Norske spillesteder ligger i bunnsjiktet i Europa når det gjelder støtte til helårs konsertvirksomhet, i følge en undersøkelse av økonomien hos europeiske klubber.

Honningbarna i Kulturkirken Jakob under by:Larm Foto: Michael Schult Ulriksen / by:Larm

Gjennom medlemskap i sammenslutningen Live DMA samarbeider Norske konsertarrangører (NKA) med klubber og arrangører over hele Europa. Samarbeidet omfatter en årlig kartlegging av konsertstedenes aktiviteter, sysselsetting, kapasitet og økonomi.

Live DMA er et europeisk nettverk for interesse- og medlemsorganisasjoner for konsertarrangører. Nettverket omfatter 17 medlemsorganisasjoner i 13 land med til sammen 2500 spillesteder.

Undersøkelsen nettverket har foretatt omfatter spillesteder med gjennomsnittlig kapasitet av 583 publikummere og 107 årlige “musikkaktiviteter”.

Billettsalget dekker 25 prosent av spillestedenes inntekter, mat og drikke 17 prosent og offentlig støtte 41 prosent.

Selv om Norge har rykte på seg til å være i verdenstoppen når det gjelder kulturstøtte, viser støtten til klubbene en helt annen situasjon.

Dersom tallene stemmer opererer bare to land, Spania og Tyskland med mindre prosentvis støtte til arrangører, målt som andel av total inntekt, enn Norge. Frankrike topper med 60 prosent, Belgia har 45 og Spania ligger i bunn med 3. Norge har 12 prosent.

Torbjørn Heitmann Valum Foto: Norske konsertarrangører

Strider mot ryktet
Ifølge NKA-leder Torbjørn Heitmann Valum viser undersøkelsen en klar trend, som han sier har blitt bekreftet i tidligere rapporter.

– Her i Norge tenker vi gjerne at vi er en rik nasjon med statsstøtte, men sammenligner vi med Europa når det gjelder klubbstøtten, så finner vi ordninger som Norge kunne lært mye av, sier han.

Heitmann Valum sier at de små klubbenes mulighet til å hente støtte avtar, mens utbetalingene til festivalene går opp.

For NKAs del er disse tallene selvsagt godt egnet til å underbygge poenget om helårsarrangørenes betydning for musikklivet og artistene.

– Helårsarrangørene er springbrettet for mange artister. Det er der fremtidige eksportartister får øve seg. Du kan ikke reise ut uten å få øvd på en scene, og klubbene er der musikere kan få spillejobber før de blir store nok til å spille på festivaler eller ute i verden, sier han.

Slike undersøkelser på tvers av landegrenser er ikke helt uproblematiske. Et spørsmål som kan stilles er for eksempel om det selges mer — og dyrere — øl på norske klubber og at inntektsnivået av den grunn blir høyere her.

Det finnes ikke oversikt over slike forhold, men Heitmann Valum sier at utvalget av norske klubber i undersøkelsen også inneholder klubber (arrangørforeninger og promotører) som ikke tar del i baromsetning. I de andre Live DMA-landene er det i større grad spillesteder som telles.

– Dermed burde den gjennomsnittlige avhengigheten av ølsalg være lavere i Norge.

Lav interesse for Oslo-støtte
Ved en debatt om kulturpolitikk under årets Bylarm ga kulturbyråd Rina Mariann Hansen i Oslo (Ap) utrykk for at musikkarrangører i for liten grad søker på støtteordningene som finnes i Oslo.

En av klubbene hun nevnte som søker av hovedstadens kulturstøtte er Blå. Når Ballade kontakter klubben for å få detaljer om forholdet til kommunen forteller Eivind Brox at klubben søkte driftsstøtte hvert år fram til 2012, for så å bli nullet i 2013.

Vi har fått beskjed om at kommunen ikke er tilhenger av driftsstøtte, men bare konkrete prosjekter

– Samme år fikk vi byens kunstnerpris i form av en sjekk på 50 000 kroner. Siden har vi søkt driftsstøtten hvert år uten å få noe. Vi har fått beskjed om at kommunen ikke er tilhenger av driftsstøtte, men bare konkrete prosjekter, sier Brox.

Han legger til han ikke ønsker at Blå skal bli en “gjennomsubsidiert” scene, og at han forstår frykten for at driftsstøtte kan forsvinne i andre ting enn kulturaktiviteter i en klubb, som jo også har inntekter fra baren.

EU leder an
Brox gir uttrykk for at klubben får mye ut av støtten den mottar fra Norsk Kulturråd og EU-prosjektet Liveurope”.

– Vår erfaring med Liveeurope er at det går an å finne enkle modeller som både funker for en liten scene i Oslo og en stor i Brussel. Hensikten er å få klubbene til å booke flere unge talenter fra andre land i Europa.

Ordningen er i følge Brox både enkel og effektiv.

– Vi får 8000 kroner for å booke en Liveeurope-konsert. I et typisk år får vi 250 000 kroner fra prosjektet. Det viser at det går an å lage ordninger som fungerer. Jeg hadde ønsket at en så stor by som Oslo kunne komme på banen også, sier Blå-sjefen.

FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg
Raymond Johansen

Ufullstendig
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen holder fast ved sine uttalelser under Bylarm.

– Klubber og konsertarrangører med konserter på helårlig basis viser liten interesse for Oslos kulturstøtte. Mange velger ikke å søke, sier hun.

Til gjengjeld registrerer kommunen rekord i antall søkere til Oslos kulturstøtteordninger i 2017 når alle typer kulturrangører tas med i opptellingen.

Hun har registrert søknad fra Blå, men sier den var mangelfull.

– Jeg får opplyst at den manglet regnskap, sier byråden.

(Vi siterte byråden på at det var budsjett som manglet i søknaden. Dette er nå korrigert; regnskapet mangler. Ballade beklager).

Hun applauderer Blås samarbeid med EU-prosjektet Liveurope.

– Det er veldig positivt at arrangører i Oslo får tilgang til slike ordninger, sier hun, og utelukker ikke at Oslo kan lære av ordningen.

Byrådet gjennomfører for tida en gjennomgang av tilskuddsordningene. Men det går ikke mot at det lages støtteordninger forbeholdt de enkelte kulturuttrykkene.

– Vi har ikke tenkt å opprette slike egne ordninger. Vi vil ikke ha en for musikk og en annen for teater, sier hun.

Det kom inn 153 søknader om driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner i Oslo innen fristen sist høst. Betraktelig fler enn i 2016.

Oversikt over søkere og tildelinger finnes her.

Publisert:

Del: