Jørgen Karlstrøm er styreleder i TONO. (Foto: Renate Madsen)
Mer enn dobbelt så mange TONO-medlemmer får nå stemmerett i organisasjonen. Et prinsipielt standpunkt for et styrket demokrati i TONO, sier styreleder.
Det er til sammen 38 000 medlemmer i TONO, fordelt på komponister, tekstforfattere, musikkforlag og arvinger.
Hittil har bare 1972 av dem hatt rett til å delta og stemme på rettighetsorganisasjonens årsmøte.
Ifølge styreleder Jørgen Karlstrøm er det både krav i den nye loven om kollektiv forvaltning og styrets eget ønske om å styrke medlemmenes innflytelse, som fører til at antallet medlemmer med stemmerett nå nesten tar 2,5-gangeren.
Etter vedtak under TONOs årsmøte 8. juni øker nemlig antallet stemmeberettigede fra 1972 til 4663.
– Vi er glade for at årsmøtet nå har tatt et så tydelig prinsipielt standpunkt for et styrket demokrati i TONO, sier Karlstrøm, som årsmøtet gjenvalgte som styreleder for en ny periode.
På linje med andre land
Karlstrøm sier til Ballade at inntektskravet for å få stemmerett har vært svært høyt i TONO sammenliknet med andre kollektive forvaltningsselskaper.
Den nevnte loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett, som kom i fjor, har utgangspunkt i et EU-direktiv. Direktivet skulle «modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter i medlemsstatene».
Forslag til sommerlektyre: Forskriften til den nye loven.
Direktivet var både grundig og detaljert, og har krevd en egen, norsk lov på et område som ikke har vært detaljregulert. Karlstrøm understreker at utvidelsen av stemmeretten i TONO ikke bare har med EU å gjøre. Han viser også til den «alltid pågående diskusjonen om hvordan TONO skal drives og fungere».
– Det er TONOs styre som valgte å foreslå et lavt inntektskrav overfor årsmøtet, og som med årsmøtets vedtak medfører at vi nå ligger mer på nivå med selskaper vi gjerne sammenligner oss med, sier Karlstrøm.
Ledige stillinger
Den magiske G-en bestemmer
TONOs regler bestemmer hvem som kan bli «stemmeberettiget medlem» (den gamle betegnelsen «andelseier» er fjernet) i forhold til «folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp», også kjent som «G». Per mai 2022 er én G 109 784 kroner.
Den dramatiske endringen årsmøtet vedtok, betyr i praksis at inntektskravet reduseres fra ca. 55 000 kroner i gjennomsnittlig TONO-avregning over to år til ca. 5500 kroner i gjennomsnittlig avregning over tre år. *
Styrker demokratiet
Styrelederen mener at endringen innebærer en styrking av demokratiet i TONO.
– Endringen kan naturligvis komme til å påvirke TONO. Det er jo hele hensikten med demokratiet; at de som stemmer skal kunne påvirke og bestemme. Vi ønsker at TONO skal være en levende medlemsorganisasjon, og mener at en styrking av demokratiet, som dette jo innebærer, vil være positivt i det henseende, sier han.
Omleggingen medfører at andelen TONO-medlemmer med stemmerett øker fra 5 til 12 prosent av den totale medlemsmassen.
Dersom man i stedet beregner hvordan det samlede avregningsbeløpet, eller inntekten, til norske medlemmer fordeler seg mellom de med og uten stemmerett, kommer man fram til følgende: I 2021 gikk 69 prosent av pengene til de stemmeberettigede, og 31 prosent til vanlige medlemmer.
Med det nye inntektskravet vil 85 prosent av pengene gå til de med stemmerett, og 15 prosent til medlemmer uten stemmerett.
* Mer detaljert: Hittil har en andelseier måttet oppnå en gjennomsnittlig avregning for de siste to år på minst 0,5 G for komponister, 0,25 for tekstforfattere, 1 G for arvinger og 0,5 G for arvinger etter tekstforfattere.
Disse ulike inntektskravene er etter vedtaket i TONOs årsmøte, for både komponister, tekstforfattere og arvinger, redusert til 0,05 G av gjennomsnittlig TONO-avregning over de siste tre år, eller 0,3 G for siste år. For musikkforlag er det tidligere inntektskravet på 3,0 G i snitt over to år redusert til gjennomsnittlig avregning over tre år på minst 0,30 G eller 1,8 G siste år.
Stemmeretten vil falle bort igjen dersom gjennomsnittlig TONO-avregning over fem år faller under 1/5 av beløpsgrensene på 0,05 G for komponister, sangtekstforfattere og arvinger, og 1/5 av 0,30 G for musikkforlag.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
