Strømmetjenester kan gi kjønnsbobler

Strømmetjenestene har ikke bare gjort musikk lettere tilgjengelig, de finner også frem og foreslår musikk du kan like, basert på hva du eller andre allerede liker.

– I all enkelheten er det kanskje noe som går tapt. Forskerens oppgave er å stille spørsmål om mulige uheldige konsekvenser av enkelheten. Mange stiller disse spørsmålene når det kommer til Facebook og demokrati, men jeg tror vi trenger å være like kritiske til tjenester som leverer musikk, sier førsteamanuensis Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitet i Oslo.

Registrerer kjønn
Mandag holdt han innlegget Music Streaming: Algorithms, Music Discovery, Gender & Cultural Bias under konferansen Boost – Technology and equality in music. Her forklarte Maasø hva algoritmer er, hvordan de brukes i strømmetjenestene og hvilke konsekvenser algoritmeoppsettet kan få for hvilken musikk strømmetjenestene presenterer for den enkelte bruker med utgangspunkt i kjønn.

Dataene viser for eksempel at menn hører mer på rock enn kvinner, og at nesten bare menn hører metal, mens kvinner i langt større grad hører pop. Dataene i seg selv behøver ikke gi noen kjønnsubalanse i musikken som synliggjøres i strømmetjenestene. Forskerne tror likevel at bruken av dataene kan skape ubalanse, fordi:

• Algoritmene for anbefalinger er basert på 2/3 mannlige brukere.

• Anbefalinger skaper trender som igjen øker synligheten til det som er anbefalt.

• Du må registrere deg med kjønn hos Spotify, mens Apple gjetter kjønn ut fra navn. Kjønn legges til grunn for anbefalinger.

Arnt Maasø Foto: Ram Gupta / UiO (Foto: Ram Gupta / UiO)

Forsterker mønstre
Etter innlegget utdyper Maasø til Ballade hvilke følger det kan få at det er flest menn som både lager og bruker disse tjenestene.

– Musikkstrømmetjenestene ønsker å ha en stor brukerbase. De unngår derfor å kjøre ut musikksjangre som er veldig kjønnet. Samtidig får menn en sterkere stemme for den musikken som ikke er polarisert. Dette er som med radioformatering. De som programmerer vil ikke støte vekk lyttere.

– Det er også en risiko for at tjenestene forsterker et mønster som allerede finnes. Dette baseres ikke bare på deg selv og din bruk, men hva andre som har samme navn eller kjønn lytter til. Faren er at dette kan få en kumulativ effekt, hvor mønstrene forsterkes over tid.

Dette vil ifølge Maasø kanskje særlig gjelde sjangre som for eksempel metal hvor det er stor kjønnsubalanse både på utøver- og lyttersiden. Det er hovedsakelig menn som lytter til metal i strømmetjenestene, og det er få fremtredende kvinnelige metal-artister.

– Du vil som kvinnelig artist kanskje bli eksponert for færre kvinnelige forbilder, samtidig som du blir vist til færre kvinnelige lyttere. Det vil på sikt kunne svekke tilveksten av nye kvinnelige metal artister, sier han.

Les også: Er kvinner interesserte i å bli produsent?

– Samtidig skal vi huske på at unge i dag eksponeres for mer musikk enn noen gang før. De får impulser fra andre enn strømmetjenestene. Men jeg er redd for at man skal få en konsentrasjon i strømmeverden som gjør det enda vanskeligere å leve av musikken om du spiller innenfor en sjanger med stor overvekt mannlige eller kvinnelige lyttere. Du vil da ikke få et helt publikum å henvende deg til.

Oppstår kjønnsbobler
Algoritmene kan altså føre til at det oppstår såkalte kjønnsbobler, deloffentligheter, der en type smak gjelder. Maasø bruker igjen metalfans som eksempel.

– Det oppstår en boble med fans som hører metalmusikk, og sprer denne seg imellom. Dette blir ett nettverk, med få andre inntrykk, og det vil sannsynligvis være færre kvinner som kommer inn i boblen fordi kvinner eksponeres for annen musikk.

– Slike tendenser har det selvsagt alltid vært. Men det vil forsterkes gjennom rankingen i tjenestene.

– Andre studier har vist at menn oftere hørere på mannlige artister enn kvinner. Vil dette kunne føre til at kvinnelige artister vil bli mindre synlige?

– Det er min frykt, og noe av grunnen til at jeg mener det er verd å undersøke dette nærmere. Har du først store ulikheter i musikkbransjen, med færre kvinnelige artister, og disse så blir eksponert for færre lyttere, kan det føre til vonde sirkler.

– Det vil kunne motvirke arbeidet som gjøres for eksempel i festivalbooking, hvor det har blitt en tydeligere politisk debatt. Jeg er sikker på at bookerne til Øya er bevisste på at debatten om antall kvinnelige artister kommer, hvert år. Ikke alle er like bevisste på hva som skjer med anbefalingsalgoritmene. Det skjer inne i en liten svart boks, og så får vi hver og én en anbefalt liste, som ikke blir en del av den store offentligheten.

Blinde i møte med teknologien
Maasø peker på at det er vanskelig å få frem disse personlige tilpasningene i offentlige debatter. I tillegg kommer de positive fordommene til teknologien.

– Jeg tror det er enklere å bli blind i møte med ting som ikke har et åpenbart politisk utgangspunkt. Det er mye lettere å være bevisst der det er åpenbart er mennesker som står bak, med hva det innebærer av ståsted og kulturell bakgrunn. Du tenker ikke over at det også er mennesker som programmerer maskinene.

– Forventer man at maskinen er nøytral?

– Ja, jeg tror en del gjør det. Mange tror at det er en nøytral registrering av hvor mange mennesker som har spilt en sang. Men da glemmer vi hva som ligger forut for at så mange har spilt denne musikken. Spillingen kan være et resultat av hvordan tjenestene er designet og skrudd sammen, enten det er på grensesnittnivå eller algoritmenivå. Programmering og design gjøres av mennesker.

– Tjenestene er leverandører av musikkulturen i Norge og Sverige. Vi må derfor stille de samme forventninger og krav til strømmetjenestene som til store dominerende aktører på andre områder, både når det gjelder konkurranse og konsesjon, som for eksempel for TV. Vi kan ikke overlate samfunnsansvaret og de etiske vurderingene av konsekvensene av algoritmene til teknologer alene.

Les også: Musikkmaskinene kvesser sine algoritmer

Skal studere føringer for bruk
Maasø skal i et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for musikkvitenskap og NTNU fra høsten av i gang med en studie av forretningsmodeller og design av strømmetjenester både for musikk, film, tv og bøker.

– Vi skal blant annet se på hvordan grensesnitt er designet og forsøke å nærme oss hvordan algoritmer og design legger føringer på bruk, og hvilket innhold det fremelsker, forteller han.

– I WiMP / Tidal (som er grunnlaget for Sky og scene-studien Maasø deltok i. red. anm.) var grensesnittet kjønnsnøytralt. I denne tjenesten ble det brukt en rekke algoritmer, men alle brukere møtte den samme fronten.

En lik front fungerte ifølge Maasø likevel som et nåløye, i og med at den da ikke nødvendigvis virket like innbydende for alle.

– Spotify og Apple er mer basert på persontilpasset innhold. Det er vanskelig å studere i og med at vi ikke får tilgang på algoritmene.

I innlegget under konferansen viste Maasø hvordan forskerne benytter fiktive brukere, med ulik kjønn og alder, for å se effekter av personalisering. Her kom det frem at Emilie på 18 møter en helt annen forside hos Apple enn Markus på samme alder. Det nye forskningsprosjektet (STREAM) vil også baseres på intervjuer med brukere av tjenestene og gjennomføre to store spørreundersøkelser om strømming blant et landsrepresentativt utvalg i løpet av de neste fire årene.