Blir kulturskoleelever bedre musikere av å spille i korps, eller er det en musikalsk tvangstrøye de burde vært foruten?
Musikkteatret Saums operasaga «Vølvens dom» har blitt en gripende musikkfortelling der eddadiktet Voluspå plasseres i nåtiden.
Blir det mulig for konsert- og skolesida å møtes et sted på midten, eller blir resultatet storstilt kamelsluking for minst den ene parten når skolekonsertene skal formes på nytt?
- Hittil har kunstsida hatt definisjonsmakten i skolekonsertpraksisen. I mer likeverdige relasjoner vil antakelig kvalitetsdefinisjonene bli endret, sier Kari Holdhus, prosjektleder i DiSko som har framtidas skolekonserter under lupen.
Kva skal ein ta tak i når ein skal forske på kunst og kultur i barn og unge sine liv? Kva skal ein sjå etter, og kven skal sjå?
Bach og Grieg klarer seg framleis godt i møte med skuleborn i ein gymsal. Likevel kan ymse drahjelp gjera at musikken kan nå enno betre inn, meiner Tori Skrede.
De nordiske landene bør se til og lære av hverandre for å styrke kunstens rolle i skolen, sier professor Anne Bamford.
– Eg likar ikkje å polarisere musikkfaget i seg sjølv og utover seg sjølv. Vi i fagmiljøa må tenkje begge delar; vi må argumentere for at faget har ein plass i skulen, men samtidig jobbe for at det skal bli så godt som mogeleg, seier Jon Helge Sætre.
I utgreiinga ”Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser” er det mykje som harmonerer betre med eigenskapane til dei estetiske faga enn vi har sett i Kunnskapsløftet. Men ein byggjer ikkje dei estetiske faga direkte, meiner Tori Skrede.
Er det rett å redde barneoperaen ”Snøkvit” gjennom eit sterkt visuelt uttrykk?
Arrangørfaglig rådgiver
Solo Fagott
Kommunikasjonsrådgiver
Kulturskolelærer piano
Utøvende scenekunstnere med funksjonsnedsettelse
Direktør
Programsjef
