Musiker Tonje Unstad etterlyser mer god kritikk av barnemusikk. Det gjør hun med rette. Men den finnes, blant annet hos Periskop.no.
Som redaktør i Periskop, et tverrfaglig tidsskrift om kunst for barn og unge, snakker jeg ofte med kunstnere og musikere som lager kunst for barn, som opplever at det er svært vanskelig å få både forhåndsomtale og kritikk av det de lager. Hvorfor er det sånn?
Min erfaring er at det allerede har skjedd en holdningsendring innen feltet kunst for barn. For de fleste utøvere er det ikke venstrehåndsarbeid eller noe man gjør mellom andre oppdrag. Mitt inntrykk er at den store utfordringen for redaksjonene når de skal velge hva som skal anmeldes, er praktisk: Mange barnekonserter får bare én eller to fremvisninger for et åpent publikum. I pressede kulturredaksjoner er ikke det nok til å forsvare ressursbruken på en anmeldelse.
Men mange av disse konsertene forsvinner ikke – de lever lange liv i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken, hvor de treffer potensielt tusenvis av barn. Skolesekken er et komplisert system, men det er enkelt å ta en telefon til fylkeskommunen (eller musikeren selv), og spørre om dette er noe som skal turnere. Er det dét, har lokalpressen en gyllen mulighet til å skrive om noe som vil være relevant for svært mange av deres lesere.
I Periskop forsøker vi å dekke så mye vi kan av interessante nye produksjoner for barn og unge, også innen musikk. Les blant annet våre anmeldelser av Meg og kammeraten min, NyNorsk Messingkvintett, musikkfestivalen Borealis’ barneprogram, og trioen Du og jeg og vi to – tre – fire, for å nevne noen få. Vi mener at kritikk er nødvendig for at feltet skal kunne utvikle seg – som Unstad også antyder. Men vi, som alle andre medier, har begrensede ressurser, og kan ikke dekke alt. Derfor er vi enige med Unstad i at vi gjerne vil ha mer kvalifisert kritikk av barnemusikk andre steder. Slik vi ser det, er det nyttig for både lesere og utøvere.
Maren Ørstavik er redaktør i Periskop.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at Ballade gjør flere barnemusikkanmeldelser:
Stor variasjon for små publikummere
Fugl, fisk og fyrverkeri
Eit spel på spedbornlydar
Lyden av et barns hverdag
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
