Det mener Brak-leder Karen Sofie Sørensen er et av flere spørsmål kulturpolitikerne bør stille seg selv. I tillegg må de heve sine kunnskaper om kulturfeltet.

© Brak

Frem mot valget publiserer Ballade intervjuer med musikere og andre aktører innen musikkfeltet. De har alle fått samme spørsmål om musikk og politikk. Målet er å vise frem ulike perspektiv på hva som er viktig for feltet fremover. 

– Hva er det viktigste spørsmålet for deg i valgkampen — overordnet?

– Vi må ta det produserende og utøvende kulturlivet på alvor. De som faktisk lager kunst og jobber tett på produksjonen må ikke føle for stor avstand til institusjonene og byråkratiet. Og vi må ikke bygge opp så mange flere instanser, organisasjoner og ledd som skal hjelpe dem opp, fram og ut. Vi må heller stille større krav til at vi som er her skal treffe med tilbudet vårt, og styrke de satsingene som fungerer.

Høye statlig finansierte direktørlønninger kan skape en kløft mellom institusjoner og de som faktisk leverer innholdet. Når kulturbudsjettet økes må man være bevisst på dette. Forenkling av støtteordninger og tildeling av flere midler gjennom kulturfondet kan være et viktig grep for å styrke det frie feltet, i tillegg til å forenkle den administrative delen av det å drive et lite foretak som kunstner eller kulturarbeider.

Det er også viktig at kommuner og fylker har økonomiske midler og kompetanse til å støtte opp under et produserende og profesjonelt kultur- og musikkliv. Kulturbyen Bergen er et eksempel til etterfølgelse som viser at en satsing lokalt, i tillegg til nasjonalt, bidrar til å styrke hele feltet.

… og for musikkfeltet?

– Jeg ønsker at det blir satt tydelige og konkrete mål for det frie musikkfeltet og musikknæringen. I tillegg til planer for frivillighet, musikk og kunstfag i grunnskolen, kulturskoler og institusjoner. Det er ulike områder og ulike tiltak som skal til for å gi resultater, så vi kan ikke snakke om alt dette i samlebetegnelsen musikk, eller som satsing på kunst og kultur.

Den politiske samtalen dreier seg veldig ofte om bevilgninger og bygg, og mindre om rammevilkår, forenkling eller hvor mange utøvende musikere og kulturarbeidere som lever på egne salgsinntekter, helt uten eller med små støttemidler. Den norske musikkbransjen er i vekst og norsk musikkeksport er en suksess.

Hva skal til for at flere artister og musikkselskap skal nå enda bedre ut i verden?

Hvordan beholder vi inntektsstrømmer og kompetanse i Norge?

Hvordan kan vi koble musikkfeltet enda tettere på teknologimiljøer og reiseliv?

Det er tema og muligheter den gjennomsnittlige kulturpolitiker snakker for lite om, men som kanskje blir litt for smalt i den overordna politiske debatten.

Etter rapporten som ble lagt fram på torsdag håper jeg vi kan se et skifte og økt interesse for å satse på musikknæringen spesielt. Musikkbransjen skaper arbeidsplasser, verdier, bidrar til merkevarebygging og unike opplevelser. Hva mer kan du be om?

– Hva tenker du om forholdet mellom musikk og politikk i dag?

– Det er relativt lite med politiske budskap i musikken, men mange artister bruker sin stemme og plass i offentligheten til å være gode rollemodeller og delta i den politiske samtalen. Det er veldig viktig.

– Er det noen saker du savner at har vært på agendaen, både generelt og som angår deg eller din organisasjon spesielt?

– Endrede inntektsstrømmer i en digital verden forandrer alle forretningsmodeller. Her må det offentlige bistå kulturlivet med å lage effektive og inntektsbringende løsninger som sikrer rettigheter og inntekter på nye plattformer. Det er noe vi må ta på alvor de neste årene.

– For musikkfeltet er både støtteordninger for musikere og styrking av scener og festivaler viktige saker, men også næringspolitikken kan legge bedre til rette for kulturvirksomhet enn i dag. Det har vært mye snakk om kreativ næring de siste årene, men jeg savner fremdeles en reell og offensiv satsing med konkrete tiltak som gjør at enda flere klarer å skape sine egne arbeidsplasser.

– Hva gjør du selv politisk inn mot valget?

– Brak har en god dialog med politikere fra ulike parti, både lokalt, regionalt og nasjonalt og gjør ikke så mye ekstra fordi det er valgkamp.

– Men jeg leste gjennom det som står om kultur i alle partiprogrammene og ble litt skuffet over mangel på ambisjoner.

Vi var også med å arrangere en kulturdebatt på USF Verftet den 29. september der målet var å få fram hva politikerne ønsker å oppnå den neste perioden, men her var det også skuffende dårlig kunnskapsnivå og mangel på løfter eller visjoner.

Det er også opp musikkfeltet selv fortsette å formidle suksesshistoriene og gi politikerne større eierskap til både kunsten som skapes og strukturene som bør styrkes.

Karsen Sofie Sørensen er daglig leder for Brak

Les også:
– Jeg tviler på at Norge går konkurs selv om vi innordner oss på en måte som gjør at frilansere kan leve av å utøve musikken sin.
– Større plass for musikkfaget i skolen
– Jeg savner et større fokus på den fjerde verdens musikk
– Viktig med regionale arbeidsplasser

– Staten og landets kommuner har skapt den største konkurrenten scener som Folken noensinne har hatt, og det er feige lag.
– Diskuterer mye med min datter
– Hør på Valgets Karaokebar!
– Kulturpolitikk har blitt sauset sammen med diskusjonen om norske verdier
– Kultur er et offentlig ansvar
– Det var et feilgrep å legge ned Rikskonsertene
– Ja til flere kids som sier «Se hva jeg kan», istedenfor bare «Se på meg»
– Gratis kulturskole hadde vært noe

Publisert:

Del: