Kvinnelige studenter søker seg heller til låtskriving enn lydteknikk når de velger musikkutdanning.

SSL mikser Foto: Wikimedia Commons

Under by:Larm-konferansen Walk the Talk ble det diskutert hvorfor andelen kvinnelige produsenter er veldig lav. Det ble ikke gitt noen klare svar, men pekt på en rekke forhold i bransjen og tradisjon for at yrket ikke er tilpasset kvinneliv.

Rekruttering og veien inn i yrket ble ellers knapt nevnt. Ballade har derfor spurt flere utdanningsinstitusjoner om hvor mange av deres kvinnelige studenter som tar fag direkte relatert til musikkproduksjon.

Olav Slettahjell Foto: Privat
Olav Slettahjell Foto: Privat

Stabilt lave tall
Lyd- og Musikkproduksjon ved Noroff har i år en kvinneandel på 11 prosent på landsbasis ved første studieår, og 14,3 prosent ved neste årskull. Dette ligger rundt snittet for de siste fem årene ved skolen, med 2014 som toppår da avgangsklassen hadde hele 23.9 prosent kvinneandel.

– Kjønnsfordelingen ved dette faget varierer og det kan nok være at en litt gammeldags oppfatning av musikkproduksjonsfaget fortsatt eksisterer. Det at musikkproduksjon er et rent teknisk fag som kun handler om å trykke på knapper og skru på fadere sitter nok noe i, og dette kan være noe av grunnen til at færre jenter søker til oss, sier studieleder Olav Slettahjell.

– Ved Noroff har vi to ulike fagretninger på andre studieår; Komposisjon og lydteknikk. Vi ser at vesentlig flere gutter velger lydteknikerlinja og at flesteparten av jentene ofte velger komposisjon. Det finnes selvsagt også unntak og vi merker at flere og flere jenter presterer bra også innen lydteknikk som teknisk disiplin.

– Gjør dere noe aktivt for å tiltrekke dere jenter?

– Ja, det gjør vi. Produksjonsfaget har forandret seg og dette ønsker vi å få fram i markedsføringen. I dag trenger du både teknisk og kunstnerisk kompetanse for å lykkes som produsent. Vi markedsfører derfor dette faget som helhetlig og sammensatt, mer enn som en ren teknisk utdanning. Min erfaring er at de kvinnelige studentene ofte er flinkere til å se helhet og sammenheng enn deres mannlige medstudenter, og på denne måten er det derfor lettere å tiltrekke seg jenter.

– Det andre vi gjør er å aktivt markedsføre skolen med jenter som lykkes etter at de er ferdige hos oss. Ett eksempel på dette er Farida som nettopp har gått ut. Farida gjorde det veldig bra under by:Larm, hun har fått internasjonal oppmerksomhet og kommer med sin første plate om ikke lenge. Dette er en typisk sak vi løfter frem. Alle saker som handler om jenter som lykkes i bransjen er vi ekstra fokuserte på.

Alle saker som handler om jenter som lykkes i bransjen er vi ekstra fokuserte på.

Slettahjell mener også at de kvinnelige studentene som studerer musikkproduksjon ved Noroff leverer høyere kvalitet enn tidligere, og at det i dag nettopp er de kvinnelige studentene som utmerker seg både under og etter skolegang.

– Dere har jo noen kvinnelige studenter som tar produsentorienterte studier. Har du noen formening om hvorfor dette ikke gjenspeiler seg nevneverdig ute i bransjen?

– Det er vanskelig å si og jeg tror nok dette også er en generalisering, ettersom vi kjenner flere jenter som i dag jobber innen feltet på en eller annen måte. Våre studenter utmerker seg gjerne noen år etter at de har gått ut, ettersom det tar noen år å bygge seg opp.

– Jeg er overbevist om at om noen år vil man se flere jenter fra Noroff ute i bransjen. Det har nok også tidligere vært lettere for gutter å slå seg opp i bransjen ettersom det kanskje ikke har vært ansett som stuereint for jenter å jobbe bak en miksepult. Men dette handler om hvordan bransjen har vært, mer enn dagens norm.

Få jenter søker
Westerdals Oslo ACT har to veier inn i produsentrollen. Den ene er populærmusikkstudiet, den andre er bachelor i Musikkproduksjon. Kjønnsfordeligen for sistnevnte ser i dag slik ut:

Årsstudium i lydproduksjon (år 1): 29 menn / 3 kvinner
Musikkproduksjon 1 (år 2): 12 menn / 4 kvinner
Musikkproduksjon 2 (år 3): 15 menn / 0 kvinner

– Dette representerer statistikken vi har sett gjennom flere år, også fra før vi ble høyskole, sier fagansvarlig Pål Erik Jensen.

– Den kjønnsmessig skjeve fordelingen er, etter min mening, svært beklagelig, men er et resultat av at få jenter søker til oss. De jentene vi har på studiet viser gjennomgående gode resultater og svært god egnethet i faget.

Burde ta noen grep
Etter det Jensen kjenner til gjør ikke noe skolen noe aktivt for å tiltrekke seg flere kvinnelige studenter. Han mener imidlertid at de burde ta noen grep i markedsføringen av studier.

– Har dere planer om det?

– Ikke meg bekjent.

Tradisjonelle mønstre
Årsaken til at få kvinner søker seg til dette studiet tror Jensen har sammenheng med tradisjonelle mønstre, der faget historisk sett har hatt flest mannlige utøvere.

– Det er veldig dumt. Dette handler om estetiske og kreative evner, og det er jo minst like mye tilstede hos kvinner Også dette med sosiale antenner. Som sagt; de jentene som går her gjør det veldig bra. Det er trenden.

– Når du sier de gjør det veldig bra, betyr det at går ut i jobber som musikkprodusenter etterpå?

– De fleste som går hos oss ender opp i musikkproduksjon i scenesammenheng. Hvem som plasserer seg i studio har jeg liten oversikt over.

Jensen tror at det muligens kan være enda vanskeligere for jenter enn gutter å etablere seg som studioprodusent. Igjen mener han det kan ha sammenheng med tradisjonelle forhold.

Ikke at de nødvendigvis er diskvalifisert, men at det mer er en idé om at gutta er tekniske.

– Hva tror du skal til for at flere kvinner vil søke seg til dere?

– Å tydeligere markedsføre dette som en kreativt og estetisk fag i tillegg til det tekniske, som mange først og fremst assosierer det med.

– Så det tekniske aspektet som står i veien?

– Ja, jeg tenker det kan gjøre at flere jenter diskvalifiserer seg. Ikke at de nødvendigvis er diskvalifisert, men at det mer er en idé om at gutta er tekniske.

Audun Molde
Audun Molde

Flest velger låtskriving
Ansvarlig for populærmusikkstudiet på Westerdals Oslo ACT; Audun Molde kan fortelle noe hyggeligere tall for kjønnsfordeling på dette studiet.

– Dette året har vi 35 førsteårsstudenter, av disse er 12 kvinner. Omtrent samme andel ved fullført bachelor og i nåværende kull er det 9 av 32 kvinner, sier Molde.

Studiet er lagt opp slik at det andreåret er en rekke valgemner. Her er tallene i prosent slik: Arrangering; rundt 30% kvinner. Låtskriving: rundt 60% kvinner. Musikkteknologi 2 (påbygging); omtrent 25% kvinner.

Molde mener det ikke er rart at deres tall ser annerledes ut enn for musikkproduksjon.

– Vi er en kreativ utøvende utdanning, mens Musikkproduksjonslinja har en tradisjon hvor det er lydteknikere. En gruppe som har vært veldig mannsdominert.

– Når du ser på tallene hos dere, gir det mening at det er så få kvinner som går ut og blir produsenter?

– Ja, det kan du si… Det kan hende det blir flere i fremtiden. Det får vi tro og håpe på. Studentene begynner gjerne litt DIY, hvor de skal gjøre litt av alt, og så jobber de mye i grupper, hvor litt av det de gjør er produksjon, litt er låtskriving og litt er utøving. Men det er veldig få som har en identitet først og fremst som produsent.

– Er det få av begge kjønn, eller særlig få av kvinner?

– Særlig få av kvinner.

Hvis hypotesen din er at kvinner blir skremt bort fra å bli musikkprodusenter, så har jeg ingen grunn til å tenke en sånn tanke.

– Er det noe dere kunne gjøre annerledes?

– Det er alltid mye vi kan gjøre annerledes, og som vi jobber med. Til høsten starter vi med en nyrevidert studieplan med flere forbedringer, blant annet er Produksjon et obligatorisk fag for alle studenter i første semester. Men hvis hypotesen din er at kvinner blir skremt bort fra å bli musikkprodusenter, så har jeg ingen grunn til å tenke en sånn tanke. Vi har ingen erfaring med at noen tenker sånn.

– Jeg tror ikke det er noe spesielt kjønnsrollemønster hos oss, som skiller seg ut fra hvordan det er i bransjen rundt. Det er få kvinner som er musikkprodusenter overalt.

Velger selv
Han viser til at studentene har stor frihet når det kommer til å velge emner på andreåret, i tillegg til hva studentene velger som bacheloroppgave. Statistikken gjenspeiler dermed studentenes egne valg, og ikke føringer i studieløpet fra skolens side.

– Under by:Larm ble det sagt at produsentrollen er vanskelig å forene med å være kvinne på grunn av ugunstige arbeidstider. Skiller denne seg fra andre musikerroller i så måte?

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg synes det er veldig vanskelig å peke på årsaker til at det skal være færre kvinner, utover at det har vært slik tidligere. Men det er jo ikke noen grunn til at det skal fortsette å være sånn. Kvinner har de samme forutsetninger for å fylle rollen som menn.

– Jeg stiller egentlig samme spørsmålene som deg. Vi forholder oss til de kvinnene som søker hos oss, og de valgene de tar. Men de kjønnsrollene vi ser, de forplanter seg fra kulturskolene, til musikklinja på videregående, til folkehøgskolene og videre opp i systemet.

– Kan det være at kvinner interesserer seg for andre ting enn å bli produsent?

– Det er helt åpenbart. Ellers hadde de sikkert gjort det. Selv er jeg ganske bevisst på dette, og med i Balansekunstprosjektet. Vi er vel ganske enige om at det ikke er noe som hindrer noen i å bli produsent, uansett kjønn. Hva som ligger bak de valgene må en nesten spørre dem om som tar disse valgene.

Live Ørjasæter Breidablik  Foto: Lisa Emilie Øverjordet
Live Ørjasæter Breidablik Foto: Lisa Emilie Øverjordet

Ikke vurdert produsentrollen
Live Ørjasæter Breidablik er bachelorstudent i popmusikk ved Westerdals Oslo ACT. Hun har tatt et valg om å bli artist og låtskriver, men ikke produsent.

– Hvorfor har du valgt dette studiet?

– Jeg ønsker å slå igjennom som artist og låtskriver og jobbe med det. Jeg er selvsagt klar over at det fort kan bli sett på som et behov for oppmerksomhet, men for meg handler det om musikken. Jeg har lyst til å formidle noe, spesielt siden jeg skriver låtene selv.

– Har du vurdert produsentrollen?

– Nei, egentlig ikke. Det har ikke ligget naturlig der for min del. Jeg har egentlig aldri tenkt over det. Fra jeg var liten har jeg alltid sunget, og begynte etter hvert å skrive låter. Det er ikke det at det er noe negativt med produsentrollen. Det er bare noe jeg aldri har vurdert.

– Det er ikke noe med rollen som virker avskrekkende, eller som en mannegreie, eller noe slikt?

– Nei, det har jeg ikke tenkt på. Det handler mer om at min lidenskap ligger i låtskrivingen, formidlingen og syngingen. Det er så enkelt som det.

Kjønn ikke viktig
Hvorfor så få kvinner velger å bli produsenter har Breidablik ikke tenkt så mye over. Hun synes det er kult med de kvinnene som velger produsentyrket, og ser det ikke som noe annerledes eller lite egnet for kvinner.

– Diskuteres det noe blant dere studenter hvorfor det er en slik skjev fordeling?

– Nei, ikke som jeg kjenner til. Men det kan ha med å gjøre at vi er så opptatte med vårt at når en først kommer så langt med låtmaterialet at en vil i studio og jobbe med en produsent så går det mest på hvem som er dyktig og kan faget og ikke om det er gutt eller jente.

– Vil produsentens kjønn hatt noe å si om du skulle velge produsent?

– Nei, på ingen måte. Det handler mer enn noe annet om hvem du kan samarbeide med, og hvem som er dyktig i faget sitt. Det ville være litt som om jeg helt konsekvent skulle velge kvinnelige eller mannlige musikere til bandet mitt. Det gjør jeg ikke, jeg vil ha dyktige folk å jobbe med. Kjønn spiller ingen rolle for min del.

Anja Hausberg Huse
Anja Hausberg Huse

Vil ikke bli plassert rundt
Anja Hausberg Huse studerer lydteknikk på Noroff. Hun er en av få kvinnelige studenter som har valgt en utdanning som kan lede til en karriere som produsent.

– Hvorfor valgte du dette studiet?

– Jeg har lyst til å utvikle meg på områder jeg i utgangspunktet ikke kunne så mye om, som lydteknikk, mikseprosesser, mastringsprosesser og hvordan ting foregår i studio. Det handler om å bruke øret, og utvikle meg på den måten.

Jeg vil ta del av alle aspektene og prosessene vi må gjennom, og ikke bare bli plassert her og der.

– I utgangspunktet er jeg låtskriver og sanger i duoen Zafire. Vi har lyst til å satse på musikk. Og jeg vil ta del av alle aspektene og prosessene vi må gjennom, og ikke bare bli plassert her og der.

– Har du opplevd noen utfordringer i studiet med tanke på kjønn?

– Nei. Det har jeg ikke tenkt på før du spurte om å snakke med meg i går. For meg har det vært helt greit å ta dette valget. Jeg tenkte ikke over det med kjønn. Det er heller ikke mange som har sagt noe.

– Har du gjort deg noen tanker om hvorfor det er så få andre kvinner som velger som deg?

– Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg skjønner det ikke. Jeg synes jo dette er kjempeinteressant. Jeg tenkte ikke over det en gang, fordi dette var noe jeg hadde lyst til å lære.

– Men det er ikke til å unngå å få med seg at det er flest gutter i klassen. Jeg blir ikke behandlet forskjellig. Det er ingenting som stopper meg sånn sett. Det hadde det heller ikke gjort om jeg hadde fått kommentarer.

Huse har tro på at arbeidsmulighetene etter endt studie er gode. Det handler bare om å være frempå og satse litt ekstra.

Ragnhild Brøvig-Hansen Foto: Privat
Ragnhild Brøvig-Hansen Foto: Privat

Kvinner problemer med å bli anerkjent
Førsteamanuensis i Musikkvitenskap ved UiO; Ragnhild Brøvig-Hanssen mener derimot at det ikke er et så stort fravær av kvinnelige produsenter som mange vil ha det til.

– Problemet ligger kanskje heller i diskursen rundt disse produsentene, at de ofte ikke blir anerkjent og lagt merke til, både av utøvere, musikkindustrien og media. Hvorfor? Fordi de er dårligere? Eller fordi diskursen signaliserer at produsentrollen er forbeholdt menn?

Problemet ligger kanskje heller i diskursen rundt disse produsentene, at de ofte ikke blir anerkjent og lagt merke til, både av utøvere, musikkindustrien og media

Hun peker ellers på at det tekniske kun er utgangspunktet for produsentvirket. Største delen av produsentrollen har å gjøre med estetiske valg og kreative løsninger.

– Har rollen endret seg over tid, og om så hvordan?

– Det er nok flere kvinner i dag som produserer enn hva det var for noen år tilbake. En av grunnene til dette kan være at flere, inkludert kvinner, tør å gå inn for denne profesjonen nå som den økte tilgjengeligheten til produksjonsutstyr tillater at man kan holde på med musikkproduksjon på hobby-basis før man vier seg til det som en profesjon.

Tiltak som ikke virker
Det har også blitt gjort flere institusjonelle tiltak for å få kvinner til å drive mer på med produksjon. I Oslo har for eksempel AKKS arrangert kurs i studioproduksjon for kvinner, og flere institusjoner har innført obligatoriske kurs hvor alle studenter får opparbeidet grunnleggende kunnskap og ferdigheter innenfor musikkproduksjon. Slike tiltak kan bidra til å drepe myten om at produksjon er forbeholdt mannen.

Hun nevner også at vi internasjonalt kan finne organisasjoner som «Women Produce Music».Denne er grunnlagt av produsentene Katia Isakoff og Richard James Burgess. Formålet er blant annet å vise frem kvinnelige produsenter.

– På tross av slike tiltak er produsentrollen fremdeles i høy grad mannsdominert, kommenterer hun.

– Tror du det er belegg for å si at det tekniske i veien for at kvinner søker seg til studier som leder til rollen, eller er dette en fordom mot kvinners interesser?

– Jeg tror at den lenge repeterte myten om at kvinner er mindre interessert i, og har mindre anlegg for å mestre, tekniske ferdigheter enn menn gjør at man, kvinner som menn, kanskje tror at det tekniske er et hinder for den kreative utfoldelsen. Men dersom man lærer seg de tekniske ferdighetene vil man fort skjønne at utfordringen ikke ligger i å mestre det tekniske men i den kreative bruken av disse verktøyene. I denne rollen føler kvinner seg ofte like kompetente som sine mannlige medstudenter.

Publisert:

Del: