Vil ha mere opphavspenger utbetalt – ber om møte med kulturministeren

Ei gruppe musikere har sendt det de kaller bekymringsmelding om norsk musikkarv til Lubna Jaffery (Ap). I brevet uttrykker de mye av det samme artist Ingrid Jasmin beskrev i Ballade tidligere i uka: at utøvere av tradisjonsmusikk fratas muligheten til å ha inntekter på egen kunst.

Jeg håper vi som jobber med tradisjonsmusikk i enda større grad får rettigheter til jobben vi gjør.
Felespiller Rasmus Kjorstad

Artistene inkluderer kjente musikere og komponister fra krysningspunkt der tradisjonsmusikken treffer andre sjangre: Karl Seglem har nettopp gitt ut to versjoner av sin Mytevegar, der natur og stemning møtes, Kajsa Balto er i en kraftig bølge av samiske unge artister som fornyer språk og tradisjon, for å nevne noen.

I brevet setter de dagsorden for en annen fordeling enn den rettighetsforvalter Tono praktiserer i dag. Musikerne skriver at de er bekymra for en truet kulturarv. Og ber om et møte med statsråden.

Dette er en bekymringsmelding om tradisjonsmusikkens fremtid. Brevet er skrevet av utøvere av tradisjonsmusikk, og har som hensikt å opplyse departementet om hva som står på spill.
Brevet er signert Anders Erik Røine, Anders S. Hana, Anne Hytta, Eir Vatn Strøm, Erlend Apneseth, Frode Fjellheim, Gunnlaug Lien Myhr, Hans P. Kjorstad, Helga Myhr, Ingrid Jasmin Vogt, Jakop Janssønn, Johanna-Adele Jüssi, Jonas Thrana Jensen, Julie Kristine Alapnes Normann, Kajsa Balto, Karl Seglem, Kenneth Lien, Levina Storåkern, Margit Myhr, Martin Myhr, Mattias Thedens, Mattis Kleppen, Oskar Lindberget, Per Anders Buen Garnås, Rasmus Kjorstad, Richard Max, Risten Anine Kvernmo Gaup, Synnøve Brøndbo Plassen, Thov Wetterhus, Tuva Færden og Unni Løvlid.

Departementet takker ja til møte, vil ikke blande seg i Tonos praksis
Hardingfelespiller Rasmus Kjorstad var i dialogmøtet med Tono i forrige uke, og tror det kan påvirke ennå mer om Kultur- og likestillingsdepartementet kommer på banen.
– Hva håper du kommer ut av brevet og et eventuelt møte med statsråden?

PENGENE KOMMER IKKE TILBAKE: Anne Hytta fikk Spellemann for sin komposisjon rundt historiene til dem Edvard Grieg «lånte» folketoner fra, sammen med Unni Løvlid og Ingfrid Breie Nyhus. Hun er også avsender av brevet til kulturministeren, der 40 musikere ber om ny fordelingspraksis av vederlagspenger. (Foto: Simen Dieserud Thornquist)

– Jeg håper at vi som jobber med tradisjonsmusikk i enda større grad får rettigheter til jobben vi gjør. At vi blir hørt på linje med andre musikkskapere. Og akkurat det synes jeg vi blir nå, etter hvordan vi blir møtt med vårt syn. Jeg føler jo det er en slags vind i miljøet nå, med mye spennende som skjer, og da må vi utnytte den vinden, sier Kjorstad.

Anne Hytta beskriver det slik:
– Penger kreves inn, men kommer ikke tilbake til dem som framfører musikken, dersom repertoaret er tradisjonsmusikk. For en musiker er det stor forskjell mellom å spille en konsert med tradisjonsmusikk, eller en konsert med nykomponert musikk, der en får Tono-vederlag i tillegg til konserthonoraret. Det er berøringsangst for temaet penger og inntekt i folkemusikkmiljøet, men vi kan ikke fortsette å lukke øynene for at muligheten for vederlag er med på å styre repertoarvalg.

På musikerens facebooktråd finnes en av diskusjonene som har gått denne uka, etter at Ballade skrev om saken.

Rasmus Kjorstad forteller at han sjøl har opplevd å bli avspist med 0, null, i rettigheter, da han bearbeida folketoner for ei forestilling.
– Tono meldte tilbake at arrangementene mine ikke inneholdt nok nyskaping til å regne som bearbeidelse, men jeg skjønte ikke det: dette var tydelig bearbeiding for en forestilling, jeg bearbeida det for nye instrument, forteller han om et verk der han omarbeida melodier så de kunne framføres på langeleik og munnharpe.

Mer om fordelingsplanen – vedtatt av Tonos medlemmer – i faktaboksen under.

Ballade har fått svar fra Jafferys nestkommanderende, statssekretær Even Alexander Hagen:
– Jeg er kjent med at folkemusikkens plass i Tono har blitt diskutert over tid. Saken reiser spørsmål som det ikke er naturlig for departementet å gå inn i – både når det gjelder spørsmålet om opphavsrettslig vern, og hvilken uttelling dette skal gis i Tono-systemet. Jeg er likevel interessert i å høre mer om dette, og vil invitere initiativtakerne blant tradisjonsutøverne til et møte. Jeg vil også nevne at musikkutvalget som ble nedsatt tidligere i år, skal ta for seg musikkfeltet i full bredde. Dette vil omfatte folkemusikk, skriver Hagen til Ballade.

VIL MØTE MUSIKERE: Even Aleksander Hagen er statssekretær i Kulturdepartementet. (Foto: Innlandet fylkeskommune)

Tilbake til musiker Kjorstad: Med argumenter fikk han igjennom hos Tono at det visselig skulle regnes som bearbeidelse, i og med at han skrev verket for nye instrumenter.
– Det var bra at det gikk igjennom, men først var jeg sjokkert over hvor lite kunnskap om tradisjon det var basert på.

Musikerne skriver at de mener Tonos plan reflekterer manglende kunnskap om tradisjonsmusikken, og truer dens fremtid, og ber om en gjennomgang og faglig forankret revisjon av TONOs fordelingsplan.

Kjorstad sier at det har vært veldig positivt å løfte saken nå, at Tono er åpne, og vil høre, og at de opplever stor velvillighet når de forklarer også andre instanser hvordan de opplever sammenhengene.

Musikerne beskriver det som at «TONO utøver offentlig myndighet»: TONO er en medlemsorganisasjon og et privat rettssubjekt. Likevel bærer deler av organisasjonens virke preg av offentlig myndighetsutøvelse. TONO er den eneste forvalteren av opphavsrettigheter i musikk i Norge. Den eneste måten å få rettigheter som utløser inntekt, er å registrere verket hos TONO. Dersom man ikke får sitt verk oppført, avskjæres man tilsvarende fra muligheten til å ha inntekt på egen kunst.

Kjorstad mener det å komponere er i endring, og viser til at potten til bestillingsverk hos Kulturrådet nå snarere heter komposisjon og produksjon. Han synes også de blir møtt med åpenhet og stor forståelse i Tono nå, som i det omtalte møtet forrige uke.

Avventende i FFUK
Det har vært foreslått en annen løsning enn den som han og Hytta etterlyser nå: et eget fond der pengene som samles inn blir søkbare for tradisjonsbærerne. Dette kunne samles i Fond for utøvende kunstnere, foreslo deler av folkemusikklivet tilbake i 2006.
Cathrine Nyheim er styreleder i FFUK, og sier til Ballade at hun har forståelse for de problemstillingene musikerne reiser.
– Vi i styret er ikke negative til den skisserte løsningen. Men her er det mange detaljer vi ikke har oversikt over, og vi har jo tidligere ikke beveget oss inn på det opphavsrettslige knyttet til musikk. Dersom det kan forberedes av noen med god kjennskap, skal ikke vi stå i veien for den løsningen, sier Nyheim.

Cathrine Nyheim, styreleder i Fond for utøvende kunstnere. (Foto: Creo.no)

Tono framholder at de vil ta med innspillene fra Kjorstad, Hytta og de andre artistene til sitt styre. Administrerende direktør Karl Vestli sier til Ballade.no at han er positiv til kulturpolitikk som styrker tradisjonsmusikerne, men: – Tono må likebehandle medlemmer og musikkformer, og har ikke anledning til å innføre særregler for utøvere innenfor én enkelt musikkform. 

Mer om rettighetsorganisasjonens svar på musikernes utfordringer kan du lese her.

Mer fra det åpne brevet – som du kan lese i sin helhet i magasinet Folkemusikk.no:

I Norge finnes det en rik musikkultur som omfavner en rekke tradisjoner. Mye av tradisjonsmusikken har ukjent opphav, og kjennetegnes av at den er dynamisk – musikken er alltid i utvikling og lever gjennom sine utøvere. Uten utøvere har vi ingen levende tradisjon.
Ved flere anledninger har pådrivere i tradisjonsmusikk-miljøene løftet frem den manglende anerkjennelsen av tradisjonsmusikere som skapende kunstnere, uten å bli hørt. Over flere tiår har tradisjonsmusikere opplevd å miste muligheten til å få inntekter på egen kunst (…) Flere tradisjonsmusikere opplever at TONO ikke registrerer verkene de melder inn. Andre opplever å få urimelig lav prosentandel rettigheter i verket, helt ned i 16 prosent, som ikke reflekterer det omfattende arbeidet lagt ned i bearbeidingen av materialet.

Fordelingsplanen reflekterer en manglende forståelse for det omfattende skapende arbeidet som kreves når utøvere bearbeider tradisjonsmusikk. Når TONO vurderer at dette ikke utløser rettigheter, kan man ikke undervurdere hvilke konsekvenser det kan få for motivasjonen til en generasjon nye tradisjonsmusikere (…) Dersom utøverne forsvinner, hva blir det igjen av musikk-kulturarven?