspartner og instruktør i prosjektet. Hun ønsket ingen audition for deltakerne, og la heller ikke noe press om forkunnskap.
– Jeg tenkte at dette var som å lede en hvilken som helst fritidsaktivitet. Det skulle være en positiv atmosfære og en læringsarena. Det skulle gi en god opplevelse, nettopp fordi en lærte noe, mestret – og hadde det ok på øvelse.
– Det har betydning at opplegget er slik at deltakerne opplever å få til noe. Et annet suksesskriterium er at vi jobbet mye gehørbasert. Vi jobbet grunnleggende med rytmikk, inkluderte kroppen og jobbet med felles puls. Og vi jobbet med innøving og stemmebruk uten noter. Med en gang du får et noteark mellom deg og koristene så mister du noe i den direkte kommunikasjonen.
– Hva gjør korsang med kroppen?
– Når du synger på en god og riktig måte, vil mange oppleve god kontakt med kroppen og dermed seg selv. Det handler om at pusten, som er kroppslig, er motoren i all sang. Når du jobber godt med pusten, og får flyt på en tone kan det virke avspennende, og du kan oppleve en annen kontroll på egen kropp.

Når du synger på en god og riktig måte, vil mange oppleve god kontakt med kroppen og dermed seg selv

– Kontakt med pusten kan overføres til mange andre situasjoner. I tillegg kommer identitet i forhold til egen stemme. Alle har forskjellige stemme, og det oppleves personlig, og dermed sterkt når en får kontakt med stemmen sin.
Hun forteller at under fokusgruppeintervjuene i etterkant kom det frem at flere av informantene opplevde en økt kroppsbevissthet, nettopp gjennom å identifisere spenninger som følge av avspennings- og oppvarmingsøvelsene.
Ikke vanlig kor
Koret i studien var et behandlingstilbud der alle deltakerne hadde en psykisk lidelse. Et vanlig kor vil ofte stille andre krav, for eksempel til notebruk og tilpasning.
– Kan studien dermed tas til inntekt for korbevegelsen?

– Jeg tenker at det er mange likheter med et vanlig kor, men mye tyder på at vanlig koraktivitet stiller mange krav til deltakerne i form av oppmøte, konserter og krav om å kunne lese noter. Noen av deltakerne sier at de har prøvd vanlig kor, men at det ble vanskelig for dem. I prosjektet har vi vært mer sensitive og hatt høyde for at folk har en dårlig dag, uten at vi har gjort noe mer ut av det, sier Almvik og fortsetter:
– Deltakerne sier at det å vite at også de andre deltakerne sliter med problemer gjør det enklere å utfordre seg selv. Det skaper en form for trygghet som er vesentlig når det kommer til helsegevinsten.
Han mener derfor at en må vurdere hva korbevegelsen skal ta seg av når det kommer til det frivillige arbeidet, og hva helsetjenesten skal ta seg av.
– I mange kor vil det kanskje ikke være særlig rom for at man legger til rette for folk som sliter på ulike måter. Noen vanlige kor kan bli flinkere til å ta seg av folk som ikke alltid fungerer optimalt. Og så kan en tenke seg kor som er en blanding av folk som har utfordringer, og folk som ikke har det. I tillegg kan helsetjenesten da opprette egne kortilbud.
– Ser du behov for flere slike lavterskel-kortilbud?
– Ja, absolutt. Dette er kvalitativ forskning så vi kan ikke generalisere for mye. Men samlet sett tyder mye på at dette kan gi helsegevinst, når det er lagt opp som en lavterskelaktivitet, av god kvalitet. Det er avgjørende at instruktøren har god kompetanse.
Det er nå søkt om nye midler for å fortsette prosjektkoret, og det er planer om gjøre studier på doktorgradsnivå. Det vil også komme en håndbok som kommuner og korbevegelsen kan benytte seg av.

Tenke bredere om musikk
Musikkterapeut Hans Petter Solli forteller at mestring er svært viktig for mennesker som opplever psykiske plager, og da i betydning av å mestre og påvirke eget liv.
– Er det noen som ikke vil oppleve mestring i møte med korsang?
– Jeg har ikke lest studien, og som musikkterapeut tenker jeg bredere om musikk. I musikkterapi kan sang og sang i grupper inngå som del av behandlingen. Men når det gjelder korsang, vil det være en del som synes det er skummelt å bruke stemmen. For dem vil det kunne være angstfremmende i begynnelsen.
– Man sier jo ofte at alle kan synge med sin stemme. Men det kan være krevende og angstskapende å synge med andre i kor i akutte faser av psykiske lidelser, for noen med sosial angst og for dem som ikke er vant til å synge.
Ressursorientert
Solli forklarer at i musikkterapien er tanken å være såkalt ressursorientert. Det vil si at det legges vekt på personens allerede tilegnede ferdigheter og interesser. En som kan spille gitar vil dermed heller kunne få tilbud om å gjøre dette, og kanskje etter hvert bli med i et band. Han mener det er viktig å tilby et bredere tilbud enn bare korsang.
– Ved alvorlige psykiske lidelser er det særlig tre effekter fra musikkterapi som virker sammen: Først motivasjonen til å delta, komme seg opp av sengen og bli med. For det andre gir musikken mulighet til å uttrykke følelser, som er svært viktig terapeutisk. For det tredje er musikalsk samspill en arena for å forbedre kommunikasjon- og relasjonsevner.

Alle mennesker har en grunnleggende musikalitet. Musikkterapien må imidlertid være bygd på at den enkelte har lyst.

– Korsang har altså ikke noe spesielt fortrinn fremfor andre former for musikk?

– Det man ser i musikkterapien er at musikken, personen og situasjonen virker sammen. Man kan aldri isolere musikken og si at det bare er den som har effekt. Forandrer du en av faktorene så vil opplevelsen og virkningen av musikken forandre seg.
– Men for noen vil korsang være det optimale. Det gir for eksempel mye mer av sosialt samspill og samhold enn det å spille alene. Og opplevelsen av å synge sammen kan gi kraftfulle opplevelser av å høre til og mestre.
Musikk som frisone
Å fokusere på det friske mener også Solli er viktig. I sin doktoravhandling, der han studerte pasienter som var innlagt på psykiatrisk avdeling, fant han at pasientene opplevde musikken som en frisone.
– Musikkterapien var frihet fra sykdom, behandling og stigma. Mange som sliter med psykiske lidelser føler seg stigmatisert. Å drive med noe som gir et fokus på noe utenfor sykdommen, på de friske sidene og ressursene, er veldig viktig.
Men det hele handler om å finne den musikalske uttrykksformen som passer den enkelte.
– Alle mennesker har en grunnleggende musikalitet. Musikkterapien må imidlertid være bygd på at den enkelte har lyst. Det må ikke bli noen ”tvangsbehandling” med korsang eller annen musikk for at en skal kunne bli frisk.