Mye skuffelse, litt glede

– Etter våre beregninger utgjør utgifter til kulturformål nå 0,885 prosent av totalbudsjettet. Det bringer prioriteringen av kulturformål tilbake til nivået fra 2010, noe vi selvfølgelig er svært skuffet over, sier MFOs forbundsleder Hans Ole Rian på forbundets nettside.
Sett opp mot forventet prisvekst for 2016 mener Rian at økningen på ca. 1,9 prosent for de fleste kulturpostene ikke nok til å opprettholde produksjonsnivået for eksempel i orkestrene. Det er heller ikke i nærheten av å kunne dekke de økte pensjonskostnadene ved institusjonene, påpeker Rian. Han mener altså at kulturministeren med dette legger opp til massive kutt.
Heller ikke den økte støtten til Kulturfondet på 1,5 millioner øremerket musikkensembler mener han monner i særlig grad. Det at Den Norske Opera & Ballett får videreført et likviditetsstilskudd for 2016 finner han derimot gledelig.

Ingen stimulering
Norsk kulturskoleråd er også skuffet. De begrunner dette med en mangel på stimuleringsmidler til kulturskolen.
– Det er ikke satt av stimuleringsmidler til kulturskolene, og en er langt unna den omsøkte summen for kulturskolerådet som organisasjon, sier Morten Christiansen på Kulturskolerådets nettsider.
Han understreker at Kulturskolerådet har forsøkt å vise behovet for midler til rammeplanimplementeringen som Kulturskolerådets har planlagt, i deres siste søknad om statlige organisasjons- og utviklingsmidler til Utdanningsdirektoratet.
– Talentarbeidet knyttet til kunst og kultur i Norge starter i all hovedsak i kulturskolene. Dette budsjettet fremmer dessverre ikke dette arbeidet, og legger seg inn i et litt skremmende mønster som har avtegnet seg i det siste, både med hensyn til sentralisering, felles verdier og felles løft. Vi håper dette kan justeres gjennom høringer og forhandlinger, både med regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre, sier Morten Christiansen.

Glade for stabil økonomi
Festspillene i Nord-Norge er derimot glade for å ha en fortsatt stabil økonomisk plattform i 2016 — og sannsynligvis i flere år. Sammen med Festspillene i Bergen er Festspillene i Nord-Norge den eneste av musikkfestivalene som er foreslått å stå igjen på Statsbudsjettet, etter at Knutepunktordningen er foreslått avviklet, og ansvaret foreslått overført til Kulturrådet.
«Festspillene tar endringen til etterretning og til tross for at ordningen omlegges, er vi glade for at man skal fortsette å fokusere på langsiktighet og trygghet for hele festivalfeltet», skriver festivalen i en pressemelding, og utdyper:
– Vi er selvsagt veldig glade for at Festspillene i Nord-Norge ser ut til å ha en fortsatt stabil økonomisk plattform. Vi tar dette ansvaret på største alvor og skal yte vårt beste for å være tilliten verdig. Vi kommer til å jobbe knallhardt for å levere gode resultater og være en modig og ambisiøs arena for kunst og kultur i nord, sier Maria Utsi, direktør for Festspillene i Nord-Norge.

Verre enn fryktet
De øvrige festivalene som har vært tilknyttet Knutepunktordningen har ikke uventet en litt annen reaksjon.
– Dette er så urimelig at det er vanskelig å forstå, sier direktør i Olavsfestdagene, Petter Myhr, etter å ha lest statsbudsjettet for neste år, til Adressa.no, der han fortsetter:
– Det er faktisk mye verre enn vi fryktet, fordi usikkerheten rammes oss allerede neste år. Dette er den mest dramatiske endringen på kulturfeltet på lang tid.
Moldejazz-sjef Hans-Olav Solli sier til Romsdals Budstikke at han nå setter seg sin lit til at Kristelig Folkeparti og Venstre bidrar til å stoppe forslaget, sammen med Arbeiderpartiet.
– Det vil rive vekk et av beina under oss. Vi ønsker å videreføre knutepunktordningen, og ha samme forutsigbarhet som tidligere.
Skuffet på kunstnernes vegne
Norsk Jazzforum er derimot ikke like skeptisk til omleggingen der Knutepunktordningen overføres til festivalordningen under Norsk Kulturråd.
– Vi ønsker en helhetlig festivalordning velkommen. Ved å overføre festivalene til Kulturrådet fordrer det også at Kulturrådet følger opp spydspiss-satsningen og lytter til musikkorganisasjonenes forslag om en tredelt festivalordning som gir flere større forutsigbarhet. Dette fordrer at vi får en ny modell for festivalordningen i Kulturrådet som viderefører de regionale forpliktelsene og har klare retningslinjer, sier daglig leder Gry Bråtømyr i Norsk Jazzform til Jazzinorge.no
Hun stiller seg imidlertid undrende til at det hun kaller departementets «freding» av det klassiske feltet, jf. de to gjenstående knutepunktfestivalene; Festspillene i Bergen, og Festspillene i Nord-Norge.
Når det kommer til det frie feltet, og økningen på 1,5 millioner kroner til musikkensembler er Bråtøy skuffet.
– Vi er glade for at regjeringen presiserer at det er behov for styrking av det frie feltet, men en økning på 1,5 millioner til ensemblestøtten kan ikke kalles en styrking av kunstnerøkonomien. Jeg er dessverre skuffet på kunstnernes vegne, sier Bråtømyr.
Hun etterlyser også en økning for arrangør- og musikerordningene i Norsk kulturråd . Disse står på stedet hvil i statsbudsjettforslaget, og hun skulle gjerne sett at disse ordningene fikk en økning når Kulturdepartementet nå sier de ønsker å styrke nettopp dette feltet.
Bekymret for utenrikssatsingen
Norsk jazzforum har også sett på Utenriksdepartementets kulturdel. Utviklingen der bekymrer. For 2014 var budsjettposten 90,4 millioner. I forslaget for 2016 er den på 66,4 millioner, noe som faktisk er en økning på 2,6 prosent fra budsjettet for 2015, men fortsatt altså mye lavere enn tidligere år.
– Dette bekymrer oss. Regjeringen ønsker å bygge kulturnæring, men kutter i en av de viktigste ordningene for å sørge for at norske musikere bygger et internasjonalt nettverk, og en ordning som sørger for at festivaler kan invitere inn utenlandsk bransje og presse. Kultur er et viktig felt som absolutt hører inn under Utenriksdepartementet. Her trengs det styrking, ikke kutting, mener Bråtømyr.

Kjempesynd
Namsos Rock City er i sin helhet blitt strøket som egen post på budsjettet, og får dermed ingen statlig støtte.
– Det er kjempesynd at politikerne ikke ser mulighetene som ligger der, og verdsetter den jobben som er gjort for å få på plass et konsept som vil være bra for bransjen, sier daglig leder Bård Jørgen Iversen i Rock City til Namdalsavisa.
Han forteller at det i dag avholdes styremøte, og planen er å jobbe knallhardt for å få endret budsjettforslaget. Hva som kommer til å skje fremover utover det vil han ifølge avisen ikke ta stilling til.
Hverken gråt eller jubel
Norges Korforbund har en mer blandet reaksjon. Forbundet synes det er gledelig at satsingen på profesjonelle kor videreføres, men savner et tilsvarende løft for bredden innenfor korfeltet. Etter korets beregninger har kulturbudsjettet generelt blitt doblet de siste årene, mens støtten til landsdekkende musikkorganisasjoner ikke hatt noen realøkning de siste 15 årene.
– Norges Korforbund mener det bør komme en økning på minimum 4,5 millioner kroner til de landsdekkende musikkorganisasjonene. Midlene burde flyttes fra tippemidlene til faste tiltak på statsbudsjettet (post 78). Dette vil skape større forutsigbarhet for musikkorganisasjonene, både i forhold til tilskuddets størrelse og tidspunkt for fordeling, skriver forbundet på kor.no
Fravær av kutt og øvrige endringer er Korforbundet stort sett fornøyd med. Men de uttrykker skuffelse over at forslaget til momskompensasjonen for frivillige ikke er større.
Kjedelig og lite innhold
Noen finner imidlertid årets statsbudsjett fra Kulturdepartementet mest kjedelig. Blant dem er Akershus musikkråd.
– Her var det lite å bry seg om for det lokale musikklivet. Verken mye å hisse seg opp over, eller noe å glede seg over. At det går an å lage et kulturbudsjett med så lite innhold, kommenterer daglig leder i Akershus musikkråd, Jon G. Olsen til egne nettsider.
«Her var det jo tilnærmelsesvis ingen som helst ting for oss i det frivillige lokale musikklivet. Har ikke kulturministeren tenkt å gjøre noe for det lokale musikklivet?
Status quo på alle områder, og det sier det meste at en av de største nyhetene regjeringen selv trekker fram er den store lettelsen det er for de frivillige organisasjonene at det sparer hele 135,- pr år (!!!) siden regjeringen har vært så snill å fjerne årsavgiften i Frivillighetsregisteret.»