Publisert:

Del:

Når forslaget til ny åndsverklov slår fast at gode vederlag er et ufravikelig krav, kan det få betydning for fremtidige utbetalinger fra strømming, håper opphavsekspert Irina Eidsvold-Tøien.

Foto: Tore Sætre / Flickr.com

– Det sentrale ved lovforslaget er at det innebærer en sikring av rimelig vederlag for kunstnerne, sier Irina Eidsvold-Tøien. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI og var juridisk sjef i TONO fra 2008 til 2011.

At rimelige vederlag innføres som krav i forslaget til ny åndsverklov, som regjeringen sendte til Stortinget denne uka, innebærer i følge Eidsvold-Tøien en indirekte erkjennelse av at en lov som gir rettigheter ikke er nok.

– Undersøkelser viser at det på langt nær alltid er en sammenheng mellom rettigheter og vederlag, sier hun.

Hun peker på at lovforslaget på dette området bygger på den revisjonen av opphavsretten som pågår i EU.

Hun tror at signaleffekten lovforslaget gir ved å betone at vederlagsnivået er relevant, ”kan bli veldig viktig”.

– Det blir slått fast at rimelige vederlag er et krav i seg selv. Det blir derved et utgangspunkt for alle forhandlinger der rettigheter fra opphavere og utøvere blir overdratt. Dessuten vedkjennes det, slik jeg ser det, at vederlagsnivået ikke har vært tilstrekkelig hensyntatt tidligere.

Eidsvold-Tøien mener at lovteksten for eksempel vil kunne brukes konkret ved forhandlinger mellom opphavere (som er ordet loven bruker om opphavsmenn) og strømmetjenester.

– Nå får vi slått fast prinsipielt at brukens mengde må stå i forhold til vederlagets størrelse, sier hun.

Kortere enn EU
Hun peker imidlertid på et punkt der det norske forslaget går kortere enn forslaget til nytt opphavsrettsdirektiv i EU. Det gjelder betydningen av såkalte “etterfølgende forhold”, det vil si at det etter at en avtale er inngått for eksempel skjer en uforutsett intens bruk av en låt.  

Her mener Eidsvold-Tøien at regjeringens forslag går kortere enn EUs ettersom “etterfølgende forhold ikke trekkes inn”.

– Jeg mener man burde lagt seg på linje med direktivet på dette punktet, sier hun.

Torgeir Waterhouse Foto: IKT-Norge

Enklere?
For Torgeir Waterhouse, som jobber med saker relatert til internett og internettbaserte tjenester i bransjeorganisasjonen IKT-Norge, er det viktigste å sikre at avtaleprosessene blir enklere.

– Det betyr blant annet at det ikke på forhånd kan kreves oversikt over fremtidige former for bruk av det avtalte verket. Vårt mål, som jeg håper dette forslaget vil bidra til, er at det kan bli lettere å komme i gang med og å eksperimentere med nye, lovlige tjenester, sier han.

Waterhouse understreker at det ikke er snakk om at bransjen ikke skal betale, men at forvaltningen av opphavsretten ikke bremser utviklingen unødig.

Som Eidsvold-Tøien gleder han seg over at forslaget legger vekt på krav om rimelige vederlag.

– Jeg håper at det kan bidra til at vi går inn i en mer moden og løsningsorientert fase der man kan bli mer opptatt av å få på plass gode, nye løsninger.

Han mener at uklarhet i lovverk og praktisering av det har gitt enkelte mellommenn fordeler, og muligheter til å sko seg, og eksemplifiserer sitt håp slik:

– Kanskje kan forholdet mellom Spotify og musikeren bli bedre når reglene og prioriteringene blir klarere.

Til gjengjeld etterlyser han tiltak som gjør det vanskeligere å få utlevert personopplysninger i opphavsrettssaker.

– Det har blitt mulig for kyniske advokater å true bredbåndsbrukere med tanke på å få lukrative forlik, som ikke bidrar til verken mer salg eller flere og bedre lovlige tjenester. Det foregår en destruktiv håndhevelse av regelverket, sier han, med henvisning til IKT-Norge og Forbrukerrådets protest mot brevet et dansk advokatkontor har sendt norske nettbrukere etter piratkopiering av filmen “London has fallen”.

Nytt strafferegime avgjøres i rettssalene
Waterhouse legger til at den videre behandling av den nye åndsverkloven, og ikke minst rettspraksis, vil avgjøre hvordan både privatpersoners ansvar og nivået på straff og erstatning vil bli i praksis.

Lovforslaget, som ble sendt til Stortinget onsdag 5. april, sier at en internettbruker som surfer ikke har ansvar etter åndsverkloven selv om materialet hun eller han ser på er ulovlig lagt ut. Men med et unntak: det blir ulovlig å strømme film og andre åndsverk der det er åpenbart at materialet er ulovlig lagt ut.

Uhyre viktig
– Lovforslaget som foreligger vil gjøre det lettere å sette seg inn i og anvende lovverket, noe som er svært positivt, sier Hans Ole Rian, leder for Musikernes fellesorganisasjon.

MFO var stort sett positive i høringsrunden i fjor høst og Rian er fornøyd med at flere av organisasjonens bemerkninger har blitt tatt til følge i forslaget.

Han skriver på MFOs nettsider at ”lovforslaget styrker opphaverens rettigheter og innebærer et mindre skjevt forhold mellom rettighetshaver og bruker, det er et godt utgangspunkt i en lov som er uhyre viktig for MFOs medlemmer.”