Ea Othilde lager og spiller sanger for flere generasjoner indierockefans.(Foto: Marit Othilie Thorvik)
– Jeg levde ikke da PJ Harvey slo igjennom, men kan ønske meg til en tid hvor sånn musikk var mer i vinden. Øyaaktuelle Ea Othilde om låtskriving, fuzz, byer, og – egentlig snakker hun vel om – å finne kjærligheten.
Eas EP fra forsommeren fikk navnet You’ll Leave The City, litt oppkalt etter Firenze, kanskje litt Oslo, kanskje også kjærlighetens by.
Låtskriver, vokalist og komponist Ea peker sjøl på de nostalgiske stemningene disse sangene setter:
– Mye av det jeg skrev om, innholdsmessig, har vært veldig personlig, og mange av låtene har vært fine å skrive. De har uttrykt ting som har skjedd i mitt liv. Og det betyr alltid mye å kunne gi ut musikk som er sånn: Å, dette vil jeg at folk skal høre, alle låtene betyr veldig mye for meg.
– Hvem er det som kommer til å forlate byen da? Hvem er det dét handler om?
– Nei, det er mennesker jeg kjenner, da. Fra personlige historier.
– Så det er ikke sånn «katt og kaniner og lengsel ut av byen»? Det er ment som et farvel?
– Det ligger et farvel i den setninga.
På alle sine utgivelser er Ea Othilde Heimdal Baklund glad i å ha en setning som tittel. De setter i gang noe, tror hun. Denne gangen ble det en setning fra en av sangene på plata.
– Det blir liksom mer åpent for tolkning for de som hører tittelen, det rommer mer enn bare det som sies. Så jeg liker at titlene har en slags setningsstruktur, samt at det er noe som betyr noe. Så er det en låt på EP-en som heter «City of Love», og en annen som heter «Florence», så jeg følte plata indirekte fikk litt bytema.
Denne uka spiller hun på Øya, en festival som har flettet seg sammen med hva den byen har vært for norsk indeirockpublikum i flere tiår. Og Ballade snakker med Ea på telefon, tidligere i sommer, fra hennes nye hjemby Paris.
FFO Pixies, PJ, Franz Ferdinand …
To foregående plater har blitt Spellemann-nominerte. Ballades anmelder så en kommende indiestjerne da hun spilte showcaser i 2023. Flere falt for de nære popmelodiene hennes, før hun vrengte det til et par hakk på debutalbumet i 2025. Plata sørget for at mange ble kjent med sangene hennes, og ble kalt «nydelig» og «forseggjort indierock» av Audun Vinger i Dagens Næringsliv.
Se musikkvideoen til Ea Othildes «I’m Ready For Love» i Ballade video
Årets EP er kledd i samme type fuzz som hun valgte seg da. Og dette sier kanskje også litt om det musikalske; at Ea har tekstinspo fra band som definerte indiesjangre for 30 og 40 år sia?
– Når jeg har hørt mye på musikk da jeg var yngre, pleide jeg å skrive ned setninger fra de jeg likte, og jeg har alltid vært veldig trukket til lyden av en setning versus bare et ord. Den EP-en jeg ga ut i 2023, Mary arent You Tired, er jo en tekstlinje fra en Pixies-låt, for eksempel. Som jeg likte veldig godt, sånn som bare satte seg litt ved meg. Og den første jeg ga ut bærer en setning fra en Franz Ferdinand-låt.
– Kanskje det også sier noe om åsssen du liker å jobbe? Det kan jo være strukturert, men det kan også være ganske flytende, å jobbe kreativt. Da er det jo fint å ha noen holdepunkter; sånn «åja, dette er metoden min …»
– Ja, virkelig. Det synes jeg også. Og jeg synes det å jobbe med titler er veldig gøy, fordi jeg har dette lille setningsprosjektet.
Ledige stillinger
Overskuddslåter
– Vi hadde et overskudd av låter da vi jobbet med debutalbumet; halvferdige demoer som ikke helt passet inn på albumet.
Låtskissene stammer altså i første omgang fra arbeidet med debutalbumet, skrevet og innspilt i Oslo. Men etter det ble de snekret om til «øyeblikksbilder» fra en berømt italiensk gammel by.
– Jeg fikk et arbeidsopphold gjennom Tekstforfatterfondet, i deres leilighet i Firenze. Da ble de to ukene et veldig sånn start- og slutt-type prosjekt, der vi skrev hele EP-en og spilte inn og lagde det hele med Firenze som bakteppe. Balkong, innendørs varme, lange arbeidsdager, og ut og spise pasta på kvelden, hehe.
Mange har nevnt assosiasjoner til britiske PJ Harvey når de snakker om Eas sanger. Sjøl har hun hørt en sang med de langt yngre i gruppa bar italia om og om igjen i tida da sangene hennes fikk liv.
– Jeg hører en slags tidløshet og organisk følelse i det du lager også. Hva tenker du om det, og å presentere den type musikk i den veldig frenetiske tidsånden mye har nå?
– Jeg har tenkt på det samme. Mitt forhold til å lage musikk og artistprosjekter generelt er sånn at jeg skriver og lager musikk, og så gir jeg det ut. Og så tenker jeg ikke så mye på omstendighetene, men ofte kan jeg lengte litt tilbake. Eller, lengte..? Jeg levde jo ikke da PJ Harvey slo igjennom, men uansett kan jeg ønske meg til en tid hvor sånn type musikk var mer i vinden. Det å kunne lage tidvis ganske eksentrisk musikk men samtidig ha en kjempekarriere. Jeg kan på en måte ikke se for meg at sånne typer artister hadde blitt så store ved å slå igjennom nå. Det er dumt, selvfølgelig, sier Ea.
Ea Othilde ga ut sin tredje EP, som er hennes fjerde plateutgivelse totalt, i juni. (Foto: Victor Bastos)
– Det får bare være, så får man bare lage den musikken man vil.
Se musikkvideoen til Ea Othildes «I Will Not Be Like That» i Ballade video
Lydmessig har hun gitt øyeblikket(ne) rom mellom trommer, bass og gitarer. Hun holder seg med samme band og produsent. I sentrum setter hun øyeblikkene, gjort om til setninger som skal sette i gang noe hos lytteren, om å være ung voksen, om forhold.
Og apropos forhold: en ny hjemby melder seg altså for Ea Othilde, i form av at en partner hun flytter sammen med trekker henne ut av landet. Nå står et år i Paris for døra.
Men først; bysanger for bypublikummet, Ea Othilde med band spiller på Øyafestivalen torsdag 13. juli.
