ÅNDSVERK I PLATTFORMENES TID: EU-parlamentet stemmer over en ny rapport om KI-lover, samtidig som direktiver fra EU er gjennom kverna for å endelig bli en del av norsk lov. Komponistforeningens Knut Olaf Sunde vil ha bedre vern. (Foto: (fra venstre, med klokka) Alain Rolland, European Union / Siri Narverud Moen / Renate Madsen)
Slik vil regjeringa endre Åndsverkloven
– Åpner for å overføre verdier fra skapende kunstnere til globale KI-giganter, mener kritikerne.
Lovendringene følger av EUs direktiv om digitalmarkedet (DSM). Regjeringa vil styrke rettighetshavernes posisjon ved forhandlinger om bruk av rettigheter. Målet med DSM er delvis å sikre at de som lager innhold – journalister, musikere, kunstnere – får betalt når resultatet av arbeidet deres deles på nett. Dette igjen skal balanseres mot å skape et velfungerende marked for opphavsrett.
Samtidig setter opphavsrettsorganisasjoner sin lit til at det kommer helt ny KI-lovgivning fra EU.
Juseksperten Ballade har sjekket med, tviler imidlertid på hvor mye mer kontroll skaperne kan forvente seg av de to prosessene.
Plattformansvar
De nye reglene skal pålegge de som utnytter verkene – navnlig strømmetjenester – en opplysningsplikt. Plattformer som Spotify, Youtube og andre nettbaserte innholdsdelingstjenester får ansvar for opphavsrettsbeskyttet innhold brukerne deres deler, uansett hvordan dette er framstilt.
– En opphaver skal få regelmessig og detaljert informasjon om hvordan verk brukes, og hvilke inntekter det skaper. Dette gjør det lettere å kontrollere at en musikkskaper får betalt det hen har krav på, mener Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
Dette er et felt som er vanskelig å regulere.
– Endringene skal sikre at rettighetshavernes interesser ivaretas, samtidig som det legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av nye teknologier, skriver statssekretær i KUD, Erlend Hanstveit. Les mer om hva han svarer på vegne av regjeringa her.
Regjeringa vil også sikre rett til å kreve justering av vederlaget hvis bruken viser seg å være mer lønnsom enn forventet.
Videre foreslås det en rett for opphavere til å tilbakekalle rettigheter dersom rettighetene ikke brukes innen rimelig tid (regjeringen.no).
Proposisjonen med foreslått ny åndsverklov er sendt til Stortinget. SV mener det er flere deler av implementeringa som ikke verner kunstnerne godt nok.
Norsk Komponistforening mener noen av de nye kravene som foreslås bakt inn i nyversjonert Åndsverklov er problematiske og håper flere på Stortinget slutter seg til:
– KUD må vurdere et nytt slags vern for KI-genererte frembringelser. Det kan ikke være gratis å bruke KI-genererte frembringelser i konkurranse med vernet menneskeskapt musikk. Denne outputen – KI-genererte frembringelser – må kunne lisensieres slik at midlene fordeles kollektivt til skapende kunstnere.
Jusprofessor Torgeir Kielland beskriver at tilbyderne må klarere innholdet eller så godt de kan sørge for at rettighetsbeskyttet innhold ikke blir tilgjengelig på plattformen deres.
– Det ligger i dette ingen plikt for plattformene til å sikre at innholdet ikke blir brukt til trening av KI, selv om plikten til å hindre at rettighetsbeskyttet innhold blir tilgjengelig på plattformen vil ha den virkningen.
Ledige stillinger
Look to Europe ..?
Bare et par uker før denne oppdateringa av norsk lov som følge av et EU-direktiv vedtok EU-parlamentet at EU-kommisjonen bør vurdere ny lovgivning for å sikre respekt for opphavsretten i KI-markedet.
Inger Elise Mey, direktør for Tonos internasjonale fagfelt. (Foto: Caroline Roka)
Tono, som er den sentrale forvalteren av musikkopphavsrettspenger i Norge, mener at EU-vedtaket er et viktig politisk signal. De mener også regjeringa har hørt på mange av innspillene deres i digitalmarkedsarbeidet. Men, som flere som taler musikkskapernes sak, mener de at to omstridte artikler skulle vært utelatt. Disse åpner for større bruk av beskyttede verk til trening av kunstig intelligens uten samtykke fra rettighetshaver:
– Artiklene 3 og 4 uthuler opphavsretten, og innføringen burde ha vært utsatt til etter revisjonen av DSM-direktivet, som nå foregår over hele Europa. Mange land har tatt opp nettopp det problematiske ved artikkel 3 og 4. Det er viktig å huske at direktivteksten ble utformet i 2014, og implementert i 2019, flere år før OpenAIs ChatGPT-tjeneste og tilsvarende tjenester ble lansert, skriver direktør for internasjonale saker i Tono, Inger Elise Mey, til Ballade.
– Undergraver opphavsretten
Norsk Komponistforening kaller oppdateringene av direktivet tvetydig. Styreleder i Komponistforeningen, Knut Olaf Sunde, mener unntakene i artiklene 3 og 4 står i veien for vern av opphavsretten:
– Tek-selskapene har drevet tekst- og datautvinning av beskyttet materiale for å trene AI-modeller. Vi mener at disse unntakene ikke hører hjemme, og ikke må innføres, i åndsverkloven, verken nå eller senere. Det er fordi unntakene undergraver opphavsretten og overfører verdier fra skapende kunstnere til globale KI-giganter. Det vil være svært uheldig. DSM-direktivet kom i 2019. I mellomtiden har utviklingen av KI-modeller skutt fart. EU-parlamentet har sett at reglene som ble innført i 2019 ikke er gode nok og må endres for å beskytte menneskelig kreativitet.
Det skriver Sunde i en epost til Ballade. Komponist-talsmannen setter sin lit til en oppfordring fra EU-politikerne som han mener kan rette opp feilen som ligger i det KUD nå åpner for.
Jusprofessor Torgeir Kielland mener imidlertid det er for tidlig å selge noe EU-bjørneskinn, om vi kan bruke et slikt bilde:
– Dette er en oppfordring fra EU-parlamentet til Kommisjonen om å foreslå lovgivning, men som Kommisjonen ikke er forpliktet til å følge opp. Rapporten som EU-parlamentet har vedtatt har mange gode intensjoner, men er svært vag med hensyn til hvordan dette skal reguleres. Det antydes blant annet løsninger for AI-modeller som er trent utenfor EU, som vil være svært vanskelig å gjennomføre. Noe som muligens også forklarer hvorfor rapporten er såpass vag. Men det illustrerer nok at dette er et felt som er vanskelig å regulere, skriver Kielland, som er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Kielland er blant annet ekspert på opphavsrett, musikk og digitale utfordringer i Musikkutvalget.
– Jeg tror derfor det er tvilsomt at Kommisjonen vil gå videre med dette i den formen parlamentet foreslår, mener han.
– Samtidig som EU-parlamentet har begynt arbeidet med å bøte på skadene, legger altså Kulturdepartementet først nå frem forslag om å implementere DSM-direktivet fra 2019, inkludert de problematiske delene, i norsk lov – i 2026. Her trenger vi at Stortinget sørger for at opphavsretten ikke eroderes for å flytte verdier fra allerede underbetalte kunstnere til globale tekselskaper.
Tono påpeker imidlertid at åndsverkslovendringene handler om mye annet enn KI:
– Det meste handler om helt andre ting. Derfor er det klart behov for en ny KI-lovgivning i Europa, og vi er glade for at EU-kommisjonen nå arbeider med dette, skriver Inger Elise Mey til Ballade.
Lovendringsforslagene fra KUD påvirker også andre felter, som pressepublikasjoner og deres forhold til tek-selskapene/-plattformer. Tono skriver videre til Ballade at de mener lovendringene regjeringa har forberedt om kringkastere og distributører er positive.
Red. mrk: Foreningen Ballade eier gir ut musikkmagasinet Ballade. Norsk Komponistforening er en av tre organisasjoner som er medlemmer i Foreningen Ballade.
Rapporten som kan berede en ny KI-lov er omtalt av EU-parlamentet her.
*Artikkel tre og fire i DSM-direktivet (direktiv 2019/790 om opphavsrett i det digitale indre marked) handler om unntak fra opphavsretten for tekst- og datautvinning (TDM; Text and Data Mining).
Artikkel 3: Tekst- og datautvinning for vitenskapelig forskning (Text and data mining for the purposes of scientific research). Dette er et obligatorisk unntak for forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner.
Artikkel 4: Unntak eller begrensning for tekst- og datautvinning (Exception or limitation for text and data mining). Dette er en mer generell adgang for alle aktører, inkludert kommersielle, men rettighetshavere kan reservere seg mot utnyttelsen («opt-out»).
Department of Enterprise, Tourism and Employment.
I norsk rett er disse bestemmelsene implementert i Åndsverkloven som unntak fra eneretten for tekst- og datautvinning.
Også sendt til Stortinget i slutten av mars: Nett- og videresendingsdirektivet er også en del av proposisjonen. Gamle WIPO-traktater skal også bakes inn.
Red. mrk.: Dette sammendraget om disse delene av DSM-direktivet er basert på et KI-tekstprograms sammenfatning, før den er gjennomgått og redigert av artikkelforfatteren.
