– Musikk i skolefagene er en underutnytta ressurs

Siri Narverud Moen skriver om å lytte til det uvante. Om at folkemusikken har gjort noe eksplosivt med norsk musikk, de siste årene.

Publisert
10.12.2025 21:07

Regjeringsutvalget vil ha musikk tilbake i lærernes obligatoriske utdanning.

I juni kom det regjeringsoppnevnte musikkutvalget med sine anbefalinger til regjeringa. I en tung rapport gikk de igjennom en rekke sider knytta til musikkens plass i samfunnet. De anbefaler også en rekke politiske grep for å styrke effekten av musikk, som å hjelpe mot uhelse, bruke musikk i samfunnsbygging, og musikkens særegne behov.

Vil ha musikk som obligatorisk lærerfag
Ett tiltak stakk seg ut som særlig samlende for dem den berøer, og som var med som innledning da rapporten ble overlevert til kultur- og likestillingsminsiter Lubna Jaffrey. I etterkant har også en rekke av høringsuttalelsene som har kommet til rapporten «Musikklandet» sluttet opp om dette tiltaket: Å få musikk tilbake i grunnskolelærernes utdanning (GLU).

Utvalget mener dette ene tiltaket vil kunne styrke musikkens plass avgjørende – et av de grepene som kan gagne flest borgere, på bredest mulig måte.

Rapportarbeidet ble ledet av professor Sigrid Røyseng. Hun ser på forslaget om tilbakekomsten av musikk i lærerutdanninga som del av helhetlige løsninger på de problemstillingene det har vært skolepolitisk debatt om de siste åra.
– Læringsresultater i skolen går ned. Samtidig viser undersøkelser at trivselen blant elever er på tilbakegang. Med å anbefale musikk som obligatorisk i grunnskolelærerutdanninga, tar vi tak i overordna utdanningspolitiske spørsmål, sier Røyseng.

– Ved å målrette så mye i undervisninga mot de ferdighetene som man blir testa på, som matematikk, naturfag og lesing, har man ikke oppnådd det man ønska. Læring er ikke så én-til-én, beskriver hun til Ballade. Derfor var nettopp denne anbefalinga en av de klareste i utvalgets arbeid, det de mente ville gagne flest, bredest mulig.

– Dette gjelder for musikk som fag i grunnskolen, men også i andre fag og i skolehverdagen som helhet. Det gir mestring, det styrker fellesskap, og det handler om å bruke hele mennesket, ikke bare de kognitive sidene av mennesket.

– Alternativt kunne vi sagt: Vi har for få musikktimer i grunnskolen. Og det er mange som ville ha kjempa for det, men vi falt ned på det som vil utløse størst effekt, oppsummerer Røyseng. Utvalgslederen er professor i kultursosiologi ved Norges musikkhøgskole. Hun peker på at musikk var en større del av tidligere generasjoners skolehverdag, også utenfor selve musikkfaget.

– Sånn er det ikke nødvendigvis lenger. Noen steder gjør de mye, andre steder så skjer det veldig lite, og vi har fått fenomen som «stemmeangst», noe vi tror kan motvirkes hvis lærerstudentene blir tryggere på egen musikkompetanse.

– Musikk integrert i skolefagene er en underutnytta ressurs! mener Røyseng. Et halvt år etter framlegget har rapporten fått mange høringsinnspill fra musikkfeltet, men har knapt nådd rikspolitiske debatter.

Samtidig har skolepolitikk stått på nasjonal dagsorden både før og etter stortingsvalget. Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeid med nye rammeplaner for lærerutdanning og for samisk lærerutdanning.

– Bygger motivasjon og lærelyst
Sigrid Røyseng har tro på at anbefalingene deres møter forståelse hos kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun.
– Basert på det hun har sagt om praktisk-estetiske fag og planer om en mer praktisk skole, tror jeg det.

Når Ballade spør Kunnskapsdepartementet, er det statssekretær for høyere utdanning og forskning, Eileen Fugelsnes (Ap), som svarer:
– Regjeringen er opptatt av at skolen, spesielt for de yngste elevene, skal legge trykket ikke bare på lesing, skriving og regning, men også på praktisk læring gjennom musikk, kroppsøving og kunst og håndverk. Dette er fag som bygger kapasitet for motivasjon og lærelyst.

Statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap). (Foto: Kunnskapsdepartementet)

Hun viser til en arbeidsgruppe som skal si hvordan grunnskolelærerutdanninga skal endres i løpet av 2026:
– Som del av dette arbeidet har vi har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal se på hvordan praktiske og estetiske fag, som musikkfaget, best blir ivaretatt i lærerutdanningen i ny rammeplan. De skal levere sine forslag til Kunnskapsdepartementet på nyåret.

Statssekretæren sier også at siden kommunene eier både kulturskolene og skolene, har de handlingsrom til å legge til rette for samarbeid mellom kulturskole og skole i sin kommune.
– Det kan blant annet være ved å se kompetanse og ansettelser i grunnskolen, SFO og kulturskolen i sammenheng, skriver Fugelsnes.

Les utfyllende svar fra Kunnskapsdepartementet om arbeidet med nye læreplaner her.

En rekke høringsinstanser støtter både beskrivelsene av mangler rundt musikk i norsk skole i dag, og det foreslåtte tiltaket. Creo, Norsk Komponistforening, Norsk musikkråd og Musikk i skolen, er eksempler på organisasjoner som uttalt støtter det. For en sammenfatting av utvalgets anbefalinger, se under.