Illustrasjonsfoto: Lakkegata Skolekorps Foto: Brodd Nesset

Kan korps brukes til integrering?

Ja, svarer ny masteroppgave, om kontingenten er lav nok, foreldrene får vite hva korpset gjør og kravene til dugnad lempes på.

Kalender

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

I masteroppgaven Skolekorps – en inkluderende fritidsaktivitet? ved Universitetet i Oslo har Anne Oksfjellelv ønsket å belyse hvordan skolekorps kan legge til rette for inkludering av barn, unge og foreldre med innvandrerbakgrunn.
Studien følger et korps knyttet til en anonymisert skole i Oslo indre øst, hvor en høy andel av barna har innvandrerbakgrunn.
Nystartet korps
Det aktuelle korpset hadde lang historie, men var på dette tidspunktet uten foreldrestyre, og kunne derfor ikke lønne en dirigent. Norges Musikkforbund hadde valgt å inkludere korpset i et pilotprosjekt for integrering, hvor Oksfjellelv og en med-dirigent fikk tilbud om å gjenoppstarte korpset. Arbeidet fungerte som case-grunnlag for masteroppgaven.
– Interessen blant elevene var kjempestor. Mange hadde ikke hadde andre fritidsaktiviteter, det ble satt en nærmest symbolsk kontingent, og øvelsene var lagt tett opp til skoletid. Det gjorde at flere hadde mulighet til å være med, sier Oksfjellelv.
Hun opplevde at korpset dekket et behov blant barna. Samtidig ble det å få korpset til å fungere en utfordrende øvelse for henne selv.

Anne Oksfjellelv Foto: Aleksander Braathen


Økonomiske utfordringer
Kontingenten var satt til 800 kroner. Tilbakemeldinger viste at beløpet for mange av elvene likevel var for høyt.
– Selv med en kontingent på kr 300 i høstsemesteret og 500 i vårsemesteret var ungene veldig bevisst om prisen. Det har jeg aldri opplevd før. I flere andre korps virker det knapt som ungene vet at foreldrene betaler, mens her var det veldig mange spørsmål om betaling. Etter hvert som jeg har møtt flere korps i sammenheng med inkluderingsarbeidet i Norges Musikkorps Forbund har jeg opplevd flere tilfeller der barn ikke kan være med i korps på grunn av familiens økonomi.
– Møtte dere andre utfordringer utover det rent økonomiske?

– Ja. En annen ting er at disse foreldrene, med lav økonomi, kanskje ikke har ressurser til å bidra inn i korpset, noe korpset gjerne er basert på at foreldrene gjør.
– Hva gjør at du mener skolekorpset kan gi bedre inkludering?

Det handler både om barna som kan være med i korpset, og om foreldrene, som kan skape seg nettverk med de andre korpsforeldrene.

– Det handler både om barna som kan være med i korpset, og om foreldrene, som kan skape seg nettverk med de andre korpsforeldrene. I korpset tilhører man en større helhet, og hvert enkelt medlem er viktig. Man gjør noe sammen som man ikke kan gjøre alene. Alle må spille for at alle stemmene skal bli dekket.
– For de voksnes del handler det om erfaringen det er å sitte i et styre med ulike oppgaver. Man bygger kompetanse, også om det norske samfunnet. Og så er det alle helsefordelene som kommer med tilhørighet og vennskap.
En del av skolen
Korpsøvingene ble lagt tett opptil skoletiden og det ble holdt informasjonsmøter for å unngå at mistillit eller manglende kjennskap til korpsbevegelsen skulle stå i veien for deltakelse. Ved oppstart høsten 2014 meldte hele 21 elever sin interesse. Inntrykket var at korpset ble positivt mottatt nettopp fordi det ble en del av skolen.
– Er det en bøyg at skolekorps i den formen vi har her, er en ganske nordisk aktivitet?
– Ja, det er klart. I korps på 17 mai går vi i tog og marsjerer. Det blir knyttet mot det militære. I mange kulturer vil slike assosiasjoner være lite positivt, og det er absolutt en utfordring i møte med foreldre som ikke vet hva korps er. De må overbevises på en annen måte om at korps er en bra aktivitet for ungene å være med på.
Det finnes flere måter å forklare den norske korpstradisjonen på. Oksfjelldal velger å vektlegge det rent praktiske, men også mulige positive ringvirkninger når hun skal formidle hva korps er.
– Det er musikk, og det å lære å spille, som er kjernen i korpset. Men det er også viktig å formidle at korps er så mye mer; det er mestring, det er fellesskap og noe som gir mening.

Korpsøvelse på Møllergata Skole Foto: Siv Dolmen

Korpsøvelse på Møllergata Skole Foto: Siv Dolmen (Foto: Siv Dolmen)


Strakk ikke helt til
Oppmøtet var godt gjennom hele året, og få sluttet. Inntrykket var at korpset fylte et behov i elevgruppa, selv om Oksfjellelv opplevde at de som ledere ikke hele tiden strakk til.
– Vi tok i mot alle som ville bli med, noe som skulle vise seg å bli en utfordring. Vi hadde jo begrensede ressurser med en fast stilling fordelt på to stykker. Så vi kan si mye om det tilbudet de fikk på to timer i uka der alle skulle få individuell opplæring, både de litt viderekommende og de helt nye.
– Hva kunne dere gjort annerledes?
– Man kan alltid tilrettelegge bedre, og denne følelsen kjente vi ofte på. Samtidig syntes vi at vi fikk til ganske mye, med ressursene vi hadde tilgjengelig. Det vi gjorde var inspirert av Sør-afrikansk korpstradisjon der de jobber mye på gehør. Det er en effektiv måte å finne mestring på gjennom lette arrangementer.
– Det funker en periode. Så må man gi større utfordringer, og dette bør være i kombinasjon med notelære. En kan gjøre gode prosjekt bare med gehør, men vil man passe inn i korpsbevegelsen og tradisjonen som ligger der fra før, og etter hvert gå videre til ungdoms- og voksenkorps, så trenger man å kunne noter.
Nytt repertoar
Repertoarvalget ble ikke lagt opp etter det man tradisjonelt forbinder med et skolekorps. Oksfjellelv var opptatt av å tilpasse materialet til elevenes interesser og ferdigheter.
– De gamle marsjene korpsbevegelsen har brukt i alle år er kanskje ikke så nært for veldig mange lenger. Der må vi prøve å tenke nytt. Det er ekstremt viktig å tilpasse aktiviteten etter hvilket behov barna og ungdommen har i dag. Jeg mener medbestemmelse er viktig.
Utfordringene hadde også sammenheng med at korpset i praksis måtte bygges opp fra bunnen av. Oksfjellelv mener at inkluderingsarbeid vil kunne gå langt mer smertefritt i korps med en eksisterende foreldregruppe og mer midler.

Det hender Oksfjellelv lurer på om korps egentlig passer inn i en tid der alt skal gå så fort.

– Du er nå også ansatt i Norges Musikkorps Forbund. Gjør forbundet nok for at korps skal være inkluderende?
– Vi har fått midler fra Kulturdepartementet og Oslofondet for å få bedre kunnskap om hvordan situasjonen faktisk er. Det er bedre enn å sitte og synse om hva vi må gjøre. I stedet for å tro så må vi gå ut å se hvilke holdninger som er der ute, og hvilke tiltak vi må gjøre.
– Jeg skal nå gjøre en undersøkelse som bygger videre på masteroppgaven, og snakke med elever som ikke er med i korpset. Jeg skal spørre dem om hvorfor de ikke går i korps, og hvilke kunnskaper og holdninger de har om korpset. Tanken er at vi kan gjøre tiltak basert på disse svarene.
Det hender Oksfjellelv lurer på om korps egentlig passer inn i en tid der alt skal gå så fort. Hennes egne studier viser imidlertid at barna fikk glede av korpset. Det så hun blant annet på interessen for å være med.
Hun mener derfor at korps når det fungerer, gir mulighet for integrering for den som ellers faller utenfor regjeringens uttalte mål om at alle barn skal ha minst en fritidsaktivitet.

Lakkegata Skolekorps 17 mai 2015. Foto: Karsten Sørbye


Korps i vekst
Lakkegata skolekorps er et av korpsene i korpsforbundets integreringssatsing. Leder Karsten Sørbye forteller om et korps i vekst.
– Det har hele tiden vært et mål å få med flere, men rekrutteringen har skjedd langsomt. Nå har vi en ny rekrutteringsstrategi, med et eget opplegg for andreklassinger i samarbeide med AKS, det gjør at vi når flere, sier han.
– 11 av 12 som var med i den første rekrutteringsgruppen ble med videre, og i høst har 18 andreklassinger meldt seg på. Vi merker nå økt interesse fra barn som vil være med, men som har fått beskjed hjemmefra om at det er for dyrt. Og det kommer barn som spør hva korpset er for noe.
Korpset har i dag 50 medlemmer, og rekrutteringen i seg selv kan ikke sies å være en utfordring. Men ifølge Sørbye har flere av barna i korpset minst en forelder med etnisk norsk bakgrunn. Han vet ikke om endringen i rekrutteringsstrategi har gitt økt rekruttering av barn med begge foreldre med annen etnisk bakgrunn, men mener å se en økt interesse fra denne foreldregruppen.
– Vi håper på en endring når opplegget får satt seg bedre, på en skole som Lakkegata der en finner alle økonomiske virkeligheter, og flertallet av barna har annen etnisk bakgrunn enn norsk. En av de store utfordringene for oss er å holde kontingenten nede, og vi har satt ned en gruppe for å se om vi også kan få senket kontingenten. Vi jobber med å gjøre korpset mer økonomisk tilgjengelig.
Korpset er i tillegg til å delta i Oksfjellelvs nye prosjekt, med i to andre samarbeidsprosjekt i regi NMF.
Kari Aasmoe Foto: Privat


Helsefremmende effekt
Kari Aasmo har studert korpsaktivitetens helsefremmende effekter. I sin masteroppgave «Korps, det er reine terapien de, vettu! Korpsdeltakelse sett i et helse- og livskvalitetsperspektiv» konkluderer hun med at det å spille i korps kan ha en terapeutisk effekt.
Hun peker på fire punkter hvor korpsdeltakelse utmerker seg som positive for helse: Individuelle motivasjonsfaktorer, sosiale forhold som virker motiverende, systemiske faktorer og kulturelle faktorer. I tillegg kommer at motivasjon er helsefremmende i seg selv.
– Korpset kan oppleves som en ekstra familie man kan oppleve støtte og trygghet i. Det styrker identitetsfølelse. Det handler om følelser som oppstår i samspillet — og om estetikk. Selve spillet blir dermed en vakker opplevelse. Men aller mest: Mestring.
– Man opplever mening i å jobbe sammen mot felles mål. Man får nye venner med sterke fellesinteresser. Men får sosialt ansvar gjennom å være et forbilde for andre. Og alle får delta.
Det systemiske handler om hvordan styret ledet korpset, økonomiske rammer satt av kommunen og annen økonomisk støtte for å drive korps. Kulturelle aspekt handler om hvordan korpset kan være er en viktig faktor for stedet, byen eller bygda, forteller Aasmo.
– Norge er det landet i verden med flest korps i forhold til innbyggertall. Korpset gir nærområdet støtte og motsatt. Det blir et toveis samspill, som kan gi korpsmedlemmene en følelse av stolthet og av å kunne bidra i nærmiljøet.
Ingen reservebenk
Hun mener også at korps kan virke inkluderende, både fordi det i motsetning til idretten ikke har noen reservebenk og fordi det gjerne er en lett tilgjengelig sosial arena.
– Korps jobber utadrettet for lokalsamfunnet. Du blir inkludert både i bygda og korpset, og er en del av et fellesskap som jobber for ditt nærmiljø. Korpsaktivitet virker samlende på barn, unge, voksne og eldre i pensjonisttilværelsen. Det er et møtested med sterke følelsesmessige bånd rundt musikalsk samspill og deltagelse i konserter og konkurranser. Uavhengig av kulturell bakgrunn, alder eller ferdigheter, spiller man sammen i korpset.
– Kan korps virke motsatt også, altså være belastende?
– Ja, for enkelte kan presset om hjemmeøving bli for stort. Og deltagelse på høyt nivå i korps krever stor hjemmeøvingsinnsats, men mange velger da et korps med lavere ambisjonsnivå, og finner seg til rette der. Derfor er det viktig at korpskulturen har et så bredt spekter av nivåer som mulig.
– Er det noen korps ikke passer for?
– Tja.. Det passer ikke for dem som ikke liker musikk, mennesker med sosiale tilpasningsvansker og folk som ikke klarer å konsentrere seg og sitte i ro. Ellers passer korps for alle, uansett bakgrunn.

Stillinger

Direktør for komponisthjemmene

KODE Kunstmuseer og komponisthjem

Kantor

Haugesund Kirkelige Fellesråd

Festivalsjef

Kongsberg Jazzfestival

Assistentdirigent

Arktisk Filharmoni AS

Daglig leder

Høstscena

Pianostemmere/ klaverteknikere

Norges musikkhøgskole (NMH)

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev