Musikkjournalist Siri Narverud Moen. (Foto: Nina Holtan)
Spellemann skryter av at antall påmeldte i 2021 er rekordhøyt. Ergo bør kvaliteten på de 107 som har sluppet igjennom nåløyene være eksepsjonell. Eller?
Premisset som fredagens Spellemann-lansering hvilte på, dette at rekordmange påmeldte friskmelder musikken i koronaåret 2021, er betinget. Dét kan like gjerne handle om at det er lettere enn noensinne å gi ut – og distribuere, og forsåvidt administrere påmeldinger til en pris – musikken sin enn noen gang. Tenk deg et år det kom ut rekordmange norske bøker – var det et rekordhøyt nivå på litteraturen, eller skulle man ønsket seg litt flere redaktører og forlag som bremset? Og som kanskje sa «jobb litt mer med den der, du».
2022, allerede et fantastisk plateår
Det som i alle fall stemmer, er at flere av utøverne og skaperne har kunnet ta seg god tid, og at de lengter etter å møte andre utøvere og å møte sitt publikum. Og noen av dem har sikkert venta med utgivelser til i år. For noen av dem har det rett og slett betydd å vente med ferdige utgivelser, andre har pussa ekstra i studio. For slik ser årets første uker i 2022 ut: Honningbarna kom med sitt kanskje beste album. Karpe ga oss en EP som har omdefinert Norge. En Grieg-utgivelse fra Lise Davidsen/Leif Ove Andsnes markerte seg på den internasjonale stjernehimmelen. Ingeborg Oktober. Aurora. brenn.. Tommy Tee. Dei Kjenslevare. Gundelach. Metteson skal følge opp et pang-gjennombrudd, regner jeg med. Og det stopper ikke: Röyksopp og Jenny Hval er blant dem som melder om album i løpet av våren. Min spådom er at 2022 kommer til å stå igjen som et av de sterkeste norske plateårene. Min spådom for live tør jeg ikke komme med, hvem tør sånt etter alfa delta omikron? Poenget er at 2021 i innspilt lyd er et fint musikkår, men det mangler kanskje de største wow!-historiene, de definerende innspillingene som nok kommer i større monn i løpet av året vi har starta på.
Brølet fra bøgda
Nominerte i kategorien «Festmusikk» kombinerer de mest potente sidene av EDM, country, hjertesmerte, og alt du vil sette på i bilen din. (Foto: Spellemann.no)
Årets nye kategorier, den litt omgjorte «Årets album» som ble til «Årets utgivelse» og den mye kommenterte «Festmusikk» er gøy å stoppe opp ved. I sistnevnte kulminerer en by-/land-tematikk som har prega Norge så intenst de siste årene kommer børnende inn på gallascenen som en våt, lakkert drøm fra «Rådebank». Det handler om: Countryelementer inn i moderne, produsert dansemusikk. Dette har vært en sterk tendens også internasjonalt i ei stund. Og populariteten til artister som Hagle, Jone, Carina Dahl og Rotlaus fyller opp denne nye kategorien. Mye av denne kategorien kan oppsummeres med spillelista du finner på Spotify Livet på bøgda (Jones plate heter akkurat det samme som den spillelista, smartingen!), og hos dem som håper at arven etter Hellbillies aldri forsvinner.
Jeg glemmer deg aldri: Også blant dem som kjemper om å få pris for «Årets låt», er mange fra denne bølgen representert. Alle som har brukt noen dager eller år i en sliten bil, eller i en flunka flott Chevy, som både Carina Dahl og Maria Mena sang om i 2021 (!) – på vei i mellom småsteder i ungdommen – veit hva det synges og rappes om her. Når du ser på de nominerte i denne kategorien, kan du også legge merke til hvordan Spellemann egentlig har speila den digitale musikkhverdagen ganske godt i endringene sine de siste åra: Der artisten er oppgitt med egen navn og årstallet 2021 på platenavn, betyr det at de har levert ei spilleliste med singler de ga ut i løpet av året. Albumet er dødt, leve albumet, si.
Fornuft og følelser
Det vanskeligste fra de årene jeg har sittet i Spellemannjuryer sjøl var ikke at jeg ikke fikk betalt (sist diskutert i Dagsavisen før jul).
Det vanskeligste var å sammenligne dvelende konseptmusikk, laget for opplevelse i en helt spesiell setting, med kommersielt anlagte spor som nærmet seg reklame i soundet. De havnet begge i elektronika-påmeldingene på grunn av produksjonsmåte, låtstruktur og tradisjon. Utover det hadde de lite med hverandre å gjøre, ikke minst følelsesmessig – og musikk handler jo i bunn og grunn om følelser, ikke sant?
Følelser settes også i kok hver gang noen mener en norsk utgivelse har blitt utelatt fra å bli nominert til Spellemann. «Artist XX har tydelig bevist igjennom året hva hen har å bidra med av originalitet og evne til å treffe publikum, så hvordan kan juryen overse denne plata?» Lyder kjent?
Jeg tok testen mellom oss som leverer spesialisert musikkstoff i Ballade, og mannen på klassisk etterlyste en nominasjon til Mari Eriksmoen med Bergen Filharmonien. Jazzmannen vår hadde ei helt anna liste enn juryens fire utvalgte. Han og jeg er dessuten enige om at Stephan Meidell/Trigger: Cycles & Causality er en av fjorårets beste plater, uavhengig av sjanger. Nettopp en konseptutgivelse som henger sammen med en film. Likeledes stoppa vi opp ved et videokonsept. Sjøl ville jeg valgt et par utgivelser fra undergrunnen framfor et par av dem som er nominert i kategorien elektronika, uten å vite om alle disse nevnte er påmeldt engang. Og sånn blir det jo alltid, når en jury av forskjellige folk skal stemme og eller diskutere seg fram til hvilken som var den beste. Juryene skal presse følelsene som utgivelsene skaper, inn i et skjema.
girl in red mottar smittervenet statuett 16. april 2021. I år kan hun ta storeslem, etter nominasjoner i hele sju kategorier før Spellemann skal oppsummere musikkåret 2021. (Foto: Stillbilde fra NRKs Spellemannsending 16. april 2021)
Debatter som handler om hvem som fikk hva og hvem som ble forbigått er mest interessante når de handler om prisenes relevans og om jurysystemet klarer å speile kvalitetene i et gitt, norsk musikkår. Kanskje vil framtidige Spellemanndebatter sirkle rundt hybridproduksjonene, som de videoprosjektene vi forelska oss i her i redaksjonen og som har funnet form og publikum i de to siste sitte-hjemme-årene. Det kan også dreie seg om representasjon, som det øyeblikket mange følte at nå! Nå! Må den lengstarbeidende kvinnen få selve «Årets spellemann». For eksempel.
Det gjenstår hva som etterlyses fram mot utdelinga i april 2022. Hvis det (igjen) bare er en skarve musikksynser (hallo i glasshuset) som savner en favoritt her eller der, handler det kanskje aller mest om dennes behov og vane med å vise fram sin personlige musikksmak.
Uansett tror jeg de de største innspillingene fra i fjor ikke er å finne blant årets utelatte, men som sagt blant dem som kommer ut i år.
Tarjei Strøm, Mona B. Riise og Sandeep Singh leder Spellemann i april. Fredag presenterte de alle de nominerte. (Foto: Julia Naglestad)
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
