© Merete Veian / Flickr.com

Nye momstoner fra musikklivet

I 2008 hevdet en nær samlet musikkbransje at lavmoms på kultur ville være en katastrofe for musikklivet. Nå åpner de samme aktørene for at moms kanskje er bra likevel.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

– Den gangen kom forslaget veldig brått på, og vi mente det ikke var tilstrekkelig utredet hvordan det ville slå ut for musikkbransjen. Nå er bransjen langt mer profesjonalisert, og erfaringer som er gjort det siste tiåret tyder på at det kan være på tide å revurdere hele sakskomplekset, sier daglig leder Torbjørn Heitmann Valum i Norske Konsertarrangører (NKA).

Sammen med Gramart har NKA gitt advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) i oppgave å lage en ny utredning om hvorvidt innføring av lavmoms (ti prosent) vil gavne musikkbransjen eller ei. Utredningen vil bli lansert i forbindelse med seminaret «Kulturmoms – er tiden inne?» på by:Larm torsdag 2. mars.

Etter det Ballade erfarer vil rapporten gi uttrykk for at det i en samlet vurdering vil være positivt for musikkbransjen med ti prosent lavmoms. Med stor sannsynlighet vil man legge «breddemodellen» (det vil si at moms legges på mest mulig med færrest mulige unntak) til grunn, samtidig som det er rimelig å forvente at man fortsatt vil operere med skjermingstiltak for ikke-kommersielle frivillighetsarrangører.

Torbjørn Heitmann Valum Foto: Norske konsertarrangører (Foto: )

Mobiliserte mot moms
Heitmann Valum ønsker ikke å kommentere innholdet i utredningen før offentliggjøringen torsdag. Så mens vi venter på den, spoler vi litt tilbake. Til 2008, da Kulturmomsutvalget la fram en utredning, hvor man anbefalte at det skulle innføres åtte prosent moms på konsertbilletter samt billetter til idrettsarrangementer, museer, opplevelsessentre med mer.

Forslaget skapte sterke reaksjoner i musikkbransjen, og 22 organisasjoner stilte seg bak et opprop med krav om at forslaget fra Kulturmomsutvalget måtte stoppes. Blant de mange som lot sine proteststemmer høre var nettopp Norsk Rockforbund (som i dag har byttet navn til Norske Konsertarrangører) og GramArt:

«Det vi frykter for våre medlemmer er at konsertbillettene vil bli dyrere, og at arrangørene får merarbeid og økt byråkrati ved at man må føre momsregnskap som innebærer regnskapsbyråtjenester og revisjon. Det vil altså bli en økt utgift for arrangørene hvis dette blir en realitet.» (Daværende daglig leder Monica Larsson i Norsk Rockforbund, til Ballade 16.05.2008

Giske-lapp
I sin høringsuttalelse til Finansdepartementet om forslaget til kulturmoms skrev Norsk Rockforbund i sin egen oppsummering endog at «Norsk Rockforbund slår fast at en eventuelt fremtidig innføring av 8 % kulturmoms vil ha en katastrofal effekt for kulturlivet».

Mens artistorganisasjonen GramArts daglige leder Elin Aamodt 16.05.2008 uttalte til Ballade at «Så vidt vi kan se er dette et forslag som tilgodeser allmennyttige og veldedige organisasjoner, samt kulturinstitusjoner med lave billettinntekter og høye kostnader, det vil si finkultur. På ny er det populærkulturen som blir taperen.»

I tillegg sto disse organisasjonene i spissen for kampanjen «Dyrt nok! Nei til kulturmoms», som ifølge Larsson i løpet av få dager fikk inn tusenvis av underskrifter mot momsen, samtidig som man utviklet en egen Giske-lapp, som symbol på økte billettpriser.

Politikerne snudde
Den voldsomme mobiliseringa førte fram og politikerne snudde. 26. juni 2009 kunngjorde daværende finansminister Kristin Halvorsen og kultur- og kirkeminister Trond Giske at det ikke ville bli lavmoms på konsertbilletter likevel. Elin Aamodt kommenterte avgjørelsen med at dette var «en gledens dag for publikum og for kunst-Norge».

Nå har altså GramArt og mange andre i musikkbransjen tonet ned sin motstand mot kulturmoms. Riktignok presiserer Aamodt at store deler av GramArts medlemsmasse fortsatt kan ha stor motstand mot lavmoms, samtidig som premissene for 2016-utredningen er annerledes enn de var for kulturmomsutvalgets utredning i 2008.

Men selv med Aamodts forbehold synes tonen å være en helt annen i dag enn den gangen. Og mens kulturmoms i 2008 var å betrakte som et fyord, bekrefter Heitmann Valum at dersom PwC-utredningen skulle ende opp med en «entydig positiv konklusjon for lavmoms», vil musikkbransjen ta et initiativ overfor de politiske partiene for å sette kulturmoms på den politiske agendaen igjen. For med bakgrunn fra hendelsene i 2008 synes det svært lite sannsynlig at noe politisk parti igjen vil fremme et slikt forslag, uten erklært støtte fra musikkbransjen.

Ønsker et bedre tallmateriale
Den støtten kan komme fra blant andre GramArt. Likevel benekter Elin Aamodt at hun eller organisasjonen hun leder nå møter seg selv i døra.

– Vår motstand den gangen skyldtes først og fremst at vi syntes tallmaterialet som Kulturmomsutvalget presenterte var for svakt. Vi etterlyste en bedre analyse for å kunne ta en så viktig avgjørelse, sier Aamodt.

Hun trekker også fram de mange fritakene og gråsonene i dagens ordning som et argument for en ny gjennomgang av regelverket.

– Vi ønsker et bedre og mer tydelig regelverk, men selv om vi har tatt initiativet til PwC-utredningen har vi på ingen måte konkludert. Vår medlemsmasse er veldig sammensatt, så innføring av lavmoms vil kunne slå ulikt ut for GramArts medlemmer. Det er en kompleks sak, og nettopp derfor er det viktig med et godt tallmateriale å forholde seg til, sier Aamodt og tilføyer:

– Det er altfor mange gråsoner å måtte ta stilling til med dagens ordning, og det er en utfordring jeg håper utredningen kan vise en vei ut av.

Bjarne Dæhlie Foto: Privat (Foto: Privat)

Politisk strategi
Norsk musikkråds nye generalsekretær, Bjarne Dæhli, stiller seg på sin side litt tvilende til om «den nye entusiasmen» for kulturmoms bare skyldes dette, og lurer på om den kanskje ikke også skyldes et vikarierende motiv.

– Ideelt sett tror jeg alle i kulturlivet ønsker nullmoms. Men i det politiske klima som råder nå, der kultur forventes å ta større ansvar for egne inntekter, ligger det i kortene at kultur betraktes som næring, og da synes momsfritak å være usannsynlig. I en slik situasjon kan det være strategisk lurt å jobbe for lavmoms, resonnerer Dæhli.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.