Uenige om beregning av det vederlag som skal betales etter konserter.
Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at en konflikt, om vederlag etter konserter, mellom Tono og Oslo-filharmonien (OFO) skal behandles i Høyesterett. Tono forvalter inntekter for rettighetsbasert musikk på vegne av de musikkskaperne som har sine verker registrert hos dem.
Mer om hvordan de opererer og Lov om opphavsrett her.
Tono skriver til Ballade.no at de ikke vil kommentere saken før den er avgjort i retten, men kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, skriver på organisasjonens nettsider at «Saken dreier seg om å sikre komponistene og sangtekstforfatterne et rimelig vederlag, og vi ser frem til at Høyesterett skal behandle saken i dens fulle bredde.»
Saken handler om beregning av det vederlag som skal betales for ved konserter – navnlig opphavsbelagt musikk der musikkskaper har overdratt rettighetene til Tono. Tono mener en arrangør som får offentlige tilskudd skal regne inn dette tilskuddet i utregning av vederlaget. «Årsaken er at Oslo-filharmoniens inntekter i hovedsak kommer fra offentlige tilskudd,» skriver Tono videre.
Da Lagmannsretten forkasta Tonos krav sist høst, sa advokatene i Bing Hodneland at Tono ser på dette som en «pilotsak», og at Tono vil fremme tilsvarende krav mot – dersom Tono vinner fram. Bing Hodneland har jobbet sammen med arrangørenes interesseorganisasjon Norske kulturarrangører (NKA) om forholdet mellom vederlagsinnkreverne og arrangørene. De skriver videre at lagmannsretten har bemerka at «TONOs planer om individuelle forhandlinger etter kartlegging av de enkelte brukernes forhold. […] er ikke forenlig med lovens krav om at vederlaget skal fastsettes med utgangspunkt i objektive kriterier som skal være like for alle.» (Sitat via Bing Hodneland.)
Filharmonien krevde at vederlaget tilpasses andelen vernede verk på den enkelte konsert, ikke at det skulle betales for verk som var falt i det fri «slik Tono hevdet» (Bing Hodneland).
Slik TONO har praktisert vederlagsberegningen frem til i dag har det ikke vært tatt hensyn til om deler av musikken som har blitt fremført har vært beskyttet eller ikke. Bare i tilfeller det ikke har vært fremført noen vernede verk har TONO valgt å ikke kreve vederlag, skriver Bing Hodneland.
En lignende justering av andel vernede verk kom også inn i nye retningslinjer som Tono sendte til konsertarrangører i høst, beskrevet i Ballade her.
Oslo-filharmonien mente i Lagmannsretten at «TONO kan ikke kreve vederlag for fremføring av ikke-vernede verk. Vederlaget må fastsettes i henhold til den forholdsmessige andelen vernede verk på den enkelte konsert. Konserttariffen overholder ikke dette kravet, og utgangspunktet som følger av konserttariffen må derfor tilpasses lovens krav. Bruken av vernede verk og verdien av denne bruken må fastslås med den mest nøyaktige, tilgjengelige metoden.» Arrangøren fikk medhold der, men nå går altså striden videre opp i rettssystemet. Høyesterett er siste og høyeste instans en strid kan prøves i rett i Norge.
