ENIGE: Nopas styreleder Torgny Amdam, politikere, inkludert Aps Bente Estil på mikrofonen, samt jurist Hans Marius Graasvold lengst til høyre på scenen i Arendal. I høst kommer oppdateringene av digitalmarkedreguleringene til Stortinget.(Foto: Frank Michalsen)
Opphavsrettjurist Hans Marius Graasvold mener vi kan gå lenger enn EU-direktivet som kunne kuet kunstig intelligens.
– Vi sitter med et direktiv som egentlig taler kunstnernes sak. Man må legge inn støtet på gjennomføringen av artikkel 3 og 4, for der ligger det at de som utvikler KI-modeller, kan bruke verk uten å be om lov og uten å betale vederlag.
Det sier Hans Marius Graasvold, advokat, om digitalmarkedsdirektivet – kjent som DSM. Han rådgir musikkskapere, gjennom blant andre medlemsorganisasjonen Nopa, om opphavsrett, og annen aktuell jus for musikere og skapere.
Nå har Graasvold levert notater til politikerne i Kultur- og familiekomiteen på Stortinget om hvordan Norge kan lede an i å beskytte kunstnerne mot det som kalles «skraping».
– Jeg foreslår å få kulturkomiteen på Stortinget til å forstå at man fortsatt kan gjennomføre de mye omtalte artiklene, men man må gjennomføre de i tråd med fortalen i direktivet. Se på intensjonen, sier Hans Marius Graasvold til Ballade.
Omstridte artikler
Artiklene 3 og 4 i digitalmarkedsdirektivet (DSM) gir unntak fra opphavsretten for å sikre allmennyttige formål*. Kunstnere som vil ha beskyttelse i opphavsretten, krever blant annet at reservasjon mot skraping skal erstattes med innhentet tillatelse. Se mer om dette i faktaboks nedenfor.
– Endringene i Åndsverkloven skal sikre at rettighetshavernes interesser ivaretas, samtidig som det legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av nye teknologier, sa statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Erlend Hanstveit til Ballade i vår.
Da sendte regjeringa sitt forslag til hvordan digitalmarkeddirektivets endringer av Åndsverkloven, til Stortinget. Dette igjen er anledninga til at MDG, SV og Arbeiderpartiet sto på en scene under Arendalsuka og nikket til utfordringene fra juristen, tidligere i sommer.
– Sånn som departementet har foreslått det her hjemme skader direktivet rettighetshaverne, mener Graasvold.
Advokaten mener Norge bør gå foran, ved å egentlig gå tilbake, tilbake til direktivets intensjon.
Det kan Norge gjøre, mener han, nå mens andre land også reviderer DSM, som ble utmeislet før «alle» fikk generativ KI som del av hverdagen vår.
Graasvold peker på nordiske løsninger som allerede viser hvordan man kan kombinere intensjonene i opphavsrettlovgivninga med fellesløsninger, mener advokaten:
– Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket (NB) og Kopinor som er fremforhandlet de siste to årene viser at hensyn til fag, forskning og befolkningen kan forenes med kunstnernes interesser. Her har Kopinor på vegne av alle rettighetshavere klarert – mot vederlag – NBs bruk av sine samlinger til trening av en ny norsk KI-språkmodell.
Juristen kaller dette for det som er kjent som «den nordiske modellen», og mener en samling om kollektive avtaler gir store effekter og beskyttelse for kunstnere som vil ha betalt for arbeidet. Graasvolds syn sammenfaller med Nopa og flere andre opphaveres interesseorganisasjoner, og kan altså ikke leses som en helt uavhengig jurists uttalelser.
Tross at proposisjonen er sendt kulturpolitikerne fra Ap-regjeringa, er partiets leder av Kultur- og familiekomiteen Bente Estil langt på vei enig med juristen. Hun åpnet for at lovarbeidet kan justeres:
– Vi så at dette har gått for fort. Jo mer vi dykker ned i dette ser vi hvor komplisert dette er, og vi ser også dette handlingsrommet som du peker på, sa Estil til Graasvold på en scenesamtale under Arendalsuka.
Den skriftlige høringsfristen før stortingsdebatten er 28. september.
– Hvorfor skal vi vente på EU når vi er det mest digitaliserte landet? spør Mirell Høyer-Berntsen (SV), og mener hun har techmiljøene i Norge med seg. I tillegg til opphavsrettsbelagt materiale i eksempelet fra Nasjonalbiblioteket, som juristen peker på, peker SV-politikeren på følgende som eksempel til å følge:
– Vi har et handlingsrom. Vi har fra før tradisjon for å beskytte barn og unge bedre enn EU, og det er et godt eksempel på at vi kan gå foran, og få EU med oss, mener hun.
Da Ballade intervjuet opphavsrettsekspert Torgeir Kielland om lovendringene var han varsom på vegne av strammere regulering av KI-utviklerene på linge med det en del kunstnerorganisasjoner ønsker det.
Da hadde EU-parlamentet akkurat sendt ut en oppfordring til sine egne om å innføre vern mot «KI-skraping»:
– Rapporten som EU-parlamentet har vedtatt har mange gode intensjoner, men er svært vag med hensyn til hvordan dette skal reguleres. Det antydes blant annet løsninger for AI-modeller som er trent utenfor EU, som vil være svært vanskelig å gjennomføre. Noe som muligens også forklarer hvorfor rapporten er såpass vag. Men det illustrerer nok at dette er et felt som er vanskelig å regulere, skrev Kielland. Han er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
MDG-politiker Hildegunn Marie Tønnesen Seip, SVs Miell Høyer-Berntsen og Aps Bente Estil. (Foto: NOpa)
Hans Marius Graasvold ser også problemer med alt som skjer i regi av aktører utafor EU. Men at det i første omgang er viktig å få en lovtekst i Norge som beskytter.
– Akkurat nå bør vi holde fokus på Norge, fordi nå handler det om å gjennomføre direktivet i norsk lov. Og nøkkelen til en løsning her nå, den ligger hos komiteen. Og så er jeg veldig glad for at de komitémedlemmene som var på Arendalsuka, inklusiv Arbeiderpartiet, nå sa seg enig i det, og ønsket å høre våre [Nopas] synspunkter på det.
Han har også lest EUs rapport som peker på EU-direktivets egne mangler.
– Og den er jo kritisk til den forståelsen av direktivet som vi snakker om her. Men akkurat nå handler det om hvordan dette skal gjennomføres i norsk rett. Les det, og så gjennomfører dere det dere ser der. Da kommer dette her til å gå bra.
– Det skal jo sies at de fleste landene har gjennomført direktivet sånn som departementet foreslår det her hjemme, altså på en måte som skader rettighetshaverne. Det handler egentlig ikke om å være progressiv, det handler om å ta et steg tilbake og lese hva som står i direktivet, og så gjennomføre det, sier Graasvold til Ballade.
– Og det mener du vi kan gjøre uten å vente på EU?
– Ja.
__
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Nopa er en av tre organisasjoner som er medlemmer i Foreningen Ballade.
Ledige stillinger
* Artiklene sikrer (3) forskningsinstitusjoner tilgang til enorme datasett og effektivt trene/utvikle på dem, og (4) kommersielle selskapers rett til datautgraving, så lenge rettighetshaver ikke har reservert seg.
Regjeringas lovforslag som skal justere DSM: regjeringen.no
Fortalen i EU-direktivet oppsummerer blant annet at harmoniserte opphavsrettsregler har fungert godt for det indre marked og stimulert til kreativitet. At regelverket må utvides til det digitale for å unngå at det digitale indre markedet splittes opp av ulike nasjonale regler (redaksjonens sammenfatning).
