Av Per Kristian Olsen, Norsk rocks historie
Norsk rocks historie har fra starten av vært en stor seersuksess og en stor suksess blant anmelderne. Kontrasten til oppslagene i ballade.no de siste dagene om at Norsk rocks historie driver historieforfalsking er stor. Sist ut er Cool Cats. Jeg er redd ballade.no med sin iver etter oppslag lager en selvforsterkende sirkel der terskelen for å rope «historieforfalskning» nå bare blir lavere og lavere.
Det er greit at alle som føler seg urettferig behandlet skal kunne ha sin veggavis der de kan ta igjen. Men det er ikke journalistisk uproblematisk. Det blir for journalistisk lettvint å bare være veggavis for alle som kommer med hver sin syke mor. Når skal ballade.no heve blikket?
Kritikken til Cool Cats er et godt eksempel på hvor galt det kan bære av sted. Cool Cats var med i serien. Det var både intervju med Morten Kolstad og med Ole Sørli. Det var også både stillbilder og levende film av Cool Cats. Det er også direkte feil at Cool Cats ikke var med i radiodelen slik gruppa påstår. De har unngått å høre alle 60-tallsprogrammene. I et av dem brukte vi fem minutter på Cool Cats, der Ole Sørli fortalte om hvordan Cool Cats drog på turne land og strand rundt hvordan de spilte i utlandet og om grunnen til at de ikke fikk noen platekarriere. Flere aspekter ved gruppas karriere ble tatt opp og vi fikk høre de spille. I CD-serien vi gir ut i samarbeid med Universal er Cool Cats representert. Der skriver vi også om Cool Cats i heftet og gir gruppa en historisk plassering.
Jeg vil tro at hvis Cool Cats setter seg ned og ser TV-programmene, hører radioprogrammene, hører CDene og leser i CD-heftet, så vil jeg tro at det egentlig er et godt samsvar mellom Cool Cats’ selvbilde og det bilde vi tegner.
Norsk rocks historie er det aller første forsøk på å lage en sammenhengende historie om rockens utvikling i Norge. Hensikten er blant annet å gi rocken prestisje og gjøre den til et seriøst kunnskapstema. Det sier seg selv at vi i løpet av seks timer TV og 12 timer radio vil rekke over veldig mye og vi mener vi har dekket det viktigste slik vi ser det etter de kriterier for historiefortelling som vi bruker.
At noen synes de får for få sekunder og minutter er en kritikk vi har vært forberedt på. Det vi ikke har vært forberedt på er at stedet som ballade.no skulle spesialisere seg som klagemur. Leser man bare ballade.no vil man få et fortegnet bilde over serien. Man vil tro at den er dårlig laget.
Vi er glade for den kritikken der det ligger under at folk vil ha mer om norsk rock. Vi håper å være i stand til å gjøre mer senere.
Norsk rocks historie har ikke bare vært et løft for NRK det har også vært et felles løft der mange i den norske musikerstand har stilt opp. Vi har gjort det første forsøk på å lage en bred norsk rockehistorie der målet er å gi rocken den kulturhistoriske plassering den fortjener. Det hadde vært å håpe at vi alle kunne bruke anledningen nå som serien går på TV og radio og musikken er blitt tilgjengelig på CD, å sette søkelys på rocken og rockekulturen(e) og sammen gi rocken dens rettmessige kulturhistoriske plassering.
– Vi er Norges mest arrogante band – med under 1000 lyttere
Det er få band som lever ut den analoge estetikken så bokstavelig som Lommekniv. Møt ett av de spennende bandene som spiller under årets Musikkfest.
Ballade video: – Det beste vi kan være
Med Anders Buaas med Tanya Wells, Blue River, Nonne, Slug Boys, Highasakite feat. Miriam Bryant, Alan Walker og King, Maja Ratkje, Sigurd Ytre-Arne og Torstein Slåen.
– Vi vant, rett og slett! Sverre Indris Joner og "Clasicos a lo Cubano" til topps i Cubadisco 2025
Joner og orkesteret vant cubansk Grammy for sitt internasjonale samarbeid.
Ny leder ved Dokkhuset Scene i Trondheim
Kulturarbeider, musiker og musikkviter Håkon Hammer starter i jobben 1. august.
Nordisk visefestival vil løfte visa fram i lyset på tvers av grenser
Gjennom fire dager samles hele Norden i Lillestrøm for å feire visemusikken – med allsangmorgener og nordiske nattkonserter på programmet.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
