Uenige om beregning av det vederlag som skal betales etter konserter.
Konflikten mellom Tono og Oslo-filharmonien (OFO), om vederlag etter konserter, behandles i Høyesterett. Denne siste rettsrunden startet i Høyestrett tirsdag.
Tono forvalter inntekter for rettighetsbasert musikk på vegne av de musikkskaperne som har sine verker registrert hos dem.
Da ankeutvalget ga grønt lys for Tonos ønske om anke, skreiv kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, på organisasjonens nettsider at – Saken dreier seg om å sikre komponistene og sangtekstforfatterne et rimelig vederlag, og vi ser frem til at Høyesterett skal behandle saken i dens fulle bredde.
Saken handler om beregning av det vederlag som skal betales for ved konserter – navnlig opphavsbelagt musikk der musikkskaper har overdratt rettighetene til Tono. Tono mener en arrangør som får offentlige tilskudd skal regne inn dette tilskuddet i utregning av vederlaget. Dette skal være bakgrunnen til at de sa opp en særavtale som OFO og tre andre store arrangører hadde med, som er opptakten til konflikten.
Rett24.no skriver om dommen i lagmannsretten i september, at den sparer Oslo-filharmonien rundt en halv million kroner i året på heller å benytte konserttariffen enn kravet som kom fra Tono. Tono fremmet påstand om at «rimelig vederlag» skal fastsettes etter en annen beregningsmetode enn hva som følger av konserttariffen, som gjelder de fleste arrangører.
Tono forvalter inntekter for rettighetsbasert musikk på vegne av de musikkskaperne som har sine verker registrert hos dem.
Da ankeutvalget ga grønt lys for Tonos ønske om anke, skreiv kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, på organisasjonens nettsider at – Saken dreier seg om å sikre komponistene og sangtekstforfatterne et rimelig vederlag, og vi ser frem til at Høyesterett skal behandle saken i dens fulle bredde.Konflikten mellom Tono og Oslo-filharmonien (OFO), om vederlag etter konserter, behandles i Høyesterett.
Da Lagmannsretten forkasta Tonos krav sist høst, sa advokatene i Bing Hodneland at Tono ser på dette som en «pilotsak», og at Tono vil fremme tilsvarende krav mot andre arrangører – dersom Tono vinner fram. Bing Hodneland har jobbet sammen med arrangørenes interesseorganisasjon Norske kulturarrangører (NKA) om forholdet mellom vederlagsinnkreverne og arrangørene. De skriver videre at lagmannsretten har bemerka at «TONOs planer om individuelle forhandlinger etter kartlegging av de enkelte brukernes forhold. […] er ikke forenlig med lovens krav om at vederlaget skal fastsettes med utgangspunkt i objektive kriterier som skal være like for alle.» (Sitat via Bing Hodneland.)
OFO krevde at vederlaget tilpasses andelen vernede verk på den enkelte konsert, ikke at det skulle betales for verk som var falt i det fri «slik Tono hevdet» (Bing Hodneland). En lignende justering av andel vernede verk kom også inn i nye retningslinjer som Tono sendte til konsertarrangører i høst, beskrevet i Ballade her.
Mer om hva saken handler om her.
Red. anm.: Denne notisen er oppdatert med noe mer bakgrunn etter første publisering.
