(Foto: Rune Stokmo / Saftig records)
Elektronika til morgen, middag og kvelds – elektronika for bønn, slitet og dansen
Når klubbmusikken utvides til å handle om andre livsfaser enn da du var ute og sveipa byen på jakt etter neste kick.
Mellom ånd og hverdag: I det mai virvler inn med fruktblomstblader, asfaltstøv, kanskje snøfnugg der du er … har den norske musikken som har røtter i klubbkulturen vokst seg til å like gjerne lydlegge voksne kvinners liv, som lengselen etter en høy himmel. Mens noen er, fortsatt, best egna til fest. Heldigvis.
Musikkjournalist Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk. (Foto: Nina Holtan)
Ikke så veldig mystiske allikevel
De bare tøysa, Röyksopp, da de sa at de aldri skulle lage album igjen, men jeg ble litt skuffa av comebackplata deres. For musikken er egentlig ikke så framtidsretta på Profound Mysteries. Balladelesere fikk en gjennomgang av hva som kjedet meg på den sist fredag. Den låta som er verdt å ta med seg, er «If You Want Me» med Susanne Sundfør. File under: åndelig (resten av albumet er en slags kjedelig fest, du angrer ikke nødvendigvis på at du dro, men du kunne også vært det foruten).
Et album jeg heller vil hoppe uti
Uten særlig sammenligning med Röyksopp, for Ulf Moen Denneche leverer et mye enklere, men gøyalt stykke arbeid. Etter noen godt fungerende dansesingler i løpet av året har han nå sin første langspiller ute, med hjelp av plateselskapet Beatservice. Som Boblebad er Ulf en del av en listig, morsom elektronisk scene som nok vokser dels på inspirasjon fra Bjørn Torske: Det hopper og syder, det leiker med undersjangre og er varmt og hyggelig. En følelse som har vokst med morsom beatbasert musikk de siste årene – du hører det på navnene, egentlig, som Hubbabubbaklubb, Vinny Villbass, Svømmebasseng, Diskobeistet … Særlig låta «Syrebad» er en herlig flørt med både sjangre og stemninger i lagerlokalet. Debutalbumet Rund i kantene kommer 27. mai. File under: fest. Pool party.
Syrebad by Boblebad
Musikk som gir hjernen din vinger
Det er bare tøys at det er en energidrikk som gir deg vinger. Det er musikk, rett skrudd sammen, for rett tid og sted, som får deg til å fly. Rett skrudd sammen musikk – som hos Peder Niilas Tårnevik. Øverst på Soundclouden hans ligger «Driving to Garasavvon» fra den nye plata Stone Skipping. Jeg aner en fugl langt der oppe over vidda, en mjuk synth og sammensmeltede tradisjoner fra urgammel musikk og moderne musikk:
Niilas har flere interessante spor på denne plata – sjøl om jeg savner den fokuserte flyten Niilas hadde på gjennombruddsalbumet sitt. File under: åndelig.
Les også: Niilas – formet av egen urfolkskultur, barndommens Röyksopp og en uformell tilnærming til musikk
Elektronikaen – den nye visa
Framtida er sjangerløs, bedyrer jeg ofte, og derfor ble jeg så glad da oslobandet von August sendte meg sin kommende singel. Vi kan namedroppe navn som FKA Twigs og James Blake, men det er mest for å gi deg ideen om at visenes enkle styrke, samtidsmusikkens overraskelser og elektronisk utforskning kan røres sammen i gode legeringer. Egentlig ikke overraskende, men det er ofte et kvalitetstegn når musikken vanskelig kan plasseres i bås. Etter det morsomme albumet Blåøyd i fjor, har de satt seg ned og dvelt. Det blir enda mere pling plong blipp blopp når de gir ut en ny versjon av sin første distribuerte låt noensinne, den kommer 20. mai:
– «Møllergata» er den første låta vi slapp på SoundCloud. Nå vil vi gi ut den endelige versjonen, som samsvarer med utviklingen av lydbildet vårt. Låta bærer preg av en viss melankoli som er spesielt formidlet i sangens tekst. Likevel har låta en optimistisk undertone som understrekes av dens perkussive og svevende lydlandskap, skriver Live H. Schau, en av tre i von August. File under: hverdagspop, but it gets freaky.
Perlemorsskimmer midt i haugen av smuler og forventningspress
Aggie Frost har plukka ut dagbokblad og tidsskjemaer som jeg mistenker handler om ungas trening, tannpuss, sosiale forpliktelser, soverommets forhåpninger og generell livsfase-knirk. Alle! Foreldre veit hva jeg snakker om, og kanskje særlig oss damerne … Sjøl om et par av sangene hennes på Perlemor kunne vært pussa litt på vei fra det som lyder som dagbokdikt, også i vokalen her og der – er det noe veldig besnærende, tydelig på plata Perlemor, ute nå. Dialækta ho syng på spiller inn, den kler klubbklærne! Og det er også en skikkelig digg følelse når klubbmusikken utvides til å handle om andre livsfaser enn da du var ute og sveipa byen på jakt etter neste kick. Jeg liker at det først naive lydbildet egentlig er veldig variert, en låt som «Stille» har gode klanger. Spesielt godt liker jeg tromsøkollega Kohibs remiks av «Tidløs»:
File under: Hverdag.
Les også: Ballade video med Aggie Frost her og her.
Ledige stillinger
Smått og godt for sommerfesten
For ett år sia var vi noen få som våget oss ut i spritdesinfisert kø til utesteder der vi ikke fikk lov å henge ved andre kjentes bord. Tenk det. På gode gamle «Musikkens dag», eller Musikkfest Oslo, kom jeg borti en duo som jeg gjerne går på fest med igjen, for Turmiks blander live instrumenter og ferdige tracks med en herlig holdning. Nylig ga de oss sin versjon av megabangeren «Sexy Back» med Justin Timbalalakeland*. I Turmiks sine ører og hender ble det en skikkelig morsom leftie partylåt. Om man vil gå ut med et smell, er det denne man setter på, så da veit du hvor du skal arkivere denne. Musikkvideoen er ikke for sarte sjeler, så da er du advart mot å søke den opp. Vi går heller ut med et liiite smell og lyttelenke fra techhouselabelet Internet Friend Records:
PS Fikk du med deg forrige måneds super-singel notert Per Martinsen? Lytt og les om Neon Teardrops her.
*humor. Den er originalt laget av Timbaland – med Justin Timberlake på vokal.
