
Ballade video LXXXIX: Ballade spesial – Friday Sessions!
Musikerparet Tor Egil Kreken og Mari Sandvær Kreken i Darling West har lagd en ny musikkvideo i uken, nesten like lenge som pandemien har vart. Vi ba Spellemannprisvinnerne plukke noen høydepunkter og favoritter.
Denne fredagen er vår faste spalte Ballade video en spesialutgave, viet Darling West og deres musikkvideoserie gjennom et år, Friday Sessions. Vi er tilbake med vårt faste format med ulike musikkvideoer fra det rike musikklivet vårt neste fredag – som jammen blir vår utgave nr 90!
– Gratulerer med Friday Sessions! Snart 50 utgaver, jo – og det på under et år. Kan dere si litt om hvordan denne ideen oppsto?
– Vi hadde nok ikke hadde hatt tid til å gjennomføre dette i en normal situasjon. Livet vårt de siste årene har stort sett bestått av turnering og spilling, og gir rett og slett ikke rom til noe slikt. Så Friday Sessions er absolutt en idé som oppsto i forbindelse med pandemien.
– Vi hadde nettopp gitt ut vår fjerde plate, med den optimistiske tittelen We´ll Never Know Unless We Try, og skulle på en lang Norgesturné som brått ble avlyst. I forbindelse med vår store trang til å spille og være virksomme med instrumentene våre, fikk vi og manager Andreas Milde denne ideen om en videoserie, der vi forpliktet oss til musikalsk utfoldelse hver uke.
– Hvordan velger dere hvilke låter dere skal opptre med? Er alt sammen sanger dere selv har et nært forhold til?
– Vi har alltid hørt mye på musikk, så katalogen av favorittlåter vokser jo år for år. I starten hadde vi en tanke om tema-måneder, så vi startet ganske dogmatisk med ”Travelling”, ”Home” og ”norsk” måned, men etter hvert frigjorde vi oss helt fra det og gikk bare for fri flyt. Gjestene kommer også ofte med ideer om hva de kunne tenkt seg å synge. Det har vært veldig moro å lære seg låter man ikke kjente fra før også. I tillegg har vi fått en del henvendelser om ønskelåter fra folk, så ved et par anledninger har vi gitt oss i kast med noen slike.
– Dette er fra den norske måneden vår. Oversettelsen av denne klassikeren kommer fra Frida Ånnevik, og vi syns den treffer perfekt blink. En dame som har ordet i sin makt, får en si.
Om andre skulle bli inspirert av dette strålende prosjektet, har ikke Darling West imot å dele litt av fremgangsmåten.
– Da vi starta, brukte vi et lånt kamera av eldre modell. Etter hvert kjøpte vi et Sony A7II som vi filmer med på stativ. Vi samarbeider også med vår faste filmfotograf Nikolai Grasaasen, og bruker ofte ham når det er mange musikere involvert. Det er jo slik at vi i denne tiden har måttet holde god avstand, og da er det vanskelig å få alle inn i en ramme.
– Hovedmikrofonen vår er en Ear Trumpet Labs Myrtle. Dersom det er mange med, hender det at vi sper på med en eller to Ear Trumpet Labs-mikker til. Vi har også en Vanguard V13 vi liker godt. Lyden tar vi opp i Pro Tools, via et Universal Audio Apollo x4, og så mikser vi det i etterkant. Vi har en ganske pragmatisk innstilling til det hele. Har vi for eksempel med bass, plugger vi den gjerne i en DI. Det ble etter hvert ikke noe poeng for oss at alt kun skulle gå inn i en mic. Det ville tatt utrolig lang tid å finne en god balanse med stadig nye folk innom.
– De fleste videoene spiller vi inn hjemme, men det hender at vi låner andre steder, igjen ofte basert på praktiske hensyn og avstand. Vi har blant annet vært i FA Studio, Albatross, Krøsset, Tøyenkirken, Fuglen i Gamlebyen og på kontoret til Jansen Records.
– ”Pamela” er en låt av Toto som vi gjorde på cover-EP’en vi ga ut for litt siden. En sang som lenge har vært en (guilty) pleasure. Studioversjonen vår er veldig lush , og det var gøy å ta den ned til live-format med vår musikalske familie, Thomas og Christer, og Silje som dukker opp på kor i flere videoer. Det var også første gang vi brukte Nikolai på filming, og innså at det ser MYE bedre ut når han gjør det.
Darling West debuterte med albumet Winter Passing i 2014. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 2014 i klassen for country – en pris bandet vant i 2016 for oppfølgeren Vinyl and a Heartache. De har turnert mye i Norge, og dessuten i USA og Tyskland.
– Dette må jo være tidkrevende, når det skal forberedes og gjennomføres hver eneste uke. Hvor mange timer ligger anslagsvis bak hver videoseanse?
– Det ligger mye arbeid bak, ja. Mye mer enn vi hadde sett for oss da vi begynte. Det varierer en del ut ifra om vi kan sangene fra før eller ikke. Men vi bruker nok 8-12 timer på forberedelser, med planlegging, logistikk og innøving, og 5-6 timer på etterarbeid, inkludert miksing, mastering for YouTube, sync av lyd og bilde.
– Etter hvert har dere også fått med dere gjesteartister. Er dette noe folk gjerne stiller opp på – og tar disse videoene lengre tid å spille inn?
– Ja, dette har vært en stor del av moroa med Friday Sessions! De aller fleste vi spør har lyst til å være med – og noen ganger er det folk som har kommet til oss og meldt sin interesse også. Vi har inntrykk av at mange syns det er fint å faktisk få synge og spille sammen med noen i en tid der det blir lite av den slags, og det skaper et samhold mellom oss som musikere å ha et forum å gjøre det i. Selve innspillingen varer som regel i to-fire timer, inkludert mye skravling og utveksling av opplevelser forbundet med å være musiker i pandemitid.
– Dette var en deilig, solfylt dag på sommeren som vi kommer til å huske lenge, absolutt for musikkens skyld, men også for veranda-lunsjen og den gode samtalen etterpå. Aleksander er muligens stemplet som et ”Idol”-fenomen, men denne fantastisk genuine fyren med det store hjertet for musikk hører også litt hjemme i Americana/Nordicana-scenen. For en vidunderlig stemme! Og dette låtvalget satte niesene våre veldig pris på, siden den er hentet fra Frost 2.
– Ofte har vi laget en demo på forhånd slik at alle kan forberede seg. Når vi møtes, spiller vi gjennom noen ganger til vi føler at det sitter og justerer lyd og bilde. Så gjør vi to-tre tagninger og velger det vi liker best. Det har vært utrolig gøy å ha en slik anledning til å jobbe med artister og musikere vi liker, og å få en slags fellesskapsfølelse rundt gleden over å spille musikk sammen uten noe særlig press eller forventninger. Bare fordi man elsker det!
– Det var utrolig moro, og kaotisk, å spille med hele denne gjengen her! Hayde Bluegrass Orchestra kan sin bluegrass. Det var bare å lene seg inn i det musikalske overskuddet, og bare kose seg gjennom et par timer med himmelsk strengeplukk.
– Hvordan har responsen fra seerne vært? Og har dere vurdert å bruke dette materialet i andre sammenhenger også?
– Vi har endel trofaste lyttere rundt omkring i verden som kommenterer og deler, og så bygger vi gradvis opp et større publikum. Slik sett kjennes det også veldig fint å kunne presentere artister vi liker. Det er mange nydelige musikknerder der ute som er genuint opptatt av å støtte artister. Vi har fått essays i innboksen fra tidligere radio DJ’s som har en historie med noen av låtene de vil dele med oss, og generelt mye oppmuntrende ord. Også når vi faktisk har fått spille konserter, har folk kommet og sagt til oss etterpå at de følger med på Friday Sessions. Det er veldig stas! Det er også morsomt og interessant å se hvordan forskjellige låter treffer ulike folk, og dermed får litt ulik spredning og nedslagsfelt.
– Dette er en av de minst planlagte sessionene vi har hatt. På vei fra Oslo for å spille konsert i Kristiansand kom vi opp med ideen om å stikke innom vår gitaristvenn Håkon Sagen (Gabrielle, Ina Wroldsen) som bor i området og spille en sang med han. Vi satt i bilen og prøvde oss på litt harmonier med trommis Torjus Nevland, spiste litt lunsj, fikk spilt igjennom to takes for så å skynde oss avgårde til lydsjekk. Låta var dog ikke ny for oss, OK Computer er et av albumene som har betydd mest for Mari sin kjærlighet til musikken. Hvis du vil høre Torjus synge mer, bør du sjekke ut video nummer 18: ”River.” Han er en gullstrupe.
– Kjenner dere til andre artister som gjør det samme noe sted i verden?
– Nei, egentlig ikke. I alle fall ikke noe som er såpass fast. Men det finnes jo helt sikkert der ute.
– Har disse ukentlige innspillingene, med forberedelser og gjennomføring, utviklet dere som musikere, synes dere? Og hva har dere i så fall blitt flinkere på?
– En lærer mye av å lære seg og spille andre sine låter. Man plukker opp ting man kan ta med seg videre i egen låtskriving. Vi har også vært opptatt av å ikke være for kritiske, noe vi tror er veldig sunt – og vi har kasta oss utpå med nye instrumenter.
– Det har også vært en anledning til å holde seg aktiv på de instrumentene vi mestrer fra før, for å holde oss unna den apatien som kanskje kunne kommet snikende i en så lite virksom periode. Da vi starta hadde vi også lite peiling på Pro Tools, opptak og miksing. Det har vi lært masse om.
– Å få spille med Øystein Greni er rett og slett stort. Det er en fyr som lever og puster musikk, og selv om vi hadde litt knapt med tid kom det underveis stadig nye ideer om kor-arrangement og nye tvister. Det ble en stund fylt av masse energi og overskudd, med en låt som nærmest spiller seg selv, den er så bra.
– Dere er jo en del av Nordicana-scenen, slik at dette materialet også blir en ganske unik dokumentasjon av dette miljøet. Hvordan føler dere at denne scenen har klart seg gjennom pandemien?
– Det virker som om alle har brukt tida godt, og at det har skjedd mye kreativt og spennende. Nordicana-scenen består av folk som er vant til å jobbe hardt, har en gjør-det-selv-holdning og er gode til å drive framover og skape ting. Det har kommet ny musikk og dukket opp nye artister. Det er jo også enormt viktig at det fins ildsjeler rundt omkring som arrangerer konserter, festivaler, skriver om musikken og scenen, og hjelper til med å spre ordet.
– Dette er gjengen som alle er nominert til Spellemannpris i kategorien country i år! Vi er jo et ganske tett miljø med stort fokus på felleskap, eller ”community”, som de sier i Amerika. Det føltes som en fin anledning til å samles og spille litt sammen. Låta valgte vi mye på grunn av tekstlinjen: Hard times ain´t gonna rule my mind, noe som kjennes veldig viktig å minne seg selv på nå som det begynner å røyne på.
– Rundt 1. mai i år vil Friday Sessions ha eksistert i et år. Har dere tenkt på å fortsette utover dette også?
– Vi kommer nok til å fortsette i en eller annen form, men innser at på et tidspunkt blir vi nødt til å fokusere mer på å skrive egen musikk, spille inn en ny plate og forhåpentligvis også dra på turné. Som nevnt er Friday Sessions ganske tidkrevende, og det blir nok ikke bærekraftig i lengden, i alle fall ikke å gi ut en låt hver uke. Men det er fortsatt mange artister vi har lyst til å invitere med og en del vi allerede har planer med, så vi fortsetter en stund til, men etter hvert kanskje ikke like hyppig som hver fredag.
– Naturligvis er det mye vi savner, men når både artistene, musikerne, bransjefolkene, arrangørene og publikum har en genuin lidenskap for musikken, skal det mer enn en pandemi til for å stoppe oss.
Om du vil følge Darling West og deres Friday Sessions, og det er svært liten grunn til å gjøre noe annet, anbefaler vi at du blir abonnent på YouTube-kanalen deres. Neste uke er vi tilbake med en vanlig utgave av Ballade video – og sannelig blir det vår utgave nr. 90!
Vi ønsker som alltid alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, og gjerne merke e-posten Ballade video.
Vårt arkiv med norske videoer finner du stadig vekk på denne samlesiden. Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤
Ledige stillinger
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025
Kunstnerisk ansvarlig
Fargespill OsloSøknadsfrist:16/02/2025
Leder for arkivet
Norsk senter for folkemusikk og folkedansSøknadsfrist:16/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025
Kunstnerisk leder
nyMusikkSøknadsfrist:01/03/2025