– Tono kan ikke innføre særregler for en sjanger

Etter Ballades omtaler av folkemusikere og deres frykt for nyskaping innen tradisjonsmusikk, har vederlagsforvalter Tono skrevet på sine nettsider om veien videre:
– Vi har notert oss kritikken, både i Ballade, det åpne brevet til kulturdepartementet og i møte med representanter for initiativet. Saken skal drøftes i TONOs styremøte senere i november, skriver Tono.no.

Tono sa også til ballade.no i den første saken, der også Kirsten Bråten Berg, Ingrid Jasmin og Aslak Brimi intervjues om sine bekymringer, at de ville se hvordan kommunikasjonen deres kan klargjøre både ståsted og praksis. Da sa også Tonos administrerende direktør Karl Vestli at
– TONO er positive til at det gjøres særskilte kulturpolitiske grep for å styrke tradisjons- og folkemusikken, men fordi TONO etter vedtektene må likebehandle medlemmer og musikkformer, har vi ikke anledning til å innføre særregler for utøvere innenfor én enkelt musikkform. Mye av det Tono skriver nå utdyper det rettighetsforvalteren har sagt til Ballade.

Ingen særskilte utøverkategorier i fordelingssystemet
– Vi har notert oss kritikken, både i Ballade, det åpne brevet til kulturdepartementet og i møte med representanter for initiativet. Saken skal drøftes i Tonos styremøte senere i november.  

– Folkemusikere har den siste tiden kritisert TONOs fordelingsplan, skriver Tono.no og forklarer sin fordelingsplan – og avregningsreglene – som beskriver det medlemmene deres har vedtatt skal sette rammene for hva man får utbetalt for hvilke type musikkskaperjobber (og hvordan den brukes).

– [De] definerer forholdet mellom bruk av musikk og avregninger, med regler for hvordan konserter, radio- og TV-fremføringer, musikk- og filmstrømmetjenester, kino og så videre avregnes, bestemmer fordelingsplanen blant annet hvor store prosentandeler som er standard for ulike roller i ulike typer verk; som komponist, tekstforfatter, musikkforlag, arrangør, bearbeider og oversetter. Det er kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen som har formulert saken på tono.no.

– Det er naturlig nok ingen utøverkategorier i TONOs fordelingsplan, ettersom TONO kun forvalter opphavsrettigheter i musikkverk etter åndsverkloven §§ 2 og 3, ikke utøvende kunstneres enerett til å råde over sin fremføring av et verk eller tradisjonsuttrykk, som er beskyttet under §16, skriver Martinsen/Tono videre.

Willy Martinsen i Tono: – Det er TONOs medlemmer i årsmøtet som vedtar endringer i vedtekter eller fordelingsplanen. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

Et begrep som «skapende utøvere», som vi har sett bli brukt i forbindelse med sakene i Ballade, kan i TONO-sammenheng være egnet til å forvirre. Når det gjelder arrangementer og bearbeidelser av beskyttede verk, la oss si «En natt forbi» av Jan Eggum, må du ha Eggums tillatelse. Det er helt og holdent opp til rettighetshaveren å avgjøre om du skal få lov og hvor mye, eller om, du skal få lov å få en arrangørandel i TONO, står å lese på Tono.no.
Videre (vi siterer): For frie verk derimot, det vil si verk der det har gått mer enn 70 år siden komponisten og sangtekstforfatteren døde, kan du arrangere, bearbeide og oversette så mye du vil.  Hvis du vil registrere arrangementer av frie verk i TONO, bestemmer fordelingsnøkler i fordelingsplanen hva du kan få.

Arrangementer: I det åpne brevet til kulturdepartementet står det at “flere tradisjonsmusikere opplever at TONO ikke registrerer verkene de melder inn”. I Ballade sier en folkemusiker at han har opplevd at TONO ikke registrerer arrangementer og bearbeidelser av frie tradisjonsverk. Det handler i så fall om at TONO i den musikkfaglige vurderingen har konkludert med at arrangementet ikke tilfredsstiller kravene i fordelingsplanen.
Arrangementer godkjennes « … når det inneholder elementer av nyskapende art, men uten i vesentlig grad å endre originalverkets form.» Fordelingsplanen viser her fem punkter som fastslår hva som ikke godtas som arrangement:
a) Tilføyelser eller forandringer av dynamikk, frasering, ornamentering, fingersetning o.l.
b) Forenklinger, forkortelser eller redigeringsmessige forandringer
c) Transponeringer eller rene transkripsjoner
d) Instrumenteringer av ikke-nyskapende art
e) Andre lignende forandringer
Arrangørandelen utgjør 1/3 av komponistandelen.   

Bearbeidelser: Når det registreres et arrangement av et fritt verk i TONO kan vår musikkfaglige vurderer velge å registrere det som en bearbeidelse. For å bli registrert som en bearbeidelse, må bearbeidelsen må være en « … endring av verket som i vesentlig grad inneholder nykomponert materiale, dog uten at originalverkets identitet går tapt».
Bearbeiderandelen settes av TONO til halvparten av komponistandelen. Det betyr at for et verk uten tekst, er verdien 50 prosent, for verk med tekst blir andelen 25 prosent.

Hvis du er uenig i TONOs vurdering av et arrangement kan du klage avgjørelsen inn for Musikk- og tekstfaglig utvalg, som er et utvalg med fem TONO-medlemmer som oppnevnes av TONOs styre, skriver Martinsen.

I artikkelen lister Tono også opp hva fri komposisjon, arrangør, tekst, oversetter og fri tekst gir av andeler (av en tenkt 100 prosent opphavsrett per verk), og viser til Tonos fordelingsplan.

Inntekt/avregning: [Folkemusiker og komponist] Anne Hytta sier i Ballade at «penger kreves inn, men kommer ikke tilbake til dem som framfører musikken».  Dette ønsker vi å forklare:
En bearbeidelse av et fritt instrumentalverk gir deg som arrangør/bearbeider en standardandel på 50 prosent. Når TONO innkrever vederlag for en konsertfremføring av verket, får bearbeideren dermed 50 prosent, mens de resterende 50 prosentene går til avregningspuljen for konserter. Et annet eksempel: Hvis har registrert et arrangement av et fritt verk med både tekst og musikk, har du fått standardandelen på 16,67 prosent. Da går de resterende 83,33 prosentene til TONOs konsertavregningspulje. 

Årsaken til dette, er at fordelingsplanen har forskjellig verdsetting av det å skrive ny musikk og nye sangtekster (som altså gir 100 %), og det å arrangere eller oversette musikk og sangtekster som allerede er komponert og skrevet av andre.

I Ballade spørres det i en ingress om det kan komme en egen betalingskategori for bearbeidelse av folkemusikk. Vi ser også at Aslak Brimi i FolkOrg sier: « Så kan nok komposisjon vektes høyere, men for tradisjonsmusikkens overlevelse bør man se på om det kan være en egen, noe høyere prosentandel for den som bearbeider det som ellers er et fritt verk.». 

TONO kan etter loven om kollektiv forvaltning og TONOs vedtekter ikke innføre særregler for tradisjonsmusikken. Arrangører av frie tradisjonsverk må likebehandles med medlemmer som arrangerer andre typer frie verk. Det er til slutt TONOs medlemmer i årsmøtet som vedtar endringer i vedtekter eller fordelingsplanen. 

Hva gjør Tono nå, spør de sjøl og svarer at: – Innspillene vi har fått fra folkemusikerne blir diskutert i Tonos administrasjon, og snart i Tonos styre.  Vi diskuterer hvordan vi kan bli mer transparente i vurderingene av arrangementer og bearbeidelser.  Vi er også i gang med å se på om det er mindre presentasjonsmessige grep vi kan ta for å gjøre fordelingsplanen på tono.no noe mer leservennlig, og eventuelt gjøre større språklige justeringer på litt lengre sikt.

Lenkene underveis i denne gjengivelsen er lagt inn av Ballade-redaksjonen, for å lenke til de sakene Tono henviser til.