Vi trenger mer god kritikk av barnemusikk

Så har vi vært på festival og bedrevet underholdning. Og ungene lo og sola skinte.

-Hvorfor gir du ut barnemusikk nå, nå som det går så bra? sa en ikke ubetydelig musikkjournalist til meg da jeg ga ut en barneplate i 2011. Jeg forstod ikke helt spørsmålet den gang, men noen år senere har jeg hatt flere muligheter for å gjøre meg noen refleksjoner.

Jeg har en jobb jeg er både stolt av og glad i. Når jeg skriver musikk for et voksent publikum og når jeg skriver for barn, og spesielt når jeg senere kommer ut og møter publikum med det samme materialet. Jeg opplever det ikke så ulikt, det å skrive for ulike aldersgrupper. Vi undres, frydes og beveges uansett alder. 

Å spille for rundt 1200 tilhørere, barn og voksne, på et solfylt torg i Bodø, ga meg en av sommerens fineste opplevelser. Også omtalen av konserten var i ettertid utelukkende positiv, og tok for seg noe av stemningen og hva som ble sagt fra scenen. Men åh, som jeg skulle ønsket at vi som opptrer for unger også kunne bli sett for det arbeidet vi legger ned i produksjonene våre. At kritikere også ønsket si noe om musikken under en barnekonsert. Om musikere på scena, om historikk og gjerne om lydforhold, om scene og andre ting som gjør rammen på en større produksjon. Slike ting som kritikere anser som relevante i omtale av konserter for voksne.

Omtalene fra avisene berørte ikke noe av dette, og jeg synes det er synd at journalistene ikke ser på dette som viktig.

Jeg kom til Nordland Musikkfestuke med nye sanger, og med musikere fra øverste hylle. For jeg ønsker å gi ungene nye opplevelser, ny musikk og i en produksjon som ikke står noe tilbake for de jeg gjør for voksne. Å få lov til å underholde barn, å utvide fantasien deres, å bidra til større refleksjon gjennom musikk og kunstuttrykk, er noe at det jeg liker best i mitt arbeide som låtskriver og artist. Men jeg trenger kritikerne og deres omtaler. Fordi publisitet og omtaler generere nye jobber, men mest av alt fordi jeg da må etterstrebe å levere kvalitet. 

Sju år og hundrevis av barnekonserter etter møtet med denne musikkjournalisten, forundrer jeg meg fortsatt over disse holdningene, men jeg har i større grad sett noe av grunnen for at de oppstår.

Jeg kommer til å fortsette å skrive for unger, så lenge der er barn som undrer seg, som frydes og som opplever musikkglede gjennom det jeg lager. Men jeg etterlyser en holdningsendring, og den må kritikerne være med på.

Tonje Unstad er låtskriver og artist, og har blant annet mottatt to spellemannspriser for utgivelsene sine.