Hun skaper en egen technosjanger for fantasynerder

Nye, norske plater fra vinteren 2022/23 – disse veldig forskjellige, i hovedsak instrumental, utgivelsene, trekker meg inn i hvert sitt særegne univers.

Siri Narverud Moen skriver Ballade elektronisk hver måned. (Foto: Nina Holtan)

Fantasytrance? Ja, det er også en ting. Eventyrtechno. Hyper-hyperpop. For dem som trenger referanser: Som en alve-variant av salige Sophie, som en gothretning innen «intellektuell trance». Det er lett å nevne Aphex Twin også, sånn sjangermessig, men jeg får strengt tatt ikke samme følelse av musikken til Dragongirl og Aphex Twin i det hele tatt.

Fredag kommer Dragongirls andre singel, «Twilight sparkle», fra hennes kommende debutalbum. En mer full-on-danselåt i strukturen enn Dragongirl ellers er (lenke kommer!). Sjøl har jeg allermest sans for de eteriske mellompartiene i den, den slipper fantasien til der det er løsere mellom lyden.

Estetisk er det akkurat slik du kan se for deg når jeg allerede har nevnt «fantasy», «alv», «techno» og «hyper». Rart, romantisk, helstøpt – det ligger i ei litt anna lei enn jeg klarer å ligge fortøyd en hel kveld i, men blir fascinert av dette prosjektet som er noe for seg sjøl. Dragongirl har også singelen «Isolde’s greatest hit» ute, fra det kommende albumet. Mulig jeg legger ekstra mye i tittelen, men rytmen her avventer og avventer – Tristan står og venter og venter på sin Isolde? Hehe. Jeg tar enhjørningen min og går, nå jeg, men venter i spenning på album. Det kommer i mai du skjønne milde, på Sheep Chase Records.

_____

Rå nygamle lyder: Om du er en av dem som ofte leser om klubbmusikk her på ballade.no, veit du kanskje at jeg har sansen for Øyvind Morken i boksen.

Det å tråkke inn på et gulv der det er så åpenbart at DJen tidlig i livet fant noe han liker, og holder på det, fletter det sammen på nye måter, gir en egen følelse. Eller kanskje det bare er meg som har et overmåte mjukt sted for alt som lyder av industri og møkkete 80-tall? Det gjelder uansett også når Øyvind Morken produserer solomusikk – etter at han ga ut musikk som Wild Flowers med makker MC Kaman.

I vinter gir han oss fire EPer – eller, hold an, er ikke dette snakk om det gode gamle formatet maxisingel? Jo.

Øyvind Morken og Oslofjorden. (Foto: privat)

Låtene som kommer ut nå til helga, på det Ost & Kjex-drevne selskapet Snick Snack, er snekret rundt sjangerne italo og electro, mens de to Full Pupp-utgivelsene hans nikker mer til gammel techno fra Detroit. Jeg hører allikevel kantete, varmt slektskap mellom «datamaskinlyden» i «Stratosphere» og den mer techno-orienterte «Mad Bonkers», to låter som altså skal sogne til de to forskjellige retningene. Instrumentalmusikken til Øyvind Morken er i stor grad produsert for gulvet og for å kunne mikses inn i andre låter. Allikevel lever temaene hans godt også når jeg tråkker rundt i byen med dem aleine inn i øregangene, i sjelden januarsol. Sporene hopper lett rundt i italo- og electro-inspirasjoner på de to singlene som er gitt ut av Snick Snack, men favoritten min er nok «Mad Bonkers» fra slutten av november på Full Pupp. Og selskapet til veteranen Prins Thomas gir også ut en maxisingel til med Morken i løpet av måneden. Her er oversikten, der tre av fire maxisingler er så godt som ute:

Mad Bonkers med Morken: Reinspikka, gammeldags, varm og ganske mjuk techno. (Foto: Full Pupp)

Velgjort Villard: Når house prøver å følge opp en viss … lettjazz, eller sommerbrisvibb, hender det at jeg detter av. Henrik Villard har tidligere vært å finne på samlere med «Poolside» i navnet, og da blir jeg skeptisk. Badebasseng og house er fint, det, men litt djupere enn plaskebasseng, ellers kjeder jeg meg, takk.

På EPen Sveve, særlig hovedsporet «Jordbær», setter osloartisten Henrik Villard på en skikkelighet uten å miste sin lette hånd. En særs behagelig atmosfærisk synth bak det hele leier meg inn, og komposisjonen er veltimet. I følge Villard sjøl handler det om at han har turt å lene seg mer på hardware-synther denne gang. Kanskje også at han og vennene i plateselskapet, artistene Anders Hajem og Perkules, lager intime fester og fellesskap. For dem som vil vite mer om ham og selskapet Boring Crew Records har klubben Jæger et fyldigere intervju med ham her.

Både hodet og føtter får reise litt. Velgjort, Villard.

PS: På tampen av 2022 oppsummerte jeg hva som var best i året som gikk. Jeg hørte sjølsagt ikke bare på klubbmusikk i fjor, men i denne oppsummeringa sammen med flere Ballade-journalister landa jeg de øyeblikkene jeg mente sa mest om 2022 i form av singler. Jeg trakk fram Röyksopp, han gaiden og, aller gøyest: Duv Tales / Kim Young iLL: «Skattekart» som bevis på den vitamininnsprøytninga norsk housefamilie har fått de siste årene. Les det hele her. Duv Tales / Kim Young iLL ble første gang omtalt i Ballade elektronisk for ett år siden.

Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske

I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.

Musikken og livet

Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner

Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.

FolkemusikkImprovisasjonJazzPlateanmeldelse

Nyhet! Ballades festivalguide

Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.

BransjenFestival

Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal

Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.

MetalMusikkjournalistikkPolitikk & debatt

POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.

Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.

Elektronisk musikkMusikken og livet

Mørk kveldssang med Michael Krohn

Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.

Musikk og helseMusikken og livetRock