Det sosialdemokratiske prinsippet om at «alt skal ut til alle» er illusorisk og naivt, mener Kristian Meisingset.

Kristian Meisingset

Forfatterne Kristian Meisingset, Aase Marthe J. Horringmo, og Anna Katharina Fonn Matre, kommer med krass kritikk av den sosialdemokratiske kulturpolitikken i boken Skisse til en liberal kulturpolitikk – kultur for kulturens skyld.

Boken, gitt ut av den liberale tenketanken Civita, foreslår 58 konkrete tiltak til politiske endringer – blant dem å legge ned flere kulturordninger, flytte makten fra statlig til regionalt og lokalt nivå, og få inn mer private penger i kulturen.

Hittil har NRK har fått gjennomgå på Dagbladets debattsider, Den kulturelle skolesekken har blitt kritisert på NRK Ytring, og kunstnerisk kvalitet versus publikumsutvikling har blitt behandlet i Dagsavisen.

Les også: - Publikum tar over for kunsten

— Konservativt og lite nyskapende
Men heller ikke symfoniorkestrene eller festivalene slipper unna. Forfatterne foreslår også å kutte antallet symfoniorkestre, og å legge ned knutepunktordningen for festivaler.

— Hvorfor skal man redusere antallet symfoniorkestre?

— Vårt generelle utgangspunkt er en kritikk mot nasjonalt forstenede kulturstøtteordninger. Det er verdt å stille spørsmålstegn ved hvor mange symfoniorkestre vi faktisk trenger. Sjangeren er i seg selv konservativ og lite nyskapende, og for å gjøre den mer relevant og av høyere kunstnerisk kvalitet, kan det være en god idé å satse på færre orkestre, sier Kristian Meisingset.

Følg Ballade på Facebook

Forfatterne foreslår å fullfinansiere et mindre antall symfoniorkestre, i samspill med lokale og regionale nivåer, for at de skal ha anledning til å ta høyere kunstnerisk risiko og sette opp flere nye verk.

— Det sosialdemokratiske prinsippet om at «alt skal ut til alle» er illusorisk og naivt. I praksis er mye av den statlige støtten til symfoniorkestrene en heftig subsidiering av overklassens kulturinteresser. Det er problematisk. Men ved å flytte makten fra det statlige til det regionale og lokale må kulturen skape en egen legitimitet i lokalsamfunnet, og det kan være en fordel, sier han.

Les også: 33 millioner mer til symfoniorkestrene i 2012

Konkurransevridende
Også knutepunktordningen mener Meisingset at bør legges ned.

— Hovedårsaken er at den er konkurransevridende. Dessuten er den basert på en helt fjern tenkning om at alle festivaler er ett fellesskap med ett felles mål, nemlig at alle skal bli gode. Man har naive forventninger om at knutepunktfestivalene skal bidra til for eksempel kompetanseheving i andre festivaler i sin sjanger, og ignorerer at disse festivalene faktisk konkurrerer i samme marked. Hvis en festival trenger kompetanseheving, så bør de heller kunne kjøpe det, sier Meisingset.

Han mener tilskuddene bør komme mer fra regionalt enn statlig hold.

— Men for eksempel Olavsfestdagene i Trondheim og Festspillene i Bergen er festivaler med høy kunstnerisk kvalitet og høy popularitet. Hadde de kunnet bli så solide festivaler uten store statlige tilskudd?

— Det er et godt spørsmål. Det er klart vi må ha midler som støtter kultur av høy kvalitet. Men alle må konkurrere på likefot. Det kan ikke være sånn at staten stadig favoriserer noen få, sier Meisingset.

Les også: Olavsfestdagene: Kulturelt kraftsentrum eller statsstøtta kunkurransevrider?

Kunstige skiller?
— Dere får kritikk blant annet for å skape kunstige skillelinjer mellom kvalitet og kvantitet. Er det ikke litt for enkelt bare å slå fast at det ikke går an å ha begge deler?

— For alle som driver med kultur er det helt åpenbart at det er en motsetning i å satse på kulturell kvalitet eller popularitet. Det er klart at eksperimentell, nyskapende, smal kultur ikke når ut til mange. Jeg synes det er utrolig interessant at så mange kjøper retorikken om at kvalitet og popularitet ikke er motsetninger. Jeg tror mange er redde for å kritisere dette høyt, fordi de er redde for å miste penger, sier Meisingset.

Følg Ballade på Twitter

— Men en stor institusjon, som Operaen, har jo mulighet til å gjøre begge deler. De kan ha noe nyskapende på scenen en kveld, og noe folkelig på taket en annen?

— Ja, men da konkurrerer det offentlige med det private, og det er helt tullete. De offentlig støttede institusjonene må heller få muligheten til å satse på den marginale kunsten, den som det private ikke tilbyr. Men det er det, på grunn av presset om «å nå ut til alle», liten mulighet og vilje til. Opera er et kulturelitefenomen, og det bør få lov til å være. Hvis de skal ta på alvor at de virkelig skal ut til alle, så må de programmere for alle, og da blir det bare blockbustertenkning. Det er en motsetning der som jeg tror skaper mye frustrasjon, også i de kunstneriske miljøene.

Les også: Opplevelsessenteret i Bjørvika

Slapp debatt
Meisingset understreker at forfatterne ikke er kulturfiendtlige.

— Vi mener at man bør legge ned knutepunktordningen fordi konkurransevridningen gjør at kulturen som helhet sviktes. Og å redusere antallet symfoniorkestre er for å finansiere de andre bedre, slik at man får bedre vilkår til å produsere relevant kunst av høyere kvalitet.

Han mener Norge hittil har hatt en slapp kulturpolitisk debatt, og håper at en del av ideene og argumentene vil finne veien til de borgelige partienes kulturprogrammer.

— Vi har vært veldig bevisste på å bygge politikken på prinsipper og ideer man kjenner på borgerlig side. Målet vårt er ikke å få kuttet pengene til kultur, men å få en bedre kulturpolitikk. Med disse forslagene mener vi høyresiden vil ha en langt bedre politikk for kulturen enn venstresiden. Det må jo være et godt utgangspunkt for å ta inn mange av forslagene våre, sier han.

Publisert:

Del: