– Å være fornøyd med egen situasjon er kanskje noe man aldri helt når. Men jeg lever av elektronika-musikk i Norge, og disponerer tid til å lage mer, så jeg lever drømmen! Alt som kommer oppå det er en bonus, sier Spellemannvinner Niilas. (Foto: FABIO ENZO)

Niilas: – Jeg lever drømmen

Elektronika-artist og Spellemannvinner Niilas er formet av egen urfolkskultur, barndommens Röyksopp og en leken, uformell tilnærming til musikk. Og han er i god flow for neste album.

Kalender

– Det føles helt absurd. Jeg tror ikke jeg har skjønt det helt selv ennå. Dette er det største av norsk annerkjennelse du kan få, sier Peder Niilas Tårnevik (24), bedre kjent under artistnavnet Niilas.

Han sitter i en jordbrun sofa i leiligheten sin i Bergen. Bak ham henger et teppe med print av gule sjiraffer. Her har han tilbrakt mesteparten av det siste koronaåret, og brukt tiden på å produsere sitt første album, Also This Will Change, som ble sluppet i november 2020.

I februar i år ble Niilas nominert til Spellemannprisen i kategorien for beste elektronika. Andre nominerte var blant annet Gundelach og Lindstrøm & Prins Thomas. Disse er veteraner i norsk elektronika, mener Niilas.

– Jeg har selv spilt musikken til Lindstrøm & Prins Thomas så lenge jeg har vært DJ og spilt på klubber. Jeg har vært fan av dem lenge. Nå ble vi nominert sammen. Det er sykt vilt.

Fra freakforum til Spellemannpris
I 2014 delte Niilas egenprodusert elektronika-musikk for første gang på Soundcloud. Samtidig introduserte han seg som nykommer i sjangeren på det norske internettforumet freak.no, der han fikk god respons og tilbakemeldinger på musikken sin. Siden har Niilas etablert seg som anerkjent produsent og DJ, og i dag er forumstråden hans en av de mest leste under kategorien «Musikk», med over 46.000 visninger.

– Jeg forstod at dersom jeg skulle leve av musikk så måtte jeg legge utrolig mye innsats i prosjektet, og det har ført til at jeg kom i en god flow. Nå har jeg holdt på med musikk og frilanslivet lenge nok til å forstå verdien av å stå opp tidlig, holde deadlines og administrere eget liv.

Erfaringene jeg hadde som ung med urfolkskultur står uvurderlig for meg – særlig forholdet til naturen.

– Vent, jeg må vise deg noe, tilføyer han og spretter opp av sofaen. Han kommer tilbake med en helt ny vinylplate.

– Denne er jeg stolt av, sier han smilende og viser frem debutplaten i vinylform.

Coveret til albumet er blodrødt og illustrert med samiske helleristninger av billedkunstneren Jenni Friis. Resten av cover-arten er laget av Niilas selv, og er inspirert av den samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapä, også kjent som Áillohaš.

Platecoveret til Niilas’ Also This Will Change. (Foto: Artwork ved Niilas)

Samisk tilhørighet
Niilas’ samiske røtter og barndomsminner fra nordnorske somrer er en sterk inspirasjonskilde som setter avtrykk i musikken hans.

– Samisk kultur blir ofte marginalisert. Når folk tenker på Sápmi tenker de på snø og reinsdyr, men min familie er fra Kåfjord og er sjøsamer. Mitt forhold til Sápmi er stigmafritt og nostalgisk basert.

Han forbinder sin samiske tilhørighet med leking i fjæra og overnatting i lavvo, med bestemoren som nynner sanger på kjøkkenet, og følelsen av å komme inn i varmen etter å ha vært ute i snøen og vinden.

– Erfaringene jeg hadde som ung med urfolkskultur står uvurderlig for meg – særlig forholdet til naturen. Den stemningen, erfaringen og følelsen er det jeg prøver å få frem i musikken, forteller han.

Stemningsrik stil
Niilas’ første musikalske minne tar ham helt tilbake til ettårsalderen. Han satt på et leilighetsgulv med et gigantisk headset og hørte på låten «The Sun Always Shines on T.V.» av a-ha. Musikk har alltid vært til stede i hans liv. Han husker P2-sendingene fra radioen ved frokostbordet, og roadtrippene til Kilpisjärvi i Finland med moren som spilte Frost og Bel Canto i bilen. Moren, en samisk kunstner med tilhørighet til Tromsø, introduserte Niilas for Tromsøs elektroniske musikkscene med Röyksopp i spissen.

Jeg tenker på musikk i form av følelser og farger, istedenfor formler og retninger og hva som er rett og galt.

I tolvårsalderen begynte Niilas å spille gitar, komponere og improvisere. Han plukket opp teknikk og musisering gjennom Youtube-videoer, men fikk aldri formell undervisning i musikk, noe han mener har vært til fordel for hans musikalske liv og karriere.

– Jeg beholdt en leken, uformell tilnærming til musikk. Jeg tenker på musikk i form av følelser og farger, istedenfor formler og retninger og hva som er rett og galt, forklarer han.

Han sammenlikner sin egen erfaring i kontrast med venner som har gått på musikklinjen eller høyere musikkutdanning. Han har sett mange miste gleden av å drive med musikk fordi kreativiteten deres ble overkjørt av teknikk og teori.

– Å lære seg musikk på den måten slår meg som mer destruktivt enn konstruktivt. Dersom du skal bli klassisk pianist forstår jeg at målet er å bli teknisk god. Da blir man et verktøy som formidler musikk. Men å spille og lage musikk er mye mer enn det man lærer gjennom utdanningstilbudet som finnes, mener Niilas.

– Jeg tenker ofte på musikk som følelser eller farger. Jeg opplever min musikk som visuell, og jeg tror den hadde egnet seg godt til levende bilder, sier Niilas. (Foto: FABIO ENZO)

Kompromissløs produksjon
Han beskriver produksjonsprosessen sin som flytende. Den kan ta utgangpunkt i en lyd eller et lydbilde, et opptak fra telefonen, et tema eller en loop, en stemning eller en følelse.
– Jeg tenker ofte på musikk som følelser eller farger. Jeg opplever min musikk som visuell, og jeg tror den hadde egnet seg godt til levende bilder.

Men det viktigste for Niilas er at musikken lages på egne premisser, selv om det kan føre til kommersiell motgang. Dessuten mistet Niilas avtalen med manageren sin da Norge stengte ned i fjor, og han har siden vært alene om alle delene av produksjonsprosessen. Fordelen er at albumet ble akkurat slik han selv ville, men ulempen er at det fort kan bli for mye arbeid.

– Det gikk jo kjempebra til slutt, og jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger. Samtidig er ikke dette en bærekraftig måte å arbeide på. Jeg hadde blitt utbrent dersom jeg skulle fortsette slik i lengden, sier han.

Rakk så vidt eget plateslipp
En av de største utfordringene kom høsten 2020, bare noen uker før plateslipp. Sporet med tittelen «Verdens fineste» inneholdt nemlig en sampler som Niilas ikke hadde opphavsrett på. Lydkilden var kirkemusikk fra middelalderen, hentet fra samlingene av den tyske komponisten Hildegard von Bingen. Men Niilas trengte tillatelse for å bruke selve innspillingen, som ble gjort i Sverige i nyere tid.

Han prøvde frenetisk å få godkjent tillatelse for å utgi sangen. Etter en rekke telefoner til agenter, nettsøking og generelt mye strev tok han heller kontakt med sangpedagogen Rikke Lina Matthiesen fra Griegakademiet for å få henne til å spille inn vokalstemmen. Men Niilas krasjet på sykkelen og knakk hånden, og de rakk aldri å møtes. Dermed endte Matthiesen opp med å sende et opptak samme uke som plateslippet.

– Jeg måtte lage låten på nytt kjempefort. Det gikk akkurat! Hadde ikke Matthiesen sendt inn stemmen ville jeg kanskje ikke gitt ut platen til avtalt dato, og kanskje heller ikke rukket å bli nominert til Spellemannprisen.

Alt endres med tiden
Niilas fikk en røff start på koronaåret. På noen måneder opplevde han å få senebetennelse i begge armene, et samlivsbrudd, en øyeinfeksjon, brannulykke i leiligheten og en verdenspandemi. Debutalbumet er på mange måter en gjenspeiling av Niilas’ introperspektiv i det kaotiske året.

Niilas hadde en røff start på koronaåret. Musikk er som livet, sier han: Aldri permanent, men unikt og uforutsigbart. (Foto: FABIO ENZO)

Also This Will Change er et konseptalbum. Det handler om å stå midt i stormen og ikke la seg rive med når ting går bra, eller bli desorientert når ting går dårlig. Dessuten er musikk, som livet – aldri permanent, men unikt og uforutsigbart, sier han og utdyper:

– Spiller du en konstant tone fra et instrument vil den oppfattes annerledes i forhold til hvor du står i rommet, subjektive opplevelser, vibrasjoner i rommet og mange andre faktorer.

Tittelen på albumet er inspirert av en persisk folkemyte. En konge ber en smie om å lage ham en magisk ring som vil gjøre ham evig lykkelig. I ringen inngraverer smien aforismen «This Too Shall Pass», en påminnelse om at både det gode og det vonde kan ta slutt, og at ingenting varer evig.

Det er litt over ett år siden starten på pandemien, og lykken har snudd for den lovende artisten.
– Å være fornøyd med egen situasjon er kanskje noe man aldri helt når. Men jeg lever av elektronika-musikk i Norge, og disponerer tid til å lage mer, så jeg lever drømmen! Alt som kommer oppå det er en bonus.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo