Mål om profesjonelle honorarer

I de siste ukenes debatt om musikerhonorarer har det så langt i stor grad handlet om festivalenes vilje til å sikre honorarnivåene. I mange prosjekter har imidlertid festivalene ingen reell innflytelse på honorarnivåene, rett og slett fordi festivalene, som eksempelet FiB klart viser, ikke har noe kontraktsforhold til enkeltmusikerne når andre finansierer prosjektene.
Det er en kjensgjerning at honorarene, for musikere som jobber prosjektbasert, ofte ender opp som eneste reelle salderingspost når forventet finansiering uteblir. Du kan ikke prute PA, lys og leie, men du kan prute din egen lønn med deg selv, og andre musikere som gjerne ønsker å gjennomføre prosjektet.
Kulturrådets musikkfagansvarlige Preben von der Lippe (PL) sier i intervjuet under at rådet i noen grad har oversikt, for eksempel over ”mengden honorarer til norske og utenlandske kunstnere”, i festivalenes budsjetter.
Oversikten gir imidlertid ikke noe ”grunnlag for noen direkte vurdering av enkelthonorarene”. Von der Lippe mener likevel at ”Kulturrådet har et godt grunnlag for å vurdere om det enkelte prosjekt har honorar på et rimelig og profesjonelt nivå”.
Ballade: Når Kulturrådet støtter musikkprosjekter, hva gjør rådet da konkret for å påvirke og sikre gode honorarnivåer?
PL: – Kulturrådet har blant annet dette målet i områdeplanen for musikk som er vedtatt nylig: «Tilskuddene fra Kulturrådet skal bidra til at kunstnere på musikkfeltet har profesjonelle produksjonsbetingelser og økonomiske rammevilkår. Det er et mål å gi tilstrekkelig finansiering slik at prosjekter som får tilskudd blir realisert, og å prioritere å gi tilskudd til prosjekter som honorerer kunstnere på et profesjonelt nivå».
Kulturrådet er klar over at det som regnes som profesjonelle honorarer for utøvere og artister varierer mellom ulike deler av musikkfeltet, men forventer at virksomheter honorerer kunstnere og fagpersoner i tråd med gjeldende avtaler, vederlagsordninger og anbefalte satser, der dette er relevant.
I følge Preben von der Lippe er Kulturrådet ”opptatt av” at konsertarrangører med de høyeste offentlige tilskuddene ikke bidrar til å heve honorarene for de mest etterspurte artistene ”utover det nivået markedet ellers vil regulere”.
– Utover slike vurderinger har ikke Kulturrådet noen rolle som direkte kan påvirke forhandlingene mellom oppdragsgivere og oppdragstakere på musikkfeltet, sier von der Lippe, og legger til at Kulturrådet først og fremst vurderer festivalene ut fra tilskuddenes formål om å ” bidra til å gi publikum tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og bidra til kunstnerisk utvikling og fornyelse”.
Ballade: Krever dere rapportering av honorarene spesielt?
PL: Søkere til festivalordningen må levere spesifisert budsjett som viser mengden honorarer til norske og utenlandske kunstnere. Det gir grunnlag for å vurdere kostnadene til kunstnerhonorar opp mot kostnader til for eksempel produksjon og administrasjon, men det gir ikke grunnlag for noen direkte vurdering av enkelthonorarene. I søknader om musikkproduksjon, bestillingsverk, samt musiker- og ensemblestøtte vil honorarnivået naturlig framgå av budsjett og regnskap.
Kulturrådet har et godt grunnlag for å vurdere om det enkelte prosjekt har honorar på et rimelig og profesjonelt nivå. I bevilgninger til bestillingsverk følger Kulturrådet satsene til Komponistforeningen med mindre det er grunner til å fravike det.
Ballade: Er det gjort noen forsøk på undersøke det generelle nivået på faktisk utbetalte honorarer i kulturrådstøttede prosjekter på musikkfeltet?
PL: Alle rapporter blir gjennomgått og vi kontrollerer blant annet samsvaret mellom honorarposter i søknadsbudsjett og rapportering, men det vil kreve ressurser og systemer utover det som finnes i dag for å kategorisere slike data i et så sammensatt mangfold av prosjektformer som støttes på musikkfeltet.