– Forskning viser at vi kan bli avhengige av sosiale medier. Og takket være de samme mediene ser vi også hvilken skade de kan gjøre. Artister snakker om det, på sine blogger, Twitter og Facebok, og deler budskapet: Sosiale medier er et farlig dop, sier manager og medarrangør av Sørveiv, Andy Inglis til Ballade.
Indirekte har han har selv fått føle sosiale mediers skyggeside. Artisten William Doyle, som Inglis er manager for, fikk et sammenbrudd etter intensiv promotering i sosiale medier. I en panelsamtale under Sørveiv fortalte Doyle om møtet med veggen etter et stadig res med oppdateringer og tilgjengelighet. Inglis så ikke faresignalene:
– Det var fælt. Jeg følte meg ansvarlig. Men han skylder ikke på meg. Vi vet begge hvorfor det skjedde. Han ville for mye, og vi vil skjerme ham bedre fremover. Men dette har gjort meg bekymret for mine andre artister også.
Helse er viktig
Inglis er manager for fem artister. I tillegg er han tur-manager for blant annet norske Jenny Hval, samt gjesteforeleser på Universitetet i Agder. Hans engasjement for artisthelse er nært knyttet opp til hans engasjement for musikken – og hvordan hans artister skal leve godt som musikere.
– Doyle fikk et sammenbrudd før han skjønte at det ble for mye sosiale medier. Må man komme til det punktet?
– Han måtte det. Jeg håper at andre ikke gjør det. Det er derfor vi må snakke mer om artisters fysiske og mentale helse under det presset musikkindustrien legger på dem. Jo mer vi snakker om det, jo oftere kan artister si: Jeg trenger ikke poste dette. En dag i fremtiden vil vi se på sosiale medier som sigaretter, som noe som kan skade vår psykiske helse.
– Før de blir kjent, og før noen lansering, bør artister forhandle om hvordan de skal bruke de digitale plattformene. Det er viktig å finne en sunn måte å gjøre sosiale medier på.
Et artistliv uten sosiale medier er ikke lenger mulig, men for de fleste helt nødvendig om man vil nå toppen. For Inglis og Doyle teller likevel helse nå mer en suksess.
– Det handler om hvilke mål man setter seg. Målet er ikke lenger å stå øverst på plakaten på Øyafestivalen. Det viktigste er at Doyle er frisk.
Lever i en boble
Det er imidlertid ikke bare sosiale medier Inglis er opptatt av. Deler av innlegget sitt brukte han på å snakke om farene ved et annet rusmiddel – alkohol.
– Artister jobber ikke på et kontor. De lever i egne bobler, og på turne føler de seg helt avsondret fra resten av verden. Det er en fin følelse. Du er borte fra «alle» problemer. Og liker du alkohol forsterker du den boblefølelsen, sier Andy
– Det er som når du er barn og tenker at når du blir voksen så kan du få alt godteriet du vil, fordi ingen kan si imot. Når du er et idol, kan du få alt. Ingen stopper deg. Ingen sier til artisten: Har du tenkt gjennom om dette er noe du virkelig vil?
En dag i fremtiden vil vi se på sosiale medier som sigaretter, som noe som kan skade vår psykiske helse.
Ved konsertarenaer der artistene hans turnerer ber han arrangørene fjerne alkoholen i forkant av konserten. Hans artister skal ikke drikke før etter at de har levert.
– Jeg forteller ikke bandene hva de skal gjøre. Men jeg er så heldig at jeg jobber med artister som forstår at om de skal gjøre en god jobb på scenen, så kan de ikke drikke først. Det ville ikke gått å møte full i noen annen bransje.
– Du snakker om din rolle som beskyttende manager. Trenger managere mer skolering i hvordan ta sine klienter i vare?
– Ja. Men alle trenger mer skolering. Og særlig artistene. De trenger det aller mest. De må forstå at det er deres business det handler om. Manageren kan alltids skaffe seg et annet band å jobbe med. Det er artistens strømmetall, rettigheter, penger, og helse.
– I år har mitt fokus vært på kjønn. (Ingils var tidligere i år med på å starte et mentorprogram for kvinnelige artister red.anm). Neste år vil jeg jobbe for å skolere artister i at deres helse er viktig. Artister er de som virkelig trenger å komme på konferanser som Sørveiv. Men de er ikke her.
Sluttet med sosiale medier
I panelet på Sørveiv satt også britiske Anita Blay, tidligere kjent under artistnavnet CocknBullKid. Sosiale medier var ikke hovedårsaken, men bidragende til at hun forlot musikerkarrieren til fordel for låtskrivingen hun nå lever av.
– Jeg sluttet som turnerende artist i 2012. Da sluttet jeg også med både Facebook og blogging. Alt promoarbeidet gjorde meg mindre entusiastisk. Nå nyter jeg å slippe den konstante postingen. Jeg kunne kanskje ha gått ut av Facebook tidligere, men både jeg og alle rundt meg var redd for hva det ville gjøre med karrieren: at fans ikke skulle vite hvem jeg var, og færre skulle komme på konsertene. Frykten for at ingen interesserer seg for deg om du ikke synes i sosiale medier gjør at du holder på.
– Har det gjort noe med helsen din å slutte å være aktiv i sosiale medier?
– Ja. Den har blitt bedre. Det har selvsagt vært noen opp- og nedturer. Det å jobbe som låtskriver for andre har også gjort sitt. Du blir en bedre låtskriver av å skrive om andre ting enn ditt eget knuste hjerte. For meg har dette vært et riktig valg.
En låtskriverkarriere er for øvrig heller ikke uten helseutfordringer. Blay jobber lange dager. Skriver mengder av låter som ikke blir brukt til noe, for i blant å få skikkelig napp. Hun har skrevet for flere av toppnavn på både britiske og amerikanske hitlister. Blay har med andre ord gått fra en stressende hverdag til en annen.
– Har du en manager som tar vare på deg?
– Manager eller psykolog mener du? Jeg kunne trenge begge deler, ler hun, før hun fortsetter:
– Ja. Jeg har fått min første manager som kun tar seg av låtskriveren meg. Det er en kvinne, noe som også er fint. Hun tar seg av jobbene mine, mine sessions. Det er en annerledes jobb. Hun bygger meg ikke som artist eller forsøker gi meg et image. Hennes jobb er å få meg inn i et rom og skrive sanger, og sette meg i kontakt med andre artister og produsenter.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
Norsk premiere på "Elja" med Kronos Quartet og Benedicte Maurseth
Verdenskjente Kronos Quartet inntar Oslo for norsk premiere på verket "Elja" under årets Ultima.
Jazzfest Trondheim: Festivalens høydepunkt og alltid overraskende
– Det som særpreger Trondheim Jazzorkester, er at du aldri vet hva du får. Og det er jo det jazz handler om, å bli overrasket, skriver Trygve Lundemo etter siste ukes Jazzfest i Trondheim.
Færre søkere til estetiske linjer på videregående: – Det oppleves for usikkert å velge den retningen
Flere fylker og kommuner legger ned estetiske linjer på videregående, og i takt med dette går søkertallene til disse linjene ned. Periskop og Ballade har forsøkt å finne ut av årsaken til hvorfor færre ungdommer søker seg til estetiske fag.
