
– Det finnes ingenting, hverken i nåtid eller fortid, som kan forsvare Israels handlinger. Det må stoppes. Straffefriheten har vart i alle år på grunn av Holocaust og dårlig samvittighet i Europa. Nå går det ikke lenger, sier Erik Hillestad. Her med musiker Sjur Miljeteig (til venstre) og den lange listen over navn fra landets kunst- og kulturliv som har signert oppropet om boikott av norsk MGP i februar. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Opprop fra kulturlivet: Sterke musikk- og kulturprofiler oppfordrer til boikott av Melodi Grand Prix
Aurora, Ane Brun, Magne Furuholmen, Kari Bremnes, Anneli Drecker, Mari Boine, Lars Vaular og MGP-veteran Anita Skorgan er blant om lag 600 kulturstemmer som oppfordrer til boikott så lenge NRK ikke krever at Israel utestenges fra Eurovision.
Rundt 600 personer i kulturlivet i Norge har skrevet under et opprop som oppfordrer til å boikotte Melodi Grand Prix så lenge NRK ikke stiller samme krav som kringkastere i Island, Irland, Nederland, Spania og Slovenia om at Israel må utestenges fra Eurovision Song Contest. (Red.mrk.: Les selve oppropsteksten nederst i saken.)
I dag ble oppropet offentliggjort. Her oppfordrer norske artister og låtskrivere til boikott av Melodi Grand Prix 2026 dersom Israel får delta i Eurovision. På listen står blant andre Aurora, Ane Brun, Magne Furuholmen, Kari Bremnes, Anneli Drecker, Mari Boine, Lars Vaular, Emilie Nicolas – og MGP-veteran Anita Skorgan.
Initiativtakerne til dette oppropet er plateprodusent og tidligere Kulturkirken Jakob-sjef Erik Hillestad, musiker Marthe Valle og skuespiller Janne Heltberg.
De peker på menneskerettighetsbrudd i Gaza og på Vestbredden, og viser til at NRK hittil har holdt seg nøytral. Eurovision har aldri vært upolitisk, understreker de, og sier at norske artister og opphavspersoner nå står overfor et etisk valg: uten deltakelse i Melodi Grand Prix vil ikke Norge kunne sende et bidrag til konkurransen. Bransjen har stor makt, og nå er det på tide å bruke den, mener initiativtakerne.
Les også Marthe Valle i Palestina: – Det var som en stille enighet mellom oss om at kunsten og stemmene våre er livsviktige
I september oppfordret også 11 NRK-veteraner til Eurovision-boikott i en kronikk i Aftenposten, som Ballade refererte fra – blant dem sterke stemmer og profiler som Agnes Moxnes, Christian Borch, Ole Torp og Synne Skouen.
I høst ble det bestemt at medlemslandene i EBU skulle møtes i november for å stemme over Israels deltakelse i Eurovision Song Contest i Wien til våren, som Ballade skrev om i september. I slutten av november skrev NRK at avstemmingen rundt Israels deltakelse er droppet, siden EBU besluttet at den israelske kringkasteren KAN får stille i musikkonkurransen.
Produsent og sangdikter Erik Hillestad skrev teksten til Karoline Krügers “For vår jord”, Norges Eurovision-bidrag i 1988.
– Den gangen var det mulig å delta, men det hadde ikke vært mulig for meg i dag. Det handler først og fremst om Israel, forklarer han.
Ballade møter plateprodusenten sammen med musiker Sjur Miljeteig på Kulturhuset i Oslo.
Ledige stillinger
– At landet skal kunne delta som om ingenting har skjedd, og feire musikalsk mangfold, henger overhodet ikke på greip, sier Hillestad. – Det normaliserer noe som er langt utenfor det normale, og det er bisarrt at Israel deltar i en europeisk musikkonkurranse mens folket de okkuperer ikke får delta. De blir en slags europeisk utpost, en koloni, som illustreres gjennom deres deltakelse.
Plateprodusent, musiker og sangdikter Erik Hillestad (til venstre) er en av initiativtakerne til oppropet. Musiker Sjur Miljeteig kaller seg «et tilfeldig navn på listen», men har vært aktiv i sin støtte til Palestina de siste årene, blant annet gjennom Artistenes Blandakor. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Derfor blir det viktig å fortelle at de ikke er velkomne i det gode selskapet så lenge de fortsetter som de gjør. Som med Sør-Afrika på 80-tallet, da apartheid-regimet ble møtt med boikott.
Sjur Miljeteig beskriver seg selv som et tilfeldig navn på listen, men har vært sentral i Artistenes Blandakor, som har sunget til støtte for Palestina på sentrale plasser, der makten er, ukentlig i Oslo de siste to årene.
– Jeg har også vært med Erik til Bethlehem for 15 år siden, der vi spilte inn en plate, og jeg har sett og følt på kroppen hvordan apartheidsystemet fungerer. For meg har dette vært viktig lenge før 7. oktober. Jeg synes det er merkelig at det skal være kontroversielt å ønske å boikotte Israel, spesielt når man sammenligner med hvordan man håndterer Russland. Det er åpenbare folkerettslige forbrytelser, mener Miljeteig.
– Og grove sådanne, legger Hillestad til.
– For tiden foregår det en ren annektering av Vestbredden. Bosetterne dreper folk med støtte fra det israelske militæret, ødelegger livsgrunnlaget for palestinerne, og bygger flotte veier for seg selv, med tanke på at de skal bli der til evig tid. Tomme for tomme, meter for meter, tar de over landet. Og så har vi ikke engang nevnt folkemordet på Gaza. At en slik stat får delta i en europeisk musikkonkurranse er helt ufattelig for meg. Nå handler det om å boikotte som låtskriver og artist i Melodi Grand Prix, så lenge NRK ikke krever at Israel skal utestenges.
– Vi hadde håpet vi kunne slippe en aksjon som dette. Hadde NRK gjort det samme som kringkasterne i Island, Irland, Nederland, Spania og Slovenia, hadde det ikke vært aktuelt. De kunne ha gjort jobben som trengs for å forhindre at Israel deltar, men det gjør de ikke. Man føler seg maktesløs. Hva gjør vi da? Konkurransen kan jo ikke avholdes uten tekst og musikk, fortsetter Hillestad.
– Hvor stor makt har bransjen egentlig i denne situasjonen? Hvis dette fører til at det ikke blir noen låter i Melodi Grand Prix, vil det vel bli historisk?
– Det er jo stor makt, svarer Hillestad.
– Men hvor realistisk er det?
– Jeg tror flertallet i kulturlivet vil støtte oppfordringen. Det vil gjøre inntrykk på alle som vurderer å delta, når så mange i deres egen bransje sier nei. Jeg håper det kan ha effekt, sier Hillestad.
Fristen for å melde på låter til Melodi Grand Prix var 1. september, men det betyr ikke at de som har sendt inn bidrag, eller artistene, ikke kan trekke seg, påpeker Hillestad og Miljeteig.
– Konkurransen i Norge skjer ikke før i februar. Hvis noen allerede er i gang med noe, bør de trekke seg, mener Hillestad.
– Men Miljeteig, hva tenker du om kolleger som eventuelt vurderer å delta?
– Jeg synes ikke vi burde gjøre det. Det er så enkelt som det. Men man må ta de valgene man tar basert på sin egen samvittighet, sier Miljeteig.
– Kan dere forstå artister som ikke vil skrive på oppropet, og som fortsatt vil delta?
– Jeg har problemer med det, må jeg være ærlig med. Det er spesielt klart i denne saken, og jeg kan ikke forstå at det er så viktig for dem, eller at de vil ha det hengende ved seg, sier Miljeteig.
– Hva tenker du, Hillestad?
– Det er helt uaktuelt for meg, svarer Hillestad kontant. Men han legger til:
– I den grad jeg har en scene å forvalte, er plateprodusent eller skriver tekster for folk, så er det ikke aktuelt å boikotte deltakere. Jeg er ikke ute etter å svarteliste noen. Men jeg synes ikke de skal delta. Enkeltindivider har nå en enorm makt, som veldig få andre har.
Oppropet hadde i underkant av 600 navn da Ballade møtte Hillestad og Miljeteig, men de forventer at listen vil vokse. Signaturene inkluderer artister, musikere, skuespillere, regissører, produsenter, tekstforfattere, låtskrivere, komponister, dansere og billedkunstnere.
Faksimile av liste over navn fra Norges kunst- og kulturscene som oppfordrer artister og låtskrivere til boikott av den norske musikkonkurransen Melodi Grand Prix dersom Israel får delta i Eurovision Song Contest i mai. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
De som støtter Israels deltakelse og mener konkurransen er upolitisk, finner ingen forståelse hos disse to.
– Det finnes ingenting, hverken i nåtid eller fortid, som kan forsvare Israels handlinger. Det må stoppes. Også for israelernes skyld, hvis de skal få fred i landet de har bosatt seg i. Straffefriheten har vart i alle år på grunn av Holocaust og dårlig samvittighet i Europa. Nå går det ikke lenger, sier Hillestad.
Se også video fra innspillingen av musikkstykket «Blant Gazas barn» av Kjetil Bjerkestrand og Erik Hillestad i Kulturkirken Jakob, januar 2024
– Regimet bruker tydeligvis Eurovision til å fremme sin egen agenda og å skjule sine krigsforbrytelser. Statseide reklameselskaper pøser på med propaganda mot Vesten, legger Miljeteig til.
Et eksempel så vi i 2024, da Israel opprinnelig valgte å trekke sitt Eurovision-bidrag på grunn av teksten, som refererte til angrepet 7. oktober. Politiske budskap er ikke tillatt, ifølge EBU-reglene. Etter at president Isaac Herzog grep inn, ble teksten endret, og kringkasteren KAN deltok likevel. Saken viser hvor viktig Eurovision er, og hvordan konkurransen brukes som en strategisk PR-plattform for staten Israel.
En som ikke har skrevet under oppropet, er låtskriver Morten Falck, som har levert flere bidrag til Melodi Grand Prix og også er manager for norske EMMY, som representerte Irland i Eurovision i fjor. Han forteller til Ballade at han synes situasjonen er vanskelig.
– Jeg har ikke signert oppropet. Jeg synes det er et vanskelig tema, men personlig er jeg imot at Israel skal være med, sier Falck.
– Oppropet oppfordrer låtskrivere og artister til å boikotte årets Melodi Grand Prix så lenge NRK ikke tar stilling til om Israel bør utestenges. Hva tenker du om det som låtskriver?
– Jeg har ikke med låt i MGP i år, så dette er ikke en reell situasjon for meg. Men jeg mener at det i hovedsak er artisten som skal avgjøre om de vil delta. Det er de som fronter låten. Jeg skulle ønske Israel ikke var med, men jeg er usikker på om det er låtskrivernes rolle å ta initiativet.
Låtskriver Morten Falck er en av de som ikke har signert oppropet. Det må være opp til artisten å delta eller ei, mener han. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Han er tydelig på at han ikke ville reist til Israel, om landet skulle vært vertskap for Eurovision Song Contest.
– Hadde jeg hatt et bidrag i konkurransen og måttet reise til Israel for å delta, ville jeg ikke gjort det. Hvis Israel skulle arrangere finalen, ville jeg heller ikke sendt inn bidrag til Melodi Grand Prix. I år har jeg sendt inn, men kom ikke med.
– Så hvis du hadde kommet med i år, ville du kjørt løpet mot Wien?
– Ja, men hvis artisten hadde valgt å ikke delta fordi Israel skal være med, hadde jeg syntes det var helt greit. Jeg har ikke lyst til å initiere det selv, for det må være opp til artisten som står der og forsvarer sin deltakelse, avslutter Falck.
Her er liste over kunstnerne og kulturprofilene som har signert oppropet så langt. Og her er oppropsteksten:
Oppfordring til norske artister og låtskrivere om å boikotte Eurovision i 2026
NRK er åpenbart ikke i stand til å ta et tydelig standpunkt mot at Israel kan delta i Eurovision. Folkemordet på Gaza, den pågående etniske rensningen på Vestbredden og i Jerusalem og apartheid-regimet staten Israel har skapt i hele området den kontrollerer, er mer enn nok til at boikott er like selvsagt som det var mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Nå hviler ansvaret desto mer på norske artister og låtskrivere. Uten artistdeltakelse og uten en sang skrevet av mennesker, vil ikke Norge kunne stille. Dette oppropet tar til orde for at norske artister og opphavsfolk nekter å levere noe til konkurransen.
Andre lands kringkastingsselskap, som Nederlands NPO, Irlands RTE, Slovenias RTV, Islands RUV og Spanias RTVE har varslet at de vil boikotte, eller vurderer å trekke seg fra konkurransen i 2026, dersom Israel får delta, men NRK forholder seg foreløpig passiv og «nøytral» i saken.
Påstanden om at Eurovision er upolitisk, har ingen rot i virkeligheten.
Bare det faktum at en stat som befinner seg utenfor Europa får delta, mens folket det okkuperer holdes utenfor, er et tydelig uttrykk for en kolonialistisk politikk, og det å avstå fra å boikotte Israel er også et politisk standpunkt. Det har alltid vært islett av politikk i konkurransen, som for eksempel da Norge stilte med «Sámiid Ædnan» i 1979 og med «Brandenburger Tor» i 1990, og da Tysklands bidrag het «Ein Bißchen Frieden» i 1982. Det var også en politisk handling å boikotte Russland etter invasjonen i 2022, og flere land har gjennom årene pakket politiske meldinger inn på subtilt vis gjennom bruk av symboler i tekstene og visuelle effekter i sceneshowet.
To år med et vestlig tilrettelagt og livestreamet folkemord i Gaza, og annektering og etnisk rensing av Vestbredden, har vist oss at det er opp til hver og en av oss å handle. Når alle strukturer feiler i å beskytte menneskeverdet, koker det ned til enkeltmenneskets moral, og evne til å stå opp mot urett.
Vi som undertegner dette oppropet, oppfordrer alle norske artister og låtskrivere til å boikotte konkurransen dersom ikke Israel holdes utenfor Eurovision Song Contest.
















