Dirigent Mick Trommestad Melby.(Foto: Sveinung H. Bjorå / Talent Norge)
– Solistkoret lukker øynene for eget ansvar
– For meg handler det ikke om hva Solistkoret må gjøre, men hva det bør gjøre for sine sangere, skriver dirigent Mick Trommestad Melby i dette innlegget.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Mick Trommestad Melby, dirigent
I en kronikk i Aftenposten 8. juni skriver representanter for styret i Det Norske Solistkor om rettssaken angående tilknytningsformen koret har til sine sangere.
De framstiller denne modellen som en forutsetning for kunstnerisk kvalitet, og legitimerer det med utfallet av rettssaken.
Men jeg synes de i for liten grad snakker om hvilket ansvar koret har for å ivareta og videreutvikle sangernes kompetanse, som denne kunstneriske kvaliteten bygger på. Solistkoret vant fram juridisk, og jeg er ikke uenig i dette utfallet.
Det betyr allikevel ikke at dagens modell nødvendigvis er den aller beste. For meg handler det ikke om hva Solistkoret må gjøre, men hva det bør gjøre for sine sangere.
Solistkoret kan bidra mer
Solistkoret sammenlikner seg med toppidretten. Begge disipliner har høye prestasjonskrav, både individuelt og som gruppe.
Men toppidretten kjennetegnes av et omfattende støtteapparat som bidrar til å ivareta og videreutvikle utøverne over tid. Her slår bildet på Solistkoret som toppidrettslag sprekker, for mellom konsertprosjektene er sangerne i stor grad overlatt til seg selv.
I kronikken står det at sangerne «… ønsker å kunne velge de oppdragene og rollene som passer dem best, hvor de er best.». Dette går kanskje begge veier. Altså at den kunstneriske ledelsen plukker ut de sangerne som mestrer en bestemt stilart til et bestemt prosjekt.
Dette kan føre til at sangerne kun videreutvikler sin spisskompetanse, på bekostning av bredden. Langsiktig kunstnerisk utvikling krever også at sangerne blir utfordret, og dermed hever sin kompetanse på områder de ikke mestrer i like stor grad. Selv som oppdragsgiver bør dette være et mål.
Ledige stillinger
Sangernes eget ansvar
Mot slutten av kronikken tar forfatterne opp selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter, eller mangelen på den slags. Det er helt på sin plass. De spør hvordan disse kan styrkes, men vil ikke (slik jeg oppfatter det) bidra selv.
Her kan Solistkoret ta et større ansvar, mener jeg, i stedet for å gjemme seg bak begrepet oppdragsgiver.
Resultatet med dagens organisering er at Solistkoret kan rekruttere ferdig utviklede sangere på høyt nivå, mens ansvaret for å opprettholde og videreutvikle denne kompetansen i stor grad ligger hos den enkelte sanger.
LES OGSÅ disse Ballade-sakene om temaet:
Sopran saksøker Solistkoret for å få fast ansettelse
– Det er på tide at sangere blir tatt på alvor som voksne, erfarne og seriøse musikere
Solistkoret frikjennes i retten – begge partene vurderer å anke
