Festivalene mangler en ansvarlig honorarpolitikk, sa Bjarne Kvinnsland mandag. Her svarer Norske Festivaler.
Norske Festivaler uttaler seg på generelt grunnlag ikke om enkeltfestivaler, så de festivaler Kvinnsland nevner i artikkelen (Ultima, Moldejazz og Festspillene I Bergen) får selv kommentere egen honorarpolitikk. Når det er sagt støtter vi som organisasjon selvfølgelig en honorarpolitikk som sikrer at musikere og andre utøvere som opptrer på festivaler skal ha rimelig og godt betalt for de jobbene de gjør.
Les også: – Festivalene mangler en ansvarlig honorarpolitikk
På generelt grunnlag vet vi gjennom Nasjonal Festivalstatistikk for 2014 som NF sammen med Kunnskapsverket, FolkOrg, Norske Konsertarrangører og Norsk jazzforum står bak at festivalene som deltok rapporterte honorarkostnader på 165 millioner kroner. Beløpet tilsvarer nær 80 % av den samlede offentlige støtten respondentene mottok.
Les også: Ultimafestivalens honorarpolitikk
Det er viktig å presisere at de 165 millionene kun var honorarer. I tillegg kommer tekniske kostnader, andre produksjons- og leiekostnader, reise-, hotell og catering og utgifter til markedsføring. Disse kostnadene har økt mye de senere år og kan utgjøre store summer for festivalarrangører.
Les også: Moldejazz’ honorarpolitikk
I FeStudy kartleggingen (2012) NF var med på fant man ut at de svenske festivalene som deltok, hovedsakelig klassiske musikkfestivaler, brukte 59 % av budsjettet på artisthonorar, 13 % på produksjonskostnader, 15 % til markedsføring av festivalen og 13 % til administrasjon. Jeg tror denne fordelingsnøkkelen er ganske representativ for norske forhold.
Anders Rykkja er daglig leder for Norske festivaler
Les også: Festspillene i Bergens honorarpoltikk
